Bertha av Holland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bertha av Holland

Bertha av Holland (født ca.1055, død ca.1094) var kong Filip I av Frankrikes første kone og dronning.

Bertha av Holland var datter av grev Floris I av Holland og Gertrud av Sachsen, og Bernhard II av Sachsen og Eilika av Schweinfurts datterdatter. Etter at Floris I døde i 1061, giftet hennes mor seg på ny med Robrecht av Flandern, som også var kjent som «friseren Robrecht». Han sluttet i 1072 en fredsavtale med kong Filip av Frankrike, og en av betingelsene i denne var at Bertha skulle gifte seg med Filip. Dermed ble en politisk allianse mot det sterke Normandie som ble styrt av Vilhelm Erobreren bygget.

Det tok ni år før hun fødte deres sønn og arving, Louis. Det sies at hun fikk sin fruktbarhet tilbake takket være eremitten Arnouls bønner. Arnoul var også den som bestemte barnets navn. Sammen fikk Filip og Bertha fem barn:

  1. Constance (10781125), gift med Bohemond I av Antiokia. Han var en av lederne for det første korstoget.
  2. Ludvig VI av Frankrike (10811137)
  3. Henri (1083 – død som barn)
  4. Charles (1085 – død som barn)
  5. Eudes (10871096)

I 1092 bortviste Filip Bertha, som grunn anførte han at hun var for tykk og William av Malmesbury skrev om dette: quad illa praepinguis corpulentiae esset, a lecto removit. Filip hadde i virkeligheten forelsket seg i Bertrada av Montfort, enkegrevinne etter Fulco IV av Anjou. Bertha ble forvist til festningen i Montreuil-sur-Mer, og døde der to år senere.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Duby, Georges. The Knight, the Lady, and the Priest: the making of modern marriage in medieval France, 1983.
  • Encyclopaedia Britannica: A New Survey of Universal Knowledge, 1942, s.v. «Philip I».


Forgjenger:
 Anna av Kiev 
Dronning av Frankrike
Etterfølger:
 Bertrada av Montfort