Byen som kunne ofres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Byen som kunne ofres
Generell informasjon
GenreDokumentarfilm
Utgivelsesår2010
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Annen informasjon
Premiere(r)2010
TV-kanalNRK
Eksterne lenker
IMDb

Byen som kunne ofres (serbokroatisk: Grad koji se mogao žrtvovati; Izdani grad) er en norsk dokumentarfilm fra 2010 om Bosnia-krigen og folkemordet i Srebrenica, regissert av Ola Flyum og David Hebditch og produsert av Fenris Film. Filmen er på 58 minutter og ble vist på NRK Brennpunkt 26. april 2011. Dokumentaren Sporene fra Sarajevo, av samme team, ble vist dagen etter.

Dokumentaren ble annonsert slik av Flyum i Dagsavisen 26. april 2011:

«Mange tenker på Srebrenica som et nytt Holocaust i Europa, der 8.000 ble henrettet. I realiteten var dette en del av omfattende krigshandlinger. Vi viser hvordan Mladic handler som general som skal ta kontroll over et område. Byen er forlatt, omkring 15.000 menn er stukket av, på vei gjennom serbisk område til muslimske linjer. Ingen vet hvor mange av dem som er bevæpnet. For oss framstår dette som en ekstremt kaotisk situasjon, ikke som en planlagt etnisk rensing».[1]

Programmet ble møtt med kritikk fra journalisthold,[2][3] Den norske Helsingforskomité og Bosnia-Hercegovinas daværende utenriksminister Sven Alkalaj.[4][5][6] Kritikerne mente at innslaget inneholdt historieforfalskning, indirekte støtte til serbisk krigspropaganda,[7]:3,16 og uvitenhet om konklusjonene til domstolen ICTY i Haag.[8][9] Flyum kalte kritikken «enøyd», og påpekte at dokumentaren ikke benektet at folkemordet fant sted. Han etterlyste en «mer nyansert og avansert historisk debatt» om tilstedeværelsen av bosniske militære i Srebrenica før massakren, og hvilke krigshandlinger øverstkommanderende Naser Orić hadde foretatt seg i serbiske nabolandsbyer.[10] Han skrev videre at han var mindre opptatt av diskusjonen rundt antall døde, og mer fokusert på massakren som en spontan serbisk hevnaksjon mot Orić, snarere enn et planlagt folkemord. I tillegg vurderte han Srebrenica som et «potensielt bytteobjekt», og la store deler av skylden på den bosniske presidenten Alija Izetbegović og Bill Clinton.[11]

En av hovedkildene til Byen som kunne ofres var bosnieren Mirsad Fazlic, som Flyum hadde jobbet med i fire år før sendingen ble kringkastet. Han tok i ettertid sterk avstand fra dokumentaren,[12] og mente at den «[gikk] langt i å bortforklare hendelsene i Srebrenica sommeren 1995». Fazlic sa at han følte seg «lurt [og] manipulert av filmskaperne», og at dokumentaren hadde «ingenting av nyhetsverdi», men derimot var egnet til å skape splid i det bosniske miljøet.[13]

Den norske Helsingforskomité klaget filmen inn for Pressens faglige utvalg (PFU).[7] NRK og Fenris Film fikk omfattende kritikk etter at PFU behandlet saken på sitt møte på Lillehammer den 20. oktober 2011 og fant at filmen brøt punkt 3.2 om kildebruk i Vær Varsom-plakaten.[14] PFU-utvalget, som besto av Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Alf Bjarne Johnsen, Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen og Georg Apenes kom frem til følgende konklusjon:

«Etter utvalgets mening underslår, overser eller utelater filmen noen basale kjensgjerninger som hører med i enhver fortelling om krigen i Bosnia. Særlig finner utvalget det presseetisk uakseptabelt at programmet ikke nevner dommene ved krigsforbryterdomstolene i Haag, ICJ og ICTY. Rettsprosessene har etter gjennomgang av et omfattende bevismateriale slått fast at det eksisterte en plan om å rense landet for ikke-serbere, en plan som, som ifølge domstolene kulminerte med massakrene i Srebrenica, et av de kanskje best dokumentere folkemord i historien, med mer enn 8000 drepte. Flere kontroversielle kilder står fram i programmet uten at deres påstander veies opp mot konklusjoner fra rettsprosessene som disse kildene i praksis argumenterer imot.»[15]

Da dokumentaren ble vist i Sverige under tittelen Srebrenica: Staden som offrades 28. august 2011 fikk den også der mye kritikk,[16] og ble dømt av Granskningsnämnden för radio och TV for «partiskhet». Som respons på filmens kringkasting i Sverige ble det av et «oberoende nätverk av akademiker, journalister, analytiker och studenter» opprettet et nettsted kalt Sanningen bakom filmen Staden som offrades med kritiske artikler om filmen for «att förhindra historierevisionism och alternativ historieskrivning som utgår från serbisk krigspropaganda.»[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dokumentar om Balkan-krigen» Arkivert 29. april 2011 hos Wayback Machine., Dagsavisen, 26. april 2011.
  2. ^ Nilsen, Kjell Arild (4. mai 2011). «På villspor om Srebrenica». journalisten.no. Besøkt 15. mai 2020. 
  3. ^ Borchgrevink, Aage (5. mai 2011). «Folkeopplyser på villspor». Aftenposten. Besøkt 15. mai 2020. 
  4. ^ Alkalaj, Sven (12. mai 2011). «Et forsøk på å frikjenne Serbia». Aftenposten. Besøkt 15. mai 2020. 
  5. ^ Nipen, Kjersti (13. mai 2011). «Utenriksminister fordømmer NRK-dokumentar». Aftenposten. Besøkt 15. mai 2020. 
  6. ^ Andersen, Espen (25. mai 2011). «Fordømmer Brennpunkt-dokumentar». NRK. Besøkt 15. mai 2020. 
  7. ^ a b Engesland, Bjørn (3. mai 2011). «Klage på Brennpunkt-dokumentaren Byen som kunne ofres, vist av NRK tirsdag 26. april 2011» (PDF) (pressemelding). Den norske Helsingforskomité. 
  8. ^ Borchgrevink, Aage (29. april 2011). «NRK som historieforfalsker». Aftenposten. Besøkt 15. mai 2020. 
  9. ^ Castello, Claudio (28. april 2020). «– Historieforfalskning fra Brennpunkt». Utrop. Besøkt 15. mai 2020. 
  10. ^ Haug, Vibeke; Flyum, Ola (6. mai 2011). «Enøyd kritikk av Brennpunkt». NRK. Besøkt 15. mai 2020. 
  11. ^ Haug, Vibeke; Flyum, Ola (4. mai 2011). «Fortidde sider ved massakren». NRK. Besøkt 15. mai 2020. 
  12. ^ «Bosnisk programledare anklagar SVT för serbisk propaganda». Sanningen bakom filmen - Staden som offrades (svensk). 18. september 2011. Arkivert fra originalen 13. juli 2020. Besøkt 13. juli 2020. 
  13. ^ Castello, Claudio (3. mai 2011). «Tar avstand fra Brennpunkt». Utrop. Besøkt 15. mai 2020. 
  14. ^ «NRK fikk omfattende kritikk av PFU», journalisten.no, 20. oktober 2011.
  15. ^ Sak 107/11. Den norske Helsingforskomité mot NRK Brennpunkt Arkivert 20. januar 2012 hos Wayback Machine., Norsk Presseforbund, 20. oktober 2011. (lenke til engelsk oversettelse)
  16. ^ «SVT får hård kritik av krigsförbrytartribunalen». Dagens Nyheter (svensk). 29. november 2011. Besøkt 13. juli 2020. 
  17. ^ «Bakgrund och syfte». Sanningen bakom filmen - Staden som offrades (svensk). 25. september 2011. Arkivert fra originalen 13. juli 2020. Besøkt 13. juli 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Byen_som_kunne_ofres&oldid=23954870»