Carey (sang)
«Carey» er en sang, skrevet av Joni Mitchell. Den var hentet fra hennes album Blue (1971). Mitchell var også produsent. Sangen var inspirert av hennes tid i et huleboende hippiesamfunn i landsbyen Matala, på den greske øya Kreta.
Selvbiografiske elementer[rediger | rediger kilde]
Den ryktes noen ganger om å handle om hennes sanger/låtskriverkollega James Taylor, som spiller gitar på noen spor på Blue (skjønt ikke på «Carey») og som Mitchell hadde en kort affære med. Mitchell har imidlertid forklart offentlig at denne Carey var en minneverdig figur med navn Carey Raditz (eller «Carrot» Raditz), en spaserstokkbærende kokk med strålende rødt hår som hun traff i Matala under sin europeiske odyssé i 1970. Andre referanser til landsbyen of den al frisco-hippilivsstilen finnes i overflod i sangteksten, mest notabelt til Matalas nå opphørte Dolphin Café (kalt The Marmaid Café i sangteksten).
Mitchell introduserer jevnlig livefremførelser av «Carey» gjennom å berette anekdoter om Raditz og deres eventyr på Kreta.[1]
Mitchells reiser i Europa, som også inkluderte Frankrike og Spania, hadde til hensikt være en «time out» fra hennes økende berømmelse og lykke i musikkbransjen. Mens hun var på veien, lærte hun å spille appalachian dulcimer, som kom til å bli et trekk ved hennes musikalske ytelse i de følgende årene. Hennes ferdigheter på dulcimeren ble først vist på «Blue» og særskilt på originalinnspillingen av «Carey», som Stephen Stills (fra gruppen Crosby, Stills & Nash) spiller bass og akustisk gitar på.
«Carey» ble utgitt på singlen Reprise K 14099, debuterte som nummer 93 på Billboard Hot 100-singlelisten 4. september 1971 og lå der i kun én uke. Ikke desto mindre fortsetter den å være én av Mitchells mest varige og elskede sanger.
Albumer[rediger | rediger kilde]
«Carey» finnes på to Greatest Hits- albumer med Joni Mitchell: Hits (1996) og Dreamland: The Very Best of Joni Mitchell (2004').
Cyndi Lauper, Goldie Hawn, Universal Honey, Sara Gazarek samt Kiki Dee har spilt inn coverversjoner av den på plate. Laupers oppdaterte tolkning ble betraktet av mange kritikere som høydepunktet på en TV-overført tributtkonsert til Joni Mitchell på Hammerstein Ballroom, New York City, 6. april 2000.
Mutchell selv fremfører en forskjellig tolkning av «Carey» på sitt livealbum Miles of Aisles (1994), backet av jazzbandet Tom Scott & The LA Express og spilt inn i Universal Amfitheater i Los Angeles. Denne reggae/skaversjonen har blitt kritisert som «lettvekt».[2] Rolling Stone gikk så langt som å si at sangen var «myrdet».[3]
Norsk versjon[rediger | rediger kilde]
Arne Riis har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er også «Carey». Ingjerd Helén har spilt inn sangen. Den ble utgitt på singlen Columbia GN 1872 i 1973.[4]