Miguelón: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ranværing (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
199 452 redigeringer
Ranværing (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
199 452 redigeringer
Linje 41: Linje 41:
=== En egen underart ===
=== En egen underart ===
På grunn av deres høye alder (448 000 ± 15 000 år gamle) trodde forskere i utgangspunktet feilaktig at homininene i Sima de los Huesos var eksempler på ''[[homo heidelbergensis]]''.<ref name="Nature_2016"/><ref name="Nature_2014"/><ref>Ewen Callaway: [https://www.nature.com/articles/489343a Studies slow the human DNA clock], Nature volume 489, side 343–344 (2012), 18. september 2012</ref>
På grunn av deres høye alder (448 000 ± 15 000 år gamle) trodde forskere i utgangspunktet feilaktig at homininene i Sima de los Huesos var eksempler på ''[[homo heidelbergensis]]''.<ref name="Nature_2016"/><ref name="Nature_2014"/><ref>Ewen Callaway: [https://www.nature.com/articles/489343a Studies slow the human DNA clock], Nature volume 489, side 343–344 (2012), 18. september 2012</ref>

Feiltagelsen skyldtes at det på det daværende tidspunkt var et fossilt gap på mellom 300 000 og 243 000 år i



It is largely thought that ''[[Homo heidelbergensis|H. heidelbergensis]]'' was the last common ancestor of Neanderthals, Denisovans, and modern humans before populations became isolated in Europe, Asia, and Africa, respectively.The taxonomic distinction between ''H. heidelbergensis'' and Neanderthals is mostly based on a fossil gap in Europe between 300 and 243&nbsp;thousand years ago during [[marine isotope stage]] 8. "Neanderthals", by convention, are fossils which date to after this gap.<ref name = "Dean1998">{{cite journal |author-first1=D. |author-last1=Dean |title=On the phylogenetic position of the pre-Neandertal specimen from Reilingen, Germany |author-first2=J.-J. |author-last2=Hublin |author-first3=R. |author-last3=Holloway |author-first4=R. |author-last4=Ziegler |year=1998 |journal=Journal of Human Evolution |volume=34 |issue=5 |pages=485–508 |doi=10.1006/jhev.1998.0214 |pmid=9614635 |s2cid=6996233 |url=https://semanticscholar.org/paper/c5124104dcc8d911099106295b006e21bf31e60f}}</ref>{{sfn|Papagianni|Morse|2013}}<ref name=stringer>{{cite journal |first=C. |last=Stringer |year=2012 |title=The status of ''Homo heidelbergensis'' (Schoetensack 1908) |journal=Evolutionary Anthropology |volume=21 |issue=3 |pages=101–107|doi=10.1002/evan.21311 |pmid=22718477 |s2cid=205826399 |doi-access=free}}</ref> However, 430&nbsp;thousand year ([[kiloannum|ka]]) old bones at [[Sima de los Huesos]] could represent early Neanderthals or a closely related group,<ref name=meyer2016/><ref name=bischoff2003>{{cite journal |doi=10.1006/jasc.2002.0834 |title=The Sima de los Huesos hominids date to beyond U/Th equilibrium (>350kyr) and perhaps to 400–500kyr: new radiometric dates |year=2003 |author-last1=Bischoff |author-first1=J. L. |author-last2=Shamp |author-first2=D. D. |author-first3=A. |author-last3=Aramburu |display-authors=et al. |journal=Journal of Archaeological Science |volume=30 |issue=3 |pages=275–280 |url=https://www.academia.edu/12923811}}</ref><ref name=arsuaga1997>{{Cite journal |author-last1=Arsuaga |author-first1=J. L. |author-last2=Martínez |author-first2=I. |author-last3=Gracia |author-first3=A. |author-last4=Lorenzo |author-first4=C. |title=The Sima de los Huesos crania (Sierra de Atapuerca, Spain). A comparative study |journal=Journal of Human Evolution |volume=33 |issue=2–3 |pages=219–281 |year=1997 |doi=10.1006/jhev.1997.0133 |pmid=9300343 |url=https://www.academia.edu/1434132}}</ref> and the 400,000 year old [[Aroeira 3]] could represent a transitional phase. [[Basal (phylogenetics)|Ancestral]] and [[synapomorphy and apomorphy|derived]] morphs could have lived concurrently.<ref>{{cite journal |author-first1=J. |author-last1=Daura |author-first2=M. |author-last2=Sanz |author-first3=J. L. |author-last3=Arsuaga |author-first4=D. L. |author-last4=Hoffman |year=2017 |title=New Middle Pleistocene hominin cranium from Gruta da Aroeira (Portugal) |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=114 |issue=13 |pages=3397–3402 |doi=10.1073/pnas.1619040114 |pmid=28289213 |pmc=5380066|doi-access=free }}</ref> It is also possible that there was gene flow between Western Europe and Africa during the Middle Pleistocene, obscuring Neanderthal characteristics in such specimens, namely [[Ceprano Man|from Ceprano]], Italy, and [[Sićevo Gorge]], Serbia.<ref name=meyer2016/>






I 1997 karakteriserte Juan Luis Arsuaga funnene som ''homo heidelbergensis'', men i 2014 trakk han dette tilbake, og sa at de manglet trekk som er nærværende i [[underkjeven fra Mauer]].<ref>{{cite journal|first1=M.|last1=Meyer|first2=J.-L.|last2=Arsuaga|author2-link=Juan Luis Arsuaga|first3=C.|last3=de Filippo|display-authors=et al.|year=2016|title=Nuclear DNA sequences from the Middle Pleistocene Sima de los Huesos hominins|journal=Nature|volume=531|issue=7595|pages=504–507|doi=10.1038/nature17405|pmid=26976447|bibcode=2016Natur.531..504M|s2cid=4467094}}</ref>
I 1997 karakteriserte Juan Luis Arsuaga funnene som ''homo heidelbergensis'', men i 2014 trakk han dette tilbake, og sa at de manglet trekk som er nærværende i [[underkjeven fra Mauer]].<ref>{{cite journal|first1=M.|last1=Meyer|first2=J.-L.|last2=Arsuaga|author2-link=Juan Luis Arsuaga|first3=C.|last3=de Filippo|display-authors=et al.|year=2016|title=Nuclear DNA sequences from the Middle Pleistocene Sima de los Huesos hominins|journal=Nature|volume=531|issue=7595|pages=504–507|doi=10.1038/nature17405|pmid=26976447|bibcode=2016Natur.531..504M|s2cid=4467094}}</ref>

Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 16:02

Skalle 5, Miguelón
Foto: Dorieo (20. september 2015)
Nomenklatur
Arkaisk homo neanderthalensis
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
OverfamilieMenneskeaper
FamilieStore aper
SlektHomo neanderthalensis
Alder 448 000 ± 15 000 år
Økologi
Habitat: Sørvestlige Europa
Utbredelse: Sør-vest Europa

Miguelón er et populært navn på et menneskekranium av arkaisk homo neanderthalensis. Kraniet er tidfestet til å være 448 000 ± 15 000 år gammelt. Kraniet er èt av mer enn 5 500 fossiler fra 28 individer som har blitt funnet i Sima de los Huesos («hulen med bein») i Sierra de Atapuerca i provinsen Burgos i den nordøstlige delen av den autonome regionen Castilla y León i det nordlige Spania.[1][2]

Analyse av kraniet

Miguelón, som var omkring 30 år gammel, hadde fått 13 slag i hodet, og døde av sepsis som følge av ødelagte tenner. Skallens frontalbein har en sfærisk fordypning på venstre side som indikerer et slag mot hodet med en klubbe eller et avrundet flintredskap foretatt av et høyrehendt person. I øvre venstre kjeve er det en større beinendring som vitner om en alveolar infeksjon. Ifølge den spanske paleoantropologen Juan Luis Arsuaga (f. 1954) har en tann blitt knekt av et kraftig slag, slik at tannkjøttet ble eksponert og førte til en infeksjon som fortsatte frem til øyebeinet.[3][4]

Hjernens størrelse var omkring 1100 cm 3.[4]

Høyde

Basert på lengden til forskjellige knokler, kan vi fastslå at homininene i Sima de los Huesos hadde en gjennomsnittlig høyde på 169.5 cm for menn og 157.7 cm for kvinner, med et maksimum på henholdsvis 177 cm og 160 cm.[5]

Aldersdatering

Kronologiske studier av Sima de los Huesos, har vist at sedimentærlagene som lå umiddelbart over fossilene av hominider, har en minimumsalder på ~430 000 år. I 2019 ble det påvist en mer direkte alder på sedimentene som var vert for, og umiddelbart ligger til grunn for fossilene. Til dette formål benyttet man en metode som kalles TT-OSL (thermally-transferred optically stimulated luminescence).[6]

Det ble gitt fire TT-OSL dateringer på henholdsvis 453 000 ± 56 000, 437 000 ± 38 000, 457 000 ± 41 000 og 460 000 ± 39 000 år på den røde leiren som lå under og omga fossilene. En bayesisk alders-dybde modell viste at de sedimentære lagene hadde en alder på mellom 440 000 ± 15 000 og 455 000 ± 17 000 år, med en middelverdi på 448 000 ± 15 000 år.[6]

Arkaisk neandertaler

I 1976 begynte de spanske paleontologene Emiliano Aguirre, José María Basabe og Trinidad Torres arbeidet med å grave ut fossiler av arkaiske mennesker i Sima de los Huesos. Utforskningen av stedet ble fremmet av flere funn av bjørn fra pleistocen (ursus deningeri) tidlig på 1900-tallet; dette ble gjort av amatører som ødela fossiler av arkaiske mennesker.[7]

I 1990 var omkring 600 fossiler funnet, og i 2004 hadde tallet økt til omkring 4 000. I dag er det kjent mer enn 5 500 fossiler fra minst 28 individer. Et av dem er et barn; resten er ungdom og unge voksne. Fossilene er eksepsjonelt komplette. Hele kropper er begravd raskt, med alle kroppsdelene bevart.[7]

En egen underart

På grunn av deres høye alder (448 000 ± 15 000 år gamle) trodde forskere i utgangspunktet feilaktig at homininene i Sima de los Huesos var eksempler på homo heidelbergensis.[1][2][8]

Feiltagelsen skyldtes at det på det daværende tidspunkt var et fossilt gap på mellom 300 000 og 243 000 år i


It is largely thought that H. heidelbergensis was the last common ancestor of Neanderthals, Denisovans, and modern humans before populations became isolated in Europe, Asia, and Africa, respectively.The taxonomic distinction between H. heidelbergensis and Neanderthals is mostly based on a fossil gap in Europe between 300 and 243 thousand years ago during marine isotope stage 8. "Neanderthals", by convention, are fossils which date to after this gap.[9][10][11] However, 430 thousand year (ka) old bones at Sima de los Huesos could represent early Neanderthals or a closely related group,[12][13][14] and the 400,000 year old Aroeira 3 could represent a transitional phase. Ancestral and derived morphs could have lived concurrently.[15] It is also possible that there was gene flow between Western Europe and Africa during the Middle Pleistocene, obscuring Neanderthal characteristics in such specimens, namely from Ceprano, Italy, and Sićevo Gorge, Serbia.[12]



I 1997 karakteriserte Juan Luis Arsuaga funnene som homo heidelbergensis, men i 2014 trakk han dette tilbake, og sa at de manglet trekk som er nærværende i underkjeven fra Mauer.[16]

Den britiske antropologen Chris Stringer (f. 1947) argumenterte i 2012 for at homininene i Sima de los Huesos var arkaiske neandertalere.[17]

Miguelón og de andre funnene viser flere neandertalertrekk, som begynnelsen av en fremtredende øyenbryn, en særegen kjeveform og mønstre av spisshet på tennene. Paleogenetisk analyse av nukleært DNA har da også gitt klare beviser for at homininene i Sima de los Huesos utgjør en arkaisk form for homo neanderthalensis, og var forfedrene til de tidlige og deretter klassiske neanderthalere som kom senere.[1][2]

I dekoding av bare 0.1% av genomet til det eldste nukleære DNA som inntil da var hentet fra et arkaisk menneske, klarte molekylærbiologen Matthias Meyer ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig, Tyskland, å hente ut tilstrekkelig med data for å kartlegge det moderne menneskelige genomet dusinvis av ganger.[1]

Jean-Jacques Hublin (f. 1953), en paleoantropolog ved Max Planck instituttet, tror homininene i Sima de los Huesos trolig var en av mange isolerte grupper på det europeiske kontinent. Isolasjonen frembragte anatomiske særegenheter, og dette kan forklare mange attributter som senere skulle definere de klassiske neandertalere.[2]

Opphav også til homo denisova?

Utdypende artikler: Homo denisova og mitokondrielt DNA

Under analysen av mitokondrielt DNA fra et lårben Sima de los Huesos, fant et team ledet av Svante Pääbo (f. 1955) ved Max Planck instituttet også en forbindelse med homo denisova i Sibir.[18] Dette skapte igjen en debatt om hvorvidt individene i Sima de los Huesos også kunne være opphav til homo denisova.[19]

Neandertalerne gjennomgikk minst tre utviklingstrinn; dersom vi føyer homo denisova inn i sammenhengen, får vi følgende teoretiske stamtre:[18]

Felles teoretisk stamfar (~700 000 år siden)
Arkaiske neandertalere (~430 000 år siden)
 ?
Tidlige neandertalere (250 000 – 130 000 år siden) ?
Klassiske neandertalere (130 000 – 50 000 år siden) Homo denisova (100 000 – 50 000 år siden)

Det dekodede arvestoffet til kraniet Miguelón var nukleært DNA som ble arvet fra begge foreldre; det var ikke mulig å hente mitokondrielt DNA ut av kraniet. Motsatt var det med lårbenet; det ble analysert mitokondrielt DNA, som kun stammer fra moren, men de var ikke i stand til å hente ut nukleært DNA.[1]

Svante Pääbo var av den oppfatning at neandertalere og homo denisova hadde en felles stamfar som levde for omkring 700 000 år siden. Han mente også at homininene i Sima de los Huesos kunne representere en befolkning som ga opphav til begge grupper. Den mitokondrielle arvelinjen brytes når en kvinne ikke føder en datter; dette kan ha skjedd i Europa hvor neandertalerne mistet denne arvelinjen. Blant kvinner tilhørende homo denisova levde den derimot videre.[1]

Chris Stringer har foreslått at genene fra homo denisova oppstod ved at arkaiske neandertalere paret seg med en annen art. En kandidat til denne arten er homo antecessor. Arten er funnet ikke langt fra Sima de los Huesos, og levde fra 1,2 millioner til 800 000 år siden. Paleoantropologen Maria Martinón-Torres (f. 1974) er av samme oppfatning.[1]

Begravelser ?

Utgraverne er av den oppfatning at denne konsentrasjon av knokler skyldes begravelser. En annen teori er at levningene ble vasket inn i hulen av naturlige årsaker.

Referanser

  1. ^ a b c d e f g Callaway, Ewen (2016). «Oldest ancient-human DNA details dawn of Neanderthals». Nature. 531 (7594): 286. PMID 26983523. doi:10.1038/531286a. 
  2. ^ a b c d Callaway, Ewen (2014). «'Pit of bones' catches Neanderthal evolution in the act». Nature. 
  3. ^ «El cráneo "Miguelón" llega a Madrid». ABC. 15. desember 2005. 
  4. ^ a b «El cráneo de Miguelón» (PDF). Tribuna Complutense. 7. februar 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 9. juni 2011. 
  5. ^ Carretero, José-Miguel; Rodríguez, Laura; García-González, Rebeca; Arsuaga, Juan-Luis; Gómez-Olivencia, Asier; Lorenzo, Carlos; Bonmatí, Alejandro; Gracia, Ana; Martínez, Ignacio (2012). «Stature estimation from complete long bones in the Middle Pleistocene humans from the Sima de los Huesos, Sierra de Atapuerca (Spain)» (PDF). Journal of Human Evolution. 62 (2): 242–55. PMID 22196156. doi:10.1016/j.jhevol.2011.11.004. 
  6. ^ a b Martina Demuro, Lee J Arnold, Arantza Aranburu, Nohemi Sala, Juan-Luis Arsuaga: New bracketing luminescence ages constrain the Sima de los Huesos hominin fossils (Atapuerca, Spain) to MIS 12, J Hum Evol., 131, juni 2019, side 76-95
  7. ^ a b de Castro, J. M. B.; Martínez, I.; Gracia-Téllez, A.; Martinón‐Torres, M.; Arsuaga, J. L. (2020). «The Sima de los Huesos Middle Pleistocene hominin site (Burgos, Spain). Estimation of the number of individuals». The Anatomical Record. 304 (7): 1463–1477. PMID 33099880. doi:10.1002/ar.24551. 
  8. ^ Ewen Callaway: Studies slow the human DNA clock, Nature volume 489, side 343–344 (2012), 18. september 2012
  9. ^ «On the phylogenetic position of the pre-Neandertal specimen from Reilingen, Germany». Journal of Human Evolution. 34 (5): 485–508. 1998. PMID 9614635. doi:10.1006/jhev.1998.0214. 
  10. ^ Papagianni & Morse 2013.
  11. ^ Stringer, C. (2012). «The status of Homo heidelbergensis (Schoetensack 1908)». Evolutionary Anthropology. 21 (3): 101–107. PMID 22718477. doi:10.1002/evan.21311. 
  12. ^ a b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn meyer2016
  13. ^ «The Sima de los Huesos hominids date to beyond U/Th equilibrium (>350kyr) and perhaps to 400–500kyr: new radiometric dates». Journal of Archaeological Science. 30 (3): 275–280. 2003. doi:10.1006/jasc.2002.0834. 
  14. ^ «The Sima de los Huesos crania (Sierra de Atapuerca, Spain). A comparative study». Journal of Human Evolution. 33 (2–3): 219–281. 1997. PMID 9300343. doi:10.1006/jhev.1997.0133. 
  15. ^ «New Middle Pleistocene hominin cranium from Gruta da Aroeira (Portugal)». Proceedings of the National Academy of Sciences. 114 (13): 3397–3402. 2017. PMC 5380066 Åpent tilgjengelig. PMID 28289213. doi:10.1073/pnas.1619040114. 
  16. ^ Meyer, M.; Arsuaga, J.-L.; de Filippo, C.; m.fl. (2016). «Nuclear DNA sequences from the Middle Pleistocene Sima de los Huesos hominins». Nature. 531 (7595): 504–507. Bibcode:2016Natur.531..504M. PMID 26976447. doi:10.1038/nature17405. 
  17. ^ Chris Stringer: The status of Homo heidelbergensis (Schoetensack 1908), Wiley Online Library, 20. juni 2012
  18. ^ a b Ewen Callaway: Hominin DNA baffles experts, Nature volume 504, side 16–17 (2013), 4. desember 2013
  19. ^ Matthias Meyer, Qiaomei Fu, Ayinuer Aximu-Petri, Isabelle Glocke, Birgit Nickel, Juan-Luis Arsuaga, Ignacio Martínez, Ana Gracia, José María Bermúdez de Castro, Eudald Carbonell & Svante Pääbo: A mitochondrial genome sequence of a hominin from Sima de los Huesos, Nature volume 505, side 403–406 (2014), 4. desember 2013

Galleri

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Miguelón&oldid=22070605»