James Taylor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Taylor

James Taylor (født 12. mars 1948) er en amerikansk sanger/låtskriver og gitarist som er medlem av Rockens æresgalleri.

Taylor ble født i Boston i Massachusetts, og vokste opp i Chapel Hill i North Carolina, hvor hans far var dekan på det medisinske fakultetet ved University of North Carolina at Chapel Hill.

Taylors karriere begynte på midten av 1960-tallet, men han fant sitt publikum tidlig på 70-tallet da han sang myke, akustiske sanger. Han var del av en bølge av myke sangere og låtskrivere på den tiden som inkluderte Carole King, Joni Mitchell, John Denver, Jackson Browne og Carly Simon.

Hans Greatest Hits-album fra 1976 solgte til diamantplate og har senere passert 11 millioner eksemplarer.

Taylors fire søsken, Alex, Livingston, Hugh og Kate, har også gitt ut plater. Livingston er fortsatt aktiv musiker; Kate var aktiv på 70-tallet, men spilte ikke inn en ny plate før i 2003; Alex døde i 1993. Taylors barn med Carly Simon, Ben og Sally, har også begynt som musikere.

I 2006 ble han tildelt MusiCares Person of the Year.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Taylor lærte først å spille cello som barn i Chapel Hill, men byttet til gitar i 1960. Hans stil på dette instrumentet utviklet seg fra å høre på salmer, lovsanger og Woody Guthrie, og ville senere bli et lett gjenkjennelig hovedelement i hans lydbilde. Mens han gikk på Milton Academy, en eksklusiv kostskole i Massachusetts, møtte han Danny Kortchmar i Martha's Vineyard og de to begynte å spille folkemusikk sammen. Etter å ha hoppet av skolen startet han et band med sin bror Alex, men ble etterhvert innlagt på et mentalsykehus på grunn av depresjon. Taylor mener at dette reddet hans liv. Han tok artium mens han var på sykehuset, og da han forlot sykehuset startet han et band kalt Flying Machine sammen med Kortchmar and Joel O'Brien. Bandet hadde platekontrakt med Rainy Day Records og gav ut én single; Brighten Your Night with My Day. Singelen ble imidlertid ingen suksess.

Mens han bodde i New York, ble Taylor avhengig av heroin. En kveld etter å ha mottatt en desperat telefon, kjørte faren hans (dr. Isaac Taylor) til New York og «reddet» ham. Senere skrev Taylor en sang kalt «Jump Up Behind Me» der han takket faren for hans hjelp i de vanskelige tidene. Sangen reflekterer også Taylors minner fra den lange kjøreturen fra New York til hans hjem i Chapel Hill, North Carolina.

I 1968 flyttet Taylor til London. Han hadde fått platekontrakt med Apple Records (plateselskapet til The Beatles), etter å ha sendt en demotape til Peter Asher og gav ut sitt debutalbum, James Taylor. Albumet solgte ikke spesielt bra, og Taylors avhengighet ble verre. Han flyttet tilbake til USA og sjekket inn på Austin Riggs Hospital i Massachusetts for å forsøke å bli kvitt narkotikaproblemene. I løpet av 1969 var han blitt frisk nok til å opptre live og han spilte seks dager i uken på Troubadour Club i Los Angeles. 20. juli samme år opptrådte han på Newport Folk Festival. Kort tid senere brakk han begge hendene i en motorsykkelulykke i Martha's Vineyard og var tvunget til å slutte å spille i flere måneder.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]