Lionel Hampton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lionel Hampton på besøk i det hvite hus 30. Juni 2001

Lionel Leo «Hamp» Hampton (født 20. april 1908 i Louisville, Kentucky, død 31. august 2002) var en amerikansk jazzmusiker, komponist og bandleder.

Hans karriere startet som trommeslager i Chicago (1916) og Los Angeles (1925), der han på «New Cotton Club» spilte med Louis Armstrong; under opptak med Armstrong gikk Hampton (som en av de første innen jazz) over til vibrafon (1930). I New York City ble han nasjonalt kjent som medlem i Benny Goodman Quartet (1936–40). Hans eget «L.H. Orchestra» (1940–46) huset jazzstorheter som Illinois Jacquet, Cat Anderson, Dexter Gordon, Art Farmer, Clifford Brown, Fats Navarro, Clark Terry, Quincy Jones, Charles Mingus, Wes Montgomery, samt vokalister som Joe Williams, Dinah Washington, Betty Carter og Aretha Franklin. Han skrev over to hundre komposisjoner, den mest kjente er Flying home (1939) som var orkesterets signaturmelodi, Hey bab-ba-rebop og symfoniske verk som King David suite. Universitetet i Idaho etablerte «L.H. School of Music» (1987).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]