Aleksander I av Makedonia
| Aleksander I Konge av Makedonia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 454 f.Kr. oldtidens Makedonia | ||
| Beskjeftigelse | Idrettsutøver  | ||
| Ektefelle | Ukjent | ||
| Far | Amyntas I av Makedonia[1] | ||
| Mor | Eurydike[2] | ||
| Søsken | Gygaea of Macedon Arrhidaeus of Elimeia | ||
| Barn | 1) Alketas II 2) Perdikkas II 3) Filip(os) | ||
| Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
| Annet navn | Ἀλέξανδρος | ||
| Regjeringstid | 498–454 f.Kr. | ||
Aleksander I (gresk: Ἀλέξανδρος) var konge av kongeriket Makedonia fra ca 498 f.Kr. til 454 f.Kr. Hans far var Amyntas som han etterfulgte. Begge hans sønner ble konger, Alketas II og Perdikkas II.
Navnet Aleksander, Αλέξανδρος, Aleksandros, er avledet fra αλέξις, aleksis; «beskyttelse, forsvar» og ανδρος, andros, «mann, menneske».
Liv[rediger | rediger kilde]
Perserkrigene[rediger | rediger kilde]
Ifølge Herodotos var han uvennlig ovenfor det asiatiske riket Persia, og han fikk utsendingene til Dareios I drept da de ankom hoffet til hans far under det joniske opprøret. Imidlertid ble han ble tvunget til å underordne seg Persia under invasjonen av Hellas av Dareios sønn Xerxes I, og han fungerte som representant for den persiske guvernøren Mardonios under fredsforhandlingene etter det persiske nederlaget ved Salamis i 480 f.Kr. Til tross for samarbeidet med Persia ga han jevnlige forsyninger og råd til de øvrige greske bystatene, og advarte dem om Mardonios' planer før slaget ved Plataiai i 479 f.Kr.. Etter nederlaget ved Plataiai forsøkte den persiske hæren under kommando av Artabazos å trekke seg tilbake til Anatolia. De fleste av de 43 000 overlevende ble angrepet og drept av styrkene til Aleksander ved elvemunningen av Strymónas. Aleksander klarte å gjenvinne Makedonias uavhengighet ved slutten av perserkrigene.
Absolutt greker[rediger | rediger kilde]
Aleksander mente å nedstamme fra grekere fra byen Argos, derav navnet på hans kongeslekt, argeadedynastiet, og hevdet at halvguden Herakles, men andre grekere, kanskje særlig Athen, betraktet Makedonia for å være helt eller delvis barbarisk ved at de snakket en tykk dialekt av gresk og lå i utkanten av den greske verden.[3]
Da Aleksander ville delta i de olympiske leker ved Olympia[4][5] kanskje i år 504 f.Kr.,[6] ble det protestert og hevdet at han som makedoner ikke var greker. Lekenes dommere, hellanodikai, ved Elis kom sammen og avgjorde at han var greker og han hadde rett til å delta på lik linje med alle andre grekere.
Aleksander ønsket å framstå som greker og modellerte sitt hoff etter Athen og han ønsket poetene Pindaros og Bakkylides velkommen hos seg og understøttet dem, og de begge dediserte dikt til hans pris.[7]
De tidligste referansene til en athensk proxenos, et opplegg hvor en borger utvalgt av bystaten huset en utenlandsk ambassadør på egen kostnad, og ble godtgjort med en hederstittel fra staten, som levde under perserkrigene, ca 490 f.Kr., er fra Aleksander.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Alexandros 8 (Pauly-Wissowa), besøkt 13. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Errington, Malcolm (1993): A History of Macedonia, University of California Press, s. 4: «Beskyldninger i antikken om at makedonerne var ikke-grekere hadde helt sin opprinnelse i på den tiden da Athen kjempet mot Filip II. Den gang som nå, politisk kamp skapte fordommer. Oratoren Aiskines fant det en gang nødvendig, for å motvirke fordommene som ble kraftfullt oppmuntret av hans motstandere, å forsvare Filip i denne saken og beskrev ham ved et møte i det athenske folketinget som "helt og holdent gresk". Demosthenes beskyldninger lente seg på framtoningen av troverdigheten av faktumet, åpenbart for enhver tilskuer, at levestilen til makedonerne, ved å være bestemt av særskilte geografiske og historiske forhold, var forskjellige fra de til en gresk bystat. Denne fremmede leveviset var imidlertid vanlig til vestlige grekere i Epiros, Akarnania og Aitolia, foruten også til makedonerne, og deres grunnleggende greske nasjonalitet ble aldri betvilt. Kun som en konsekvens av politisk uenighet med Makedonia ble saken i det hele tatt reist.» (oversatt av Wikipedia)
- ^ Herodotos, 5.22
- ^ Junianus Justinus, 7.2.14
- ^ Hammond, N.G.L & Griffith, G.T. (1979): A History of Macedonia. Bind 2, Oxford: Clarendon Press. Omtale av John Cale i Phoenix, Vol. 35, No. 3 (høsten 1981), s. 262-267
- ^ Hornblower, Simon (2006): Thucydides and Pindar: Historical Narrative and the World of Epinikian Poetry, Oxford University Press, ISBN 0-19-924919-9. s. 180
- ^ Lashley, Conrad et al: Hospitality, ISBN 0-08-045093-8, s. 25
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Smith, William (1867): «Alexander I» i: William Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 1. Boston: Little, Brown and Company. s. 118.
| Forgjenger: Amyntas I |
Konger av Makedonia |
Etterfølger: Alketas II |