Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī.

Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī (arabisk: أبو بكر محمد بن زكريا الرازي; farsi: محمد زکریای راز; Mohammad-e Zakariā-ye Rāzi; 26. august 865, Rayy, nå i Iran - 925), latinisert som Rhazes eller Rasis, var en persisk polyhistor. Som lege, alkymist, kjemiker, filosof og lærd var han en viktig person under den islamske gullalder.

Ar-Rāzī bidrag innenfor medisin, alkymi, musikk og filosofi var fundamentale og varige, og er nedtegnet i over 200 bøker om de forskjellige vitenskapelige feltene. Han var godt kjent med persisk, gresk og indisk medisin og hans mange bidrag ble til gjennom observasjon og oppdagelser.

Han skal ha gjort en rekke oppdagelsen innenfor medisinsk vitenskap og behandling og kjemi; han skal ha vært den første som skilte kopper fra meslinger og den første som oppdaget en rekke kjemiske stoffer, inkludert parafin. Edward Granville Browne beskrev ham som den "sannsynligvis største og mest originale av legene og en av de mest produktive forfatterne."

Selv om han var utdannet i musikk, matematikk, filosofi og metafysikk valgte han medisin som sitt fagfelt. Her var han en foregangsmann for eksperimental medisin, og han har blitt beskrevet som pediatriens far, og dessuten var han en pioner innenfor oftalmologi. Han var også den første som brukte humoralpatologi for å skille mellom smittsomme sykdommer. Han ble den øverste legen i sykehusene i Rayy og Bagdad.

Som alkymist er han kjent for sitt studie av svovelsyre og etanol. Ar-Rāzī var en rasjonalist som hadde stor tro på fornuften, og av folkene i hans samtid ble han beskrevet som liberal, fordomsfri og dristig i måten han formidler sine ideer på.

Han reise mye, men mest i Persia. Som en lærer i medisin tiltrakk han seg studenter som fra før av hadde ulike yrker, og de ble sagt at han behandlet sine pasienter med medfølelse og hengivenhet, uavhengig av om de var fattige eller rike.