Haakon VIIs Frihetskors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Haakon VIIs Frihetskors
Haakon VIIs Frihetskors
Haakon VIIs Frihetskors fra Armémuseum i Stockholm[1]
Basisdata
Type: Medalje
Land: Norge Norge
Innført: 18. mai 1945
Mottakere: Sivile og militære
Tekniske data
Festeanordning: Medaljebånd
Rangering
Rangering: 5
Høyere: Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Lavere: St. Olavsmedaljen med ekegren
Båndstripe

Haakon VIIs Frihetskors er en norsk utmerkelse fra den andre verdenskrig. Medaljen ble innstiftet 18. mai 1945. Den blir utdelt til norske eller utenlandske militære eller sivile for fremragende militær eller sivil innsats under krig, både i strid og i administrativ tjeneste. Haakon VIIs Frihetskors rangerer som nummer to av de norske krigsmedaljene og som nummer fem i rekken av norske utmerkelser.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ved etableringen i mai 1945 ble Haakon VIIs Frihetskors innstiftet i samme kongelige resolusjon som Haakon VIIs Frihetsmedalje.[2] Resolusjonen endret samtidig statuttene for de allerede eksisterende utmerkelsene Krigskorset og Krigsmedaljen. De to nye utmerkelsene ble sett i sammenheng: I den kongelige resolusjon ble «en tjenesteorden med 2 klasser» besluttet opprettet, der Frihetskorset skulle være den øvre klasse og Frihetsmedaljen den nedre. Utformingen av de to utmerkelsene, som først ble fastsatt senere, fikk visse likhetstrekk. Begge har Haakon VIIs monogram kombinert med bokstaven V, seierstegnet, som det sentrale motiv og begge er opphengt i mørk blått bånd. Den kongelige resolusjonen ga likevel ikke noe felles navn på tjenesteordenen, men navnga i stedet de to klassene. Det ble også fastsatt to ulike sett statutter, ett for Haakon VIIs Frihetskors og ett for Haakon VIIs Frihetsmedalje. I statuttene benyttes navnet «Haakon den 7de's Frihetskors» i overskriften, deretter «Frihetskorset» i de enkelte paragrafer. De to statuttene viser ikke til hverandre. Selv om det ved innstiftelsen ble talt om én tjenesteorden i to klasser, er det vanlig å betrakte Haakon VIIs Frihetskors og Haakon VIIs Frihetsmedalje som to selvstendige utmerkelser.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Medaljen består av et hvitemaljert malteserkors og midt i korset på adversen er det et sirkulert felt med monogrammet til Kong Haakon VII over bokstaven «V» (victory = seier) i forgylt sølvrød bunn. På reversen står innskriften «ALT FOR NORGE», kong Haakons valgspråk, på den horisontale korsarmen med «7 JUNI» over og «1945» under, begge deler i mindre skrift. Datoen 7. juni 1945 er dagen kong Haakon kom tilbake til Norge etter den andre verdenskrig. Medaljen bæres på venstre side av brystet i et blått bånd med en hvit vertikal stripe et stykke inn fra hver kant. Medaljen er produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo.

Båndstripen er blå, med to hvite striper et stykke inn fra hver kant og har Haakon VIIs forgylte monogram påsatt i midten.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Haakon VIIs Frihetskors tildeles etter beslutning i kongen i statsråd. Innstilling skjer ved Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet eller Justisdepartementet. Tildeling fant sted de første årene etter andre verdenskrigs slutt og til de første årene på 1950-tallet. Haakon VIIs Frihetskors ble også tildelt utlendinger for innsats for Norges sak under krigen, enten denne var militær, sivil, diplomatisk og konsulær eller humanitær.

Tildeling av Haakon VIIs Frihetskors ble i 1979 gjenopptatt, sammen med andre norske krigsmedaljer. Bakgrunnen var kritikk mot at norske sjøfolk, som seilte i handelsflåten under andre verdenskrig, ikke hadde fått den heder de fortjente. Sakene ble vurdert av Krigsdekorasjonsrådet og endte med nye tildelinger av krigsmedaljer. Særlig Krigsmedaljen og Deltagermedaljen ble tildelt i stort antall. Det ble i 1988 også foretatt et fåtall tildelinger av Haakon VIIs Frihetskors til krigsseilere.[3]

Statutter[rediger | rediger kilde]

§1 – Haakon 7de's Frihetskors kan utdeles til norske eller utenlandske militære og sivile som har innlagt seg særlige fortjenester av Norges sak ved fremragende militær eller sivil virksomhet under krig.

§2 – Frihetskorsets utseende vil bli fastsatt senere.

§3 – Frihetskorset bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedenfor korset bære båndspenne.

§4 – Frihetskorset utdeles av H.M. Kongen i statsråd etter innstilling:

For militære av Forsvarsdepartementet etter forslag fra de militære myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.
For sivile av Justisdepartementet etter forslag fra norske myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.

Alle innstillinger til dekorering skal foredras i statsråd av Statsministeren.

§5 – I forslag om dekorasjon skal gis en fremstilling av de handlinger eller den virksomhet som ligger til grunn for forslaget.

§6 – Med Frihetskorset skal følge et diplom.

§7 – Dekorasjonen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake ved vedkommendes død. Frihetskorset kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DigitaltMuseum: Medalj». DigitaltMuseum. Besøkt 21. februar 2012. 
  2. ^ Norsk lovtidend 1940-1945: 1. og 2. avdeling «Londonutgaven», Oslo, 1946, s. 545–547. Dokumentene gjengis også i Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 13–14.
  3. ^ For historien bak en av disse tildelingene se Arne Hartmark: Atlanterhavsslaget og de norske korvettene, Oslo: Norsk maritimt forlag, 1990, s. 106–107.

Litteratur[rediger | rediger kilde]