Benny Golson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Benny Golson

Benny Golson (født 25. april 1929 i Philadelphia) er en amerikansk jazzmusiker (saksofon) og komponist, kjent fra en rekke innspillinger.

Etter studier ved Howard University (1947–50) ble han med i Tadd Damerons orkester (1953) og Lionel Hamptons orkester (1953).[1] Han komponerte Blue walk (innspilt av James Moody, 1956) og Stablemates (innspilt av Miles Davis, 1956), ble med i Dizzy Gillespie Big Band (1956–58) som spilte inn Golson's I remember Clifford (1957) og Whisper not live fra Birdland (1957). Hans eget band «New York Scene» innbefattet Art Farmer, Jimmy Cleveland, Gigi Gryce, Sahib Shihab, Wynton Kelly, Paul Chambers og Charlie Persip. Han var så i Art Blakeys Jazz Messengers (1958–60) som ga ut det kjente albumet Moanin (1958), derav fire av Golson's komposisjoner som Blues march, Along came Betty, Are you real?. Hans egen «Jazztet» med Art Farmer var ett av datidens hard bop-band (1959–62), samt et opphold i Europa, blant annet ved Moldejazz (1964). Han har siden skrevet filmmusikk til blant andre M*A*S*H og Cosby Show, og forelest ved William Paterson University i New Jersey (1989–91). Han har også etablert saksofonorkesteret Roots (fire utgivelser, 1995-), og gitt ut egne plater som Up jumped Benny (1996), den Grammy-nominerte Tenor legacy (1997) samt One day, forever (2000). Hans Benny Golson Quintet ga ut That's funky (1995).[2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]