Amyntas III av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amyntas III
Konge av Makedonia
Amyntas III av Makedonia
Navn: Ἀμύντας Γ΄
Regjeringstid: 393 f.Kr. og
392-370 f.Kr.
Født: Ukjent
Død: 370 f.Kr., Makedonia
Foreldre: Arrhidaios
Ektefelle: Eurydike
Barn: 1) Aleksander II
2) Perdikkas III
3) Filip II av Makedonia
4) Eurynoe

Amyntas III (gresk: Ἀμύντας Γ΄, død 370 f.Kr.), sønn av Arrhidaios, oldebarn av Aleksander I, og selv far til Filip II, og bestefar til Aleksander den store, var konge av Makedonia i 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 og fram til 370 f.Kr.

Liv[rediger | rediger kilde]

Amyntas kom på den makedonske tronen etter ti år med forvirring, kaos og uro som fulgte i tiden etter at Arkelaos I ble drept på en jakttur. Til tross for at Amyntas kom på tronen, hadde han fortsatt mange fiender internt. I 393 ble han fordrevet av Argaios II, en sønn av Pausanias, som hadde fått militær hjelp fra illyriske krigere. Amyntas kom seg ned til Thessalia og samlet seg en hær, og allerede året etter angrep han og fordrev troneraneren Argaios fra Makedonia. Det er antatt at det var Medios, overhode av kongeslekten aleuadene i Larisa, som skaffet ham hjelp i å gjenvinne tronen. Den gjensidige forholdet mellom kongeslektene argeadedynastiet, som Amyntas tilhørte, og aleuadedynastiet synes etablert på denne tiden.

For å beskytte seg mot nye trusler fra illyrerne og andre barbarangrep nordfra, etablerte Amyntas en allianse med den khalkidikske forbund ledet av byen Olynthos. I bytte for denne støtten ga Amyntas dem rettigheter til makedonsk tømmer som ble sendt til Athen som hadde stort behov for bygge ut sin militære flåte. Med penger som strømmet til Olynthos fra tømmereksporten, vokste hans makt. Som svar på denne, søkte Amyntas også andre allierte. Han etablerte kontakt med Kotys, konge av odryserne, en trakisk stamme lenger øst. Kotys hadde allerede giftet sin datter til den athenske general Ifikrates, og da Amyntas ikke kunne gifte seg inn i Kotys' familie, adopterte han Ifikrates som sin sønn.

Etter kongefreden i 387 f.Kr. var bystaten Sparta ivrig etter å gjenoppta sin tilstedeværelse i nordlige Hellas. I 385 f.Kr. angrep Bardyllis og illyrerne gresk Epirus, noe som Dionysios II av Syrakus hadde tatt initiativet til og ga sin militære støtte,[1] i et forsøk å gjeninnsette molossernes konge Alketas I av Epirus på tronen.

Da Amyntas søkte støtte fra Sparta mot den voksende trusselen fra Olynthos fikk han positivt svar. At Olynthos var støttet av Athen og Theben, rivaler av Sparta over kontrollen over Hellas, ga dem ytterligere drivkraft til å bryte opp den voksende makten i nord. Amyntas kunne derfor inngå en avtale med spartanerne som støttet ham i å beseire eller redusere Olynthos i 379 f.Kr. Han inngikk også i et forbund med Jason av Ferai, og kultiverte sitt vennskap med Athen. I 371 f.Kr. ved en panhellenistisk kongress for de spartanske allierte, ga han sin stemme for å støtte Athens' krav og gikk sammen med andre grekere i stemme for å gi hjelp til athenerne i å gjenvinne sin besittelse over Amfipolis i nordlige Hellas.[2][3]

Med Olynthos beseiret var Amyntas i stand til å inngå en avtale med Athen og beholde inntektene fra salget av tømmeret selv. Han fløtet tømmeret til Athens havneby Pireus.

Familie[rediger | rediger kilde]

Med sin hustru Eurydike fikk han tre sønner, Aleksander II, av Perdikkas III og den yngste som ble den berømte Filip II av Makedonia. Amyntas døde i høy alder og etterlot tronen til sin eldste sønn Aleksander II.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hammond, N. G. L. (1986): A History of Greece to 322 B.C., ISBN 0198730950, s. 479, sitat: «Molossi, Alcetas, who was a refugee at his court, Dionysius sent a supply of arms and 2,000 troops to the Illyrians, who burst into Epirus and slaughtered 15,000 Molossians. Sparta intervened as soon as they had learned of the events and expelled the Illyrians, but Alcetas had regained his...»
  2. ^ Aeschines: On the Embassy 2.32
  3. ^ Grote, George (1852): History of Greece: I. Legendary Greece. II. Grecian history to the reign of Peisistratus at Athens, E-bok fra Google, J. Murray, s. 339

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Pausanias 
Konger av Makedonia
Etterfølger:
 Argaios II 
Forgjenger:
 Argaios II 
Konge av Makedonia
Etterfølger:
 Aleksander II