Ska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svart og hvitt er skaens farger.

Ska er en musikkstil som startet på Jamaica tidlig på 1960-tallet. Den var påvirket av mento (en lokal form for calypso) og rhythm ’n’ blues. Ska er kjennetegnet ved en utpreget rytmikk, ofte med fremtredende offbeat, og har gitt opphav til blant annet reggae, dub og dancehall. Ska har også påvirket mange andre musikksjangre, ikke minst punk.

Ska er både dansemusikk og sosial protest. Tekstene ironiserer ofte rundt klasseskiller, rasediskriminering og kjønnsstereotypier.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jamaicansk ska[rediger | rediger kilde]

Blant de originale jamaicanske ska-artistene var Desmond Dekker & The Aces, Prince Buster, The Skatalites, Toots & the Maytalsog Peter Tosh, samt Bob Marley etter at han kom tilbake til Jamaica etter et USA-opphold i 1967. I løpet av 1960-tallet ga ska opphav til rocksteady, en langsommere musikkform, som på sin side ble videreutviklet til den enda langsommere reggae.

Musikken var særlig populær i den jamaicanske subkulturen Rude boys, som oppstod blant arbeidsløse ungdommer. De imiterte overklassen ved å kle seg i hvite skjorter, svarte dresser, slips og hatter. Sammen med ska og rocksteady spredte Rude boy-kulturen seg til Storbritannia, hvor den ble blandet med skinhead-bevegelsen.

Mange ska-låter er viet «Rudy» – prototypen av en rude boy. Eksempler er «A Message to You, Rudy» av The Specials og «Rudie Can't fail» av The Clash.

Two tone-ska[rediger | rediger kilde]

Ska opplevde en oppblomstring på 1970- og 80-tallet, da det skjedde en gjensidig befruktning med punk og new wave i Storbritannia. Resultatet ble en enda raskere og røffere ska, en mer samfunnsengasjert punk, og for det tredje en ny stil, skapunken. 80-talls-skaen, også kalt 2Tone-ska, er eksemplifisert ved Bad Manners, The Selecter og The Specials. Madness regnes også ofte til denne kategorien, selv om deres nutty sound også hentet inspirasjon fra mange andre steder.

Navnet 2Tone-ska er avledet av skaens farger, svart og hvit. Dette henspiller både til Rude boys svart-hvite kleskode og til solidariteten mellom svarte og hvite. Det siste ga blant annet utslag i at mange ska-band var multietniske, men også i tekstene (jf. Madness' anti-apartheid-låt «Ghost Train»). I Storbritannia var ska fremfor alt populær blant tradisjonelle eller antirasistiske skinheads.

The Clash og No Doubt hører til punk-artistene som har vært sterkt påvirket av ska. I Norge har The Aller Værste! og The Monroes vært de mest fremtredende representantene for ska-(inspirert) musikk på denne tiden.

Ska i dag[rediger | rediger kilde]

En tredje ska-bølge oppstod midt på 1990-tallet og pågår fortsatt i dag. Denne er kjennetegnet av en internasjonalisering, ved at det ble dannet ska-band i mange ikke-engelsktalende land.

I Norge regnes blant annet Hopalong Knut, Lame Ducks, No Torso, Ska Patrol, Skanksters og SKA-frika til denne bølgen.