Hadadeser
Hadadeser («Hadad er min støtte»), assyrisk Adad-Idri, arameisk Bar-Hadad II, hebraisk Bar Hadad II, var konge av Aram-Damaskus på den tid hvor slaget ved Qarqar, 853 f.Kr. sto mellom den assyriske hæren og det arameiske staten Bit-Adini. Hadadeser ledet en sammenslutning bestående av 11 konger, hvorav Hadadeser var listet som den tolvte, inkludert Akab av Israel, ved Qarqar mot den assyriske kongen Salmanassar III. Hadadeser kjempet ytterligere seks ganger mot Salmanassar III, to ganger mer med støtte fra Irhuleni fra Hamat, og muligens med de øvrige fra koalisjonen som kjempet ved Qarqar.
Hadadeser var den sjette kongen i rekke ved kongepalasset i Aram-Damaskus, det arameiske kongeriket i Syria i årene 1200 – 733 f.Kr., og hvor Damaskus var hovedstaden.[1] Hadadeser sto fram i arameeres historie på første halvdel av 800-tallet f.Kr. I Første kongebok kapittel 20 fortelles det om krigen mellom kong Bar Hadad II og israelittiske Akab. Hendelsen utspiller seg en gang i Bar Hadads regjeringstid og den oldtidens Israels konge. I Det gamle testamente kalles Hadadeser for Ben Hadad; hebraiske «ben» tilsvarer arameisk «bar» og betyr «sønn». Fortellingen i Det gamle testamente utmerker seg på grunn av spillet mellom de to kongene.
I 853 f.Kr. samlet Hadadeser alle de arameiske statene og stilte seg i slagorden mot Salmanassar. Denne krigen som slett ikke nevnes i Det gamle testamente skjedde ved Karkar ved elven Orontes i nærheten av byen Hamat i dagens Syria. I henhold til Salmanassar vant han denne krigen, men i henhold til andre kilder måtte han flykte med arameere i hælene da slaget synes tapt. Den assyriske erobringen ble således forhindret og utsatt fram til kong Hasael den mektiges regjeringstid 842-801 f.Kr. som møtte assyrerne i slag på nytt.
Hadadeser eller Bar Hadad II er nevnt i inskripsjonene på Tel Dan-stelen. Han synes mest sannsynlig å være den ukjente forfatterens far. Han ble etterfulgt av Hasael etter at denne kvalte ham om natten. En del kilder hevder at Hasael faktisk var hans sønn.