İsmail Enver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ismail Enver.jpg

İsmail Enver (arabisk:اسماعيل انور) (født 22. november, 1881, 4. august 1922) er kjent for europeere som Enver Pasja (tyrkisk: Enver Paşa). Han var en osmansk hærfører og leder av Ungtyrkerne. På grunn av hans medvirkning til revolusjonen i Det osmanske riket i 1908 ble han også kalt «Frihetens helt» (tyrkisk: Hürriyet Kahramanı) av tyrkiske nasjonalister. Han var nevø til Halil Kut.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Det er uenighet om hans opprinnelse og oppvekst. Enkelte kilder oppgir at han ble født under fattige kår i Abana, som er en by i nærheten av Svartehavet. Hans far var etnisk tyrker og jobbet som bro-passer. Hans mor fra Albania i Kaukasus og jobbet som gravlegger, og han hadde en bestemor som var tsjerkesser. Andre påstår han ble født i en velstående familie i Konstantinopel. Han begynte i den osmanske hæren som «subaltern» uten penger og innflytelse, men jobbet seg oppover i systemet og fikk tilgang til universitetet i Konstantinopel. Derfra dro han til Salonika, som var hovedkvarteret til de gryende Ungtyrkerne. Der ble han kjent med Mehmed Talat, senere kjent som Talat Pasja, og İsmail Enver fant endelig en som hadde samme politiske ideer som han selv.

Veien mot makten[rediger | rediger kilde]

Etter han ble forfremmet til major dro han til Berlin som militær attaché i 1909 og var der frem til 1911. Etter han kom tilbake vant Ungtyrkerne en stor valgseier i april 1912. Men tapet av Libya til Italia og andre tilbakeslag gjorde at Ungtyrkerne måtte inngå i en politisk koalisjon som ble kalt Liberal Union. Men like etter, 23. januar 1913 tok han, Talat Pasja, og Djemal Pasja makten i et militærkupp. Til tross for at de to andre offisielt hadde høyere stillinger var det som regel İsmail Enver som hadde siste ord. En uke før Det osmanske riket erklærte krig mot Russland ved å bombe Odessa, erklærte Enver seg som «Vice-Generalissimo». Dette innebar at han nær sagt var diktator over den osmanske regjeringen i en alder av 34 år.

Første verdenskrig og død[rediger | rediger kilde]

Så snart krigen startet, 31. oktober, 1914, beordret Enver alle menn i militær alder å melde seg. Rekrutteringskontorene taklet ikke den enorme pågangen og det oppstod store forsinkelser. Dette gikk også utover landbruket som Det osmanske riket var veldig avhengig av på det tidspunktet. Etter første verdenskrig, som ble en stor katastrofe for Det osmanske riket, flyktet han via Odessa til Tyskland og derfra inn til Russland. I 1919 ble han dømt til døden i Tyrkia for sin rolle under krigen. Han flyttet seg senere til Bukhara i Usbekistan. Der var han på oppdrag fra de russiske myndighetene, hvor han ble sendt for å slå ned det muslimske opprøret som hadde oppstått i sentral Asia. Men Enver endte opp med å kjempe med opprørerne mot Russland. Det eksisterer mange teorier og historier om hans død, men ingenting er dokumentert. Det som er fastslått er at han døde i kamp mot Russland i det området som er Tadsjikistan i dag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]