«Jylland» (fregatt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Jylland»
Fregatten-jylland-2005.jpg
Fregatten «Jylland» i 2005
Karriere
Land Naval Ensign of Denmark.svg Danmark
Type Fregatt
Klasse Mod. Niels Juel-klasse
Verft Orlogsverftet på Nyholm i København
Kjølstrekking 11. juli 1857
Sjøsatt 20. november 1860
Operativ Mai 1862
Ut av tjeneste 14. mai 1908
Skjebne Museumsskip
Søsterskip «Niels Juel», «Sjælland» og «Peder Skram»
Tekniske data
Deplasement 2456
Lengde 71,00
Bredde 13,19
Dypgang Forut 5,42
akter 5,97
Framdrift Dampmaskin
Hastighet Seil 12 knop, maskin 11 knop
Rekkevidde 1500 nautiske mil for maskin
Bestykning 20 6 tommers 50 centners kanoner

6 5 tommers 28 centners. kanoner
6 revolverkanoner
1 37 mm bakladekanon

1 mitraljøse
Mannskap 405 - 430

Koordinater: 56°11′57″N 10°40′26″Ø «Jylland» er en dansk fregatt, den siste dampskip i verden med skruepropeller for framdriften. I løpet av andre slesvigske krig i 1864 deltok «Jylland» i sjøslag mot flåten til Østerrike og Preussen i slaget ved Helgoland den 9. mai 1864. Sammen med «Niels Juel» og «Heimdall» lyktes fregatten å sende to østerrikske fregatter og 3 mindre prøyssiske kanonbåter på flukt, men seieren endret ikke krigens utfall hvor Danmark gikk på et sviende nederlag.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da fregatten Jylland ble sjøsatt den 20. november 1860, var fregatten det tredje skip i en planlagt serie på fire, hvor forløperne, «Niels Juel» og «Sjælland», var ble satt på vannet i henholdsvis 1855 og 1858.

«Niels Juel», «Sjælland» og «Jylland» ble ferdigstilt i en teknisk brytningstid hvor panserskip så smått begynte å erstatte treskip. Sjøfolk og offiserer var i begynnelsen skeptiske til skip av metall, men etter slaget ved Hampton Roads den 9. mars 1862 under den amerikanske borgerkrigen hvor panserskipene CSS «Virginia» og USS «Monitor» skjøt på hverandre i timevis uten at noen av dem fikk betydelig skade, gjorde det klart at disse fartøyene var framtiden. Etter dette slaget ble det ikke lenger bygget flere krigsskip i tømmer, og den fjerde planlagte dampskipfregatt, «Peder Skram», ble i all hast gjort om til panserskip. «Niels Juel» og «Sjælland» fikk likeledes maskineri bygget inn i de eksisterende skrogene.

Sett i dette lyset var fregatten Jylland et symbol på svinnende æra. Det forhindret likevel ikke at det med en topphastighet på 14 knop var flåtens raskeste fartøy, noe som ble avgjort ved et kappløp uten for Møn i juli 1864.

«Jylland» kom i kamp i slaget ved Helgoland i 1864. Skipene lå parallelt mot fienden og beskjøt hverandre. Underveis forsøkte østerrikerne å borde de danske skipene, men ble slått tilbake med heftig ildgivning. Etter over to timer ble et av de østerrikske skipene satt i brann og fienden flyktet mot nøytrale Helgoland. «Jylland» ville forfølge, men ble forhindret av egne skader. «Jylland» var det danske skipet som ble hardest rammet av fiendens skyts og tolv av mannskapet ble drept, i tillegg var det mange sårete og lemlestede.

Fregatten «Jylland» i Ebeltoft i 1978.

Slaget ved Helgoland ble den eneste trefning som fregatten «Jylland» deltok i. Deretter tjente Jylland som øvelsesskip, men foretok en turer til Dansk Vestindia for å representere Danmark mot de stadig mer opprørske innfødte. I 1874 ble «Jylland» opphøyd til kongeskip i anledning at Christian IX av Danmark ville markere Danmarks autoritet ved Islands tusenårsjubileum. Ved denne leilighet ble det bygget en kongebolig på dekket som blant annet hadde et moderne vannklosett. Boligen kom også til nytte i 1876 da kongefamilien var på sommervisitt til den russiske tsar.

Jyllands siste aktive tokt til Karibia i 1886-1887. Deretter fungerte det som kaserneskip fram til 1908.

1890-tallet ble skipet redusert til stasjonært bruk og unngikk så vidt å bli sendt til opphogging i 1908. Den ble imidlertid besluttet å bli bevart og ble tauet til Ebeltoft i 1960. Skipet forfalt ytterligere inntil den ble lagt på tørrdokk i 1984. Restaureringen viste seg å bli betydelig; mer enn 60 prosent av tømmeret måtte erstattes i tillegg til rigging, utrustning, maskiner og løst tilbehør.

I Danmark er skipet kjent som kun Fregatten Jylland, men det er flere skip som har benyttet dette navnet. Restaureringen ble fullført i 1994 og skipet er i dag stilt ut som museumskip i byen Ebeltoft. Det er markedsført som et av de største treskip i verden.[1] En minnemynt ble utstedt av Danmarks Nationalbank.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ebeltoft - the town hosting the largest wooden ship in the world», Fregatten Jylland
  2. ^ «The Frigate Jylland». Danmarks Nationalbank. 15. september 2011.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kure, Bernt (1995): Historien om fregatten Jylland, Høst & Søn.
  • Kure, Bernt (1996): Livet om bord på Fregatten Jylland, Høst & Søn.
  • Johansen, Kian (2006): Fregatten Jylland. Verdens længste træskib, Popp & Skaarup.
  • Larsen, Kay (1932): Vore orlogsskibe fra halvfemserne til nu, Nyt Nordisk Forlag.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]