Bärbel Bohley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bärbel Bohley (født 24. mai 1945 i Berlin, død 11. september 2010) var en tysk maler og tidligere borgerrettsforkjemper i DDR.

I 1982 grunnla hun den uavhengige gruppen Frauen für den Frieden, og ble derfor et år senere ekskludert fra distriktsledelsen i billedkunstnerforbundet og fengslet på grunn av «landsforræderisk nyhetsformidling». Stasi anklaget henne bl.a. for å ha hatt kontakt med det vesttyske partiet De grønne. Hun fikk også utreiseforbud og yrkesforbud.

Fra midten av 1980-tallet engasjerte Bohley seg sterkt for grunnleggende menneskerettigheter som meningsfrihet og forsamlingsfrihet, og deltok i grunnleggelsen av Initiative Frieden und Menschenrechte. I 1988 ble hun arrestert av Stasi og mot sin vilje utvist til Vest-Tyskland. Etter seks måneder i Storbritannia kom hun tilbake til DDR, og tok i 1989 initiativ til borgerrettsbevegelsen Neues Forum. Hun var første undertegner av oppropet «Die Zeit ist reif», som krevde grunnleggende endringer i DDR.

I 1990 okkuperte hun sammen med andre aktivister det tidligere Stasi-hovedkvarteret, og forlangte å få se mappen sin. Etter å få fått utlevert mappen anklaget hun lederen for PDS-gruppen i Forbundsdagen, Gregor Gysi, for å ha vært Stasi-angiver. Gysi hadde vært hennes advokat i DDR mens hun var fengslet. I 2004 var Bohley toppkandidat for Neues Forum ved Europavalget, og i 2002 støttet hun det liberale FDP.

Bärbel Bohley har for sitt arbeid for den fredelige revolusjonen i DDR mottatt Tysklands fortjenstkors (1994) og den tyske nasjonalprisen (2000). Fra 1996 har hun også engasjert seg i konfliktene i det tidligere Jugoslavia, og ledet et gjenoppbygningsprogram i Sarajevo og organiserte flyktningers retur til hjemmene på vegne av den internasjonale høye representanten for Bosnia og Hercegovina. Hun grunnla også hjelpeorganisasjonen Seestern, som hjelper barn fra bosniske flyktningefamilier med støtte fra det tyske utenriksdepartementet og bistandsdepartementet

Bärbel Bohley bodde i nærheten av Split i Kroatia, og var gift med den bosnisk-hercegovinske læreren Dragan Lukic.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Bärbel Bohley, Gerald Praschl, Rüdiger Rosenthal: Mut-Frauen in der DDR, Verlag Herbig, München 2005, ISBN 3-7766-2434-5
  • Bärbel Bohley, Erhart Neubert, Jens Reich: Wir mischen uns ein, Herder Verlag, Freiburg, 1998, ISBN 3-451-04619-9
  • Bärbel Bohley: Die Dächer sind das Wichtigste, med forord av Helmut Kohl, Ullstein Verlag, 1997, ISBN 3-548-33223-4
  • Bärbel Bohley: 40 Jahre DDR und die Bürger melden sich zu Wort. Büchergilde Gutenberg, Frankfurt am Main 1989, ISBN 3-7632-8973-9

Sitater[rediger | rediger kilde]

  • «Wir wollten Gerechtigkeit und bekamen den Rechtsstaat» – Bärbel Bohley om borgerrettsforkjempernes skuffelse over det utilstrekkelige juridiske oppgjøret med DDR-uretten etter gjenforeningen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]