Cajun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cajuns flagg
Områder i Louisiana hvor det bor cajuner

Cajuner (fransk: Cadiens) er en etnisk gruppe som lever i delstaten Louisiana i USA. De er opprinnelig fransktalende, mens det i nyere tid foregår et språkbytte til engelsk. Denne folkegruppen har hatt en stor innflytelse på Louisianas kultur. Idag finnes det totalt 597 729 cajuner, hvorav 432 549 i Louisiana, 56 000 i det østre Texas og rundt 91 000 i det øvrige USA.

Selv om en rekke av medlemmene i denne folkgruppen har forskjellige aner, regnes gruppens røtter å stamme fra Acadia i det østre Canada, hvor franske kolonister ble fordrevet av engelskmennene i 1755. De slo seg ned i Louisiana som var fransk fram til Louisiana-kjøpet i 1803. Gruppen ble snart blandet opp med spansk og anglosaksisk bakgrunn.

Til tross for at engelsk ble det dominerende språket i USA, klarte denne gruppen å holde seg fransktalende svært lenge og kulturen levde ganske uberørt helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Særlig ble det et press på denne folkegruppen etter at det ble funnet olje i området i 1930-årene og det ble et press gjennom skoleverket at barna skulle ha engelsk som hovedspråk.

Gruppen ble opprinnelig acadiennes, som etter hvert ble anglifisert og forvansket til cajun. Med årene utviklet det seg en særegen cajunkultur, som i stor grad forble uberørt av den vanlige amerikaniseringen, selv om også andre kulturelle strømninger i USA har utøvd noe innflytelse. Blant annet de frigitte slavene som etter borgerkrigen slo seg ned i området, tok opp i seg mye av denne kulturen. Cajunkulturen kom særlig til uttrykk gjennom musikken, maten og språket.

Utover på 1970-tallet ble det mer oppmerksomhet på verdien av å ivareta også cajunkulturen som en kulturell verdi og en rekke tiltak blir iverksatt for å dokumentere og ivareta dette, blant annet gjennom det offentlige Council for the Development of French in Louisiana («Rådet for utviklingen av fransk i Lousiana»)

Cajunspråket[rediger | rediger kilde]

Cajunspråket var sterkt preget av en gammel vestfransk dialekt som stammer fra områdene ved Anjou og Poitou. Etter hvert har denne fransken (som i Canada) tatt opp i seg en rekke engelske former, særlig nye ord og begreper, men også bøyningsformer. Dette språket må ikke forveksles med kreolspråk som har en annen opprinnelse.

Ved folketellingen i 2000 kom det fram at rundt 194 000 innbyggere i Louisiana har fransk som hovedspråk.

Cajunmusikken[rediger | rediger kilde]

Cajun-akkordion

Cajunmusikken er en av de eldste folkemusikksjangrene i USA. Den er enkelt, melodiøs og tydelig rytmisk. Den går ofte i two step, vals eller polka. Instrumenteringen består som oftest av fele, et spesielt cajun-akkordion , gitar, kontrabass og det såkalte 'tit fer («lille jernet»), triangelet.

De hovedsakelige franske tekstene handler mest om cajun-folkenes historie, om kjærlighet, jakt, fest og drikke. Musikkformen har eksistert side om side med annen tradisjonell musikk og har tatt i bruk både andre klassiske og mer moderne instrumenter og tekstene foreligger ofte også i engelsk oversettelse.

Tidlig på 1900-tallet utviklet deler av denne musikkformen seg under påvirkning av og tok opp i seg elementer fra kreolsk og afroamerikansk musikk. Dette ble etter hvert et eget musikkuttrykk kalt zydeco.

Cajunmaten[rediger | rediger kilde]

Cajun oppdekning

Cajunmaten er særlig kjent for sin enkle og landlige mat som tar utgangspunkt i de råvarene som var tilgjengelig. Vanlig servering er med tre gryter: en til hovedrett, en med ris og en med tilgjengelige grønnsaker. I motsetning til det kreolske kjøkkenet, som utviklet seg på de store plantasjene eid av folk fra fransk bakgrunn, stammer cajun-kjøkkenet fra småkårsfolk.

Eksempler på kjente matretter er Jambalaya og Gumbo, og sterke sauser som Tabascosaus og andre sauser basert på chilipepper.