Afrikansk skogselefant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Afrikansk skogselefant
Afrikansk skogselefant
Afrikansk skogselefant
Vitenskapelig(e)
navn
:
Loxodonta cyclotis, Loxodonta africana cyclotis
Matschie, 1900
Norsk(e) navn: afrikansk skogselefant, afrikansk elefant
Hører til: afrikanske elefanter,
elefanter,
pattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1 (rødlistestatus er ikke vurdert av IUCN/SSC)

NE — Ikke vurdert

Habitat: ekvatorial regnskog, tropisk klima
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for afrikansk skogselefant
utbredt i Vest- og Sentralafrika

Afrikansk skogselefant (Loxodonta cyclotis) tilhører gruppen av verdens største landbaserte pattedyr og inngår som en av to nålevende arter i slekten Loxodonta i elefantfamilien (Elephantidae). Skogselefanten tilhører jordens eksisterende megafauna, men den er mindre enn sin nærmeste nålevende slektning – afrikansk savanneelefant. Begge kjønn har støttenner, men hannens er størst. Arten inngår i Afrikas fem store, sammen med løve, kafferbøffel, leopard og stumpneshorn.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Skogselefanten skiller seg fra savanneelefanten gjennom å være generelt mindre av størrelse, men også gjennom andre forskjeller.

Lenge trodde man at det bare fantes to arter med elefanter, men ny forskning har bekreftet at det er minst tre.[2] Afrikansk skogselefant må nemlig trolig regnes som en egen art, selv om spørsmålet ikke er endelig avklart.[3] Skogselefanten kan utgjøre nærmere 1/3 av alle elefanter i Afrika i dag, men antallet er fortsatt uavklart. Foreløpig kjenner man bare til tre distinkte populasjoner i Kongobassenget.

Annonseringen av en ny elefantart kan ikke ha kommet som noen stor overraskelse. Loxondonta cyclotis ble nemlig beskrevet som av den tyske zoologen Paul Matschie alt i 1900. I 1931 fikk teorien om at skogselefant var en egen art også støtte fra en fransk zoolog (Frade), riktignok på et feilaktig grunnlag. Frade beskrev nemlig savanneelefanten som et dyr med fire tånegler på frambena og tre tånegler på bakbena, men skogselefantens har fem tånegler foran og fire tånegler bak. Frade hadde kommet i skade for å gjøre en feil. Begge disse elefantene fødes nemlig med fem tånegler på hvert av de fire bena. Det tøffe terrenget gjør imidlertid sitt til at de av og til mister negler, spesielt de ytre.

Andre forskere, blant annet Roca m.fl.[4] har imidlertid lagt merke til mer definitive forskjeller, som at skallens morfologi er distinkt, kjevebenet hos skogselefanten er langt og smalt, mens det er bredere og kortere hos savannetypen, formen og størrelsen på ørene (mindre og rundere), og selvfølgelig den generelle størreslen på dyra. Skogselefanten er mer kompakt og blir bare sjelden over ca. 2,5 meter høy (oksen). Oksene kan veie opp mot 6 metriske tonn, mens kua blir mindre. Også støttennene er forskjellige. Skogselefanten har mindre støttenner, som dessuten er tynnere og rettere og har en rosa farge på elfenbenet, som også regnes som mer verdifullt på grunn av sin ekstreme hardhet. Skogselefanten har dessuten mørkere hud og lever i mindre flokker.

Habitat og atferd[rediger | rediger kilde]

Afrikansk skogselefant trives tropisk klima og finnes i områder med tett regnskog, der det er relativt høy fuktighet og god tilgang på vann. Dette inkluderer landområder i Vest- og Sentralafrika, nærmere bestemt i Kongobassenget. Nylig har det blitt avdekket at skogselefantens territorium kan utgjøre opp mot 2 000 km², men ellers er svært lite kjent om denne elefantens atferd.

Flokkene består gjerne av 2-8 dyr og det er dessuten kjent at de danner både familiebåndgrupper og klaner, men ikke av samme størrelse som hos savannetypen.

Annet[rediger | rediger kilde]

Forskerne mener å kunne bevise at slekten Loxodonta begynte å dele seg i to arter for omkring 2,5 millioner år siden. Dette kan ha sammenheng med at Loxodonta adaurora ble fortrengt fra savannen av Elephas recki, en gigant som på den tiden dominerte på det afrikanske kontinentet. Det kan ha gitt grunnlag for skogselefantens opprinnelse, uten at dette er endelig bevist. Loxodonta adauroras forsvinning og Loxodonta cyclotis opprinnelse er imidlertid sammenfallende i sine tidsangivelser.

Nye studier, som inkluderer tester med DNA[5], har vist at skogselefanten er mer enn halvparten så forskjellig genetisk fra savanneelefanten, som fra asiatisk elefant. Det betyr i praksis at skogselefant og savanneelefant står fjernere genetisk enn løve og tiger eller hest og sebra gjør.

Loxodonta cyclotis har fortsatt ikke blitt oppført på IUCNs rødliste, noe som nok skyldes at det ikke er avklart om den blir anerkjent som egen art ennå. Hva rødlistestatus angår regens derfor skogselefanten fortsatt som samme art som savanneelefanten, men som egen art må den oppføres som «NE» (ikke evaluert). Det hevdes imidlertid at denne elefanten er kristisk truet av utryddelse, blant annet på grunn av avskoging og krypskyting i forbindelse med ulovlig handel med elfenbein.[6] Det siste må sees i samsvar med at denne elefantens støttenner regnes som de mest verdifulle blant elefantartene.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]