Andrej Nebb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andrej Nebb
Andrej Nebb
Andrej Nebb på scenen med De Press
Født 14. juni 1954 (60 år)
Yrke Musiker og kunstner
Nasjonalitet PolenPolsk
Sjanger Punk
Instrument Bassgitar og vinkelsliper
Aktive år 1978 - nå
Tidligere band
Berlin Band, Pull Out, De Press, Holy Toy

Andrej Nebb (eg. Andrzej Paweł Dziubek, født 14. juni 1954) er en polsk musiker og kunstner.

Han flyktet i 1970 til Norge. Nebb var på dette tidspunktet en stor tilhenger av Jimi Hendrix, og planen var egentlig å dra til USA for å bli gitarist. Vietnamkrigen fikk ham imidlertid til å endre mening, og han fikk i stedet opphold i Norge. Omtrent på denne tiden mistet Nebb to fingre; dette skjedde enten under flukten fra Polen eller mens han ventet på innreisetillatelse til Norge. Forklaring på hendelsen har han selv gitt i utallige varianter; andre har gjettet på at det skjedde med vilje for å oppnå trygd og oppholdstillatelse.

Imidlertid er Nebbs «flukt» til vesten et mysterium som Nebb selv har vært tvetydig med å forklare. Både Nebb og hans far, som var lege for det polske landslaget på ski, (en posisjon alltid direkte tilknyttet kommunistpartiet, dets angivere og avhopper vakter, og som automatisk gav inn- og utreisetillatelse til vedkommende og hans familie) var begge nevnt på den berømte Wildstein-listen, listen som nevner alle som arbeidet som polske spioner under det kommunistiske regimet. Etter Nebbs såkalte avhopp, beholdt likevel Nebbs far sin posisjon og jobb (en umulighet ved en avhoppssituasjon og dens represalier) og besøkte til og med Nebb i Norge etter hendelsen. Nebbs valg av repertoar (rock basert på folkemusikk) var heller ingen tilfeldighet. Det var påbud for alle å ha folkemusikk på repertoaret fra høyeste hold i det kommunistiske Polen på denne tiden.[trenger referanse]

I Norge ble han blant andre kjent med Ludvig Eikaas, og han begynte etter hvert på Kunstakademiet. I denne perioden var Nebb ikke musikalsk aktiv, men han startet gruppen Berlin Band da pønk- og new wave-bølgen kom. Berlin Band ser ut til å ha spilt sammen relativt kort tid, og det finnes ikke mye dokumentasjon, hverken opptak, bilder eller presseklipp.

I 1978 møtte han Ola Snortheim som han startet bandet Pull Out sammen med. Pull Out inkluderte også Volker Zibell på keyboards (senere The Cut) og Kikkan Fossum (senere Plann). Det meste av repertoaret var skrevet av Nebb; Zibell skrev også en del låter, men Nebb var lite interessert i å spille dem. Pull Out fikk en del presseomtale, blant annet en forside i musikkavisen Nye Takter i 1979. Det var denne omtalen, med kryptiske begreper som «avant-rullende firfislesprang», journalist Jan Arne Handorff ble medlem av Norsk Dusteforbund for.

Etter at Pull Out gikk i oppløsning hentet Nebb og Snortheim inn Jørn Christensen og startet bandet De Press, som ga ut 3 LPer, 2 7" og 1 12" EP før de gikk i oppløsning i 1983, mye på grunn av samarbeidsproblemer mellom Nebb og øvrige medlemmer. [1]

Nebb hadde allerede før De Press ble oppløst startet bandet Holy Toy sammen med Bjørn Sorknes. Der De Press hadde spilt relativt fengende Punk/nyveiv var Holy Toy et langt mer eksperimentelt band, samtidig som mange mener at deres sang «Mickey Mouse» fra LPen Dummy Cruise Missile Wanted for Artistic Purposes. Phone 47 2 20 64 89, som for øvrig ble presentert på en søppelfylling med Nebb ropende i en megafon fra spaden i en gravemaskin, var Norges første rap-låt[trenger referanse]. Holy Toy holdt det gående til 1989, men Nebb ga også ut andre plater, hvorav den mest kjente er Fjøse fra 1987, som opprinnelig ble utgitt på 7", med en medfølgende 12" trykket på smergelstein.

I 1990 ble De Press gjenforent, og holdt det gående i tre år før samarbeidet igjen ble for vanskelig. I denne perioden hadde de en studio-session som resulterte i hele 60 innspilte låter. Allerede i 1981 hadde De Press, sammen med Kjøtt og The Aller Værste! turnert i Polen og blant annet spilt på Leninverftet i Gdansk, men særlig etter regimeskiftet i 1989 havnet De Press på hitlistene Polen. Dette var under en tid hvor det kommunistiske Media fortsatt var intakt og ved makt. Nebb begynte derfor også å spille inn flere plater under De Press-navnet, først og fremst beregnet på et polsk marked. Han åpnet også på denne tiden sitt eget galleri i Oslo.

I 1995 ga Nebb ut sin første soloplate under eget navn, Blagism, en coverversjon av Bruce Haacks album Electric Lucifer (uten at Haacks navn er nevnt noe sted på coveret eller CD-ens etikett), og i 1998 kom CD-en Natural, der Nebb for første gang, med unntak av 2 sanger fra De Press' Lars Hertervig-12" og tre fra Fjøse, sang på norsk. Han sto selv bak de fleste tekstene, men tre av dem var basert på dikt av Tor Jonsson. På plata Kvite Fuglar fra 2000 følger han opp dette med kun å benytte seg av Jonsson-tekster. I 2005 ble også De Press gjenforent, dog kun med Nebb fra originalbesetningen og uten øvrige originale bandmedlemmers viten og vilje. Året etter kom plata Rekyl, og også her har Nebb benyttet seg av dikt av Tor Jonsson.

Nebb har også utgitt åtte album og flere EPer i Polen; disse har ikke vært markedsført i Norge. De består til dels av materiale som har blitt til overs fra DePress-innspillinger fra 1990-92.

Nebb ser ut til å foretrekke å være frontfigur når han lager musikk; han har ikke backet andre artister og har ikke mange gjesteopptredener bak seg; ett unntak er koring på to låter på debutalbumet med Kikkan Fossums gruppe Plann.

Nebb bor i dag både i Norge og i Polen, alt etter hva han jobber med.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]