Bragernes prosti
Bragernes prosti (Bragernæs Provsti, norrønt: Brakanes prófastdœmi, var et av de historiske prostier i Norge, etablert som bindeleddet prosti mellom bispedømme og kirkesogn på 1200-tallet. Prostiet var underlagt Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi).
Det var også benevnt Vestra lutum Osloár prófastdœmi, og omfattet et stort geografisk område beliggende i Buskerud, Akershus og Oslo. Prostiet ble senere delt flere ganger, siste gang i 1819, og det gjenværende prostiet ble gitt navnet Drammen prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Det historiske Bragernes prosti, Vestra lutum Osloár prófastdœmi, antas å gå tilbake til den katolske kirke i middelalderen, og omfattet et stort geografisk område på Østlandet. I alle fall fra reformasjonen lå det administrativt under biskopen i Oslo stift.
Biskop Eysteins jordebok[rediger | rediger kilde]
Den mest detaljerte beskrivelsen fra katolsk tid er gitt i Biskop Eysteins jordebok fra omkring år 1400, da prostiet omfattet følgende kirker:[1]
- Hœms kirkja
- Hofs kirkja
- Haugs kirkja
- Fiskeims kirkja
- Bergs kirkja[2]
- Frauna kirkja
- Hvals kirkja[3]
- Husabjár kirkja[4]
- Trandabjár kirkja
- Eggja kirkja[5]
- Syllingadals kirkja
- Skoga kirkja
- Sandinar kirkja
- Straums kirkja
- Hofs kirkja á Huðrinum
- Røykinar kirkja
- Aska kirkja
- Tuneims kirkja
- Haslœims kirkja
- Akers kirkja
- Margaretto dals kirkja
- Hofuinar spitall
Jens Nilssøns Visitasbøger[rediger | rediger kilde]
I Jens Nilssøns Visitasbøger fra 1591 omfatter Bragernes prosteri følgende prestegjeld:
- Sigdal og Modum prestegjeld hørte opprinnelig til Hamar stift, mens Eker, Lier, Røken og Hurum prestegjeld hørte til Oslo stift, men etter reformasjonen ble alle lagt til Oslo stift. Samtlige prestegjeld i Buskerud fogderi lå heretter under Bragernes prosti. Inntil 1739 da Eker, Modum og Sigdal ble lagt til Kongsberg prosti.
- Sandsvær hørte inntil 1691 til Tønsberg prosti, men ble dette året lagt til Bragernes prosti. Numedal lå under Brunla prosti inntil 1759. Dette året ble Kongsberg prosti opprettet og Numedal og Sandsvær ble lagt under dette, sammen med Eker, Modum og Sigdal fra Bragernes prosti.
Ved kgl.res. av 18. desember 1739 ble det vidløftige prostiet delt i to, Bragernes prosti og Kongsberg prosti. Delingen medførte at de vestlige deler langs Oslofjorden forble i Bragernes prosti, mens de indre bygdelagene langs Drammenselven og i Hallingdal ble overført til det nye Kongsberg prosti, som også omfattet Kongsberg by.[7]
Ved kgl.res av 4. mai 1819 ble det en ny deling, ved at Ager ble lagt til Christiania stiftprosti, og det gjenværende prostiet ble gitt navnet Drammen prosti.
Prestegjeld[rediger | rediger kilde]
På sitt største omfattet prostiet følgende prestegjeld[8]:
(Fra 1739 overført til Kongsberg prosti:)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biskop Eysteins Jordebog. Oslo: Børsum. 1958. s. 140-181.
- ^ (no) «Berg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Hval kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Huseby kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Egge kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Vibe, Johan (1895). Norges land og folk. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 45,217.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 739-40.
- ^ «Bragernes prosti, Arkivportalen.no». Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 20. oktober 2021.