Hokkien: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
m →Geografisk fordeling: typo, replaced: sør-F → Sør-F using AWB |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
[[Fil:Min Dialects.png|thumb|Ni språk av min-gruppen, ''hokkien'' i mørkegrønt.]] |
[[Fil:Min Dialects.png|thumb|Ni språk av min-gruppen, ''hokkien'' i mørkegrønt.]] |
||
'''Hokkien''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 福建話, [[forenklet kinesisk]]: 福建话, også kalt '''chuanchew–changchew''' (泉漳片 / 泉漳片) er et [[kinesisk]] språk innen språkgruppen [[minnan]]. Det tales i provinsen [[Fujian]] i [[Kina]], på [[Taiwan]] og i mange utenlandskinesiske miljøer i [[Sørøstasia]]. |
'''Hokkien''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 福建話, [[forenklet kinesisk]]: 福建话, også kalt '''chuanchew–changchew''' (泉漳片 / 泉漳片) er et [[kinesisk]] språk innen språkgruppen [[minnan]]. Det tales i provinsen [[Fujian]] i [[Kina]], på [[Taiwan]] og i mange utenlandskinesiske miljøer i [[Sørøstasia]]. |
||
| Linje 9: | Linje 8: | ||
I Singapore utgjør hokkientalende ca. 70 % av befolkningen. |
I Singapore utgjør hokkientalende ca. 70 % av befolkningen. |
||
==Litteratur== |
|||
*{{cite book |last=Branner |first=David Prager |title= Problems in Comparative Chinese Dialectology — the Classification of Miin and Hakka |series= Trends in Linguistics series, no. 123 |year=2000 |publisher= Mouton de Gruyter |location= Berlin |isbn= 3-11-015831-0 }} |
|||
*{{cite book |last=Chung |first=Raung-fu |title= The segmental phonology of Southern Min in Taiwan |year=1996 |publisher= Crane Pub. Co |location= Taipei |isbn= 957-9463-46-8 }} |
|||
*{{cite journal|last=DeBernardi |first=Jean |title=Linguistic nationalism: the case of Southern Min |journal=[[Sino-Platonic Papers]] |volume=25 |year=1991 |url=http://www.sino-platonic.org/complete/spp025_taiwanese.html |publisher=University of Pennsylvania |location=Philadelphia |oclc=24810816}} |
|||
*{{cite book |last=Ding |first=Picus Sizhi |title=Southern Min (Hokkien) as a Migrating Language |publisher=Springer |year=2016 |isbn=978-981-287-593-8 }} |
|||
**{{cite journal |first=Norbert |last=Francis |title=''Southern Min (Hokkien) as a Migrating Language: A Comparative Study of Language Shift and Maintenance across National Borders'' by Picus Sizhi Ding (review) |journal=China Review International |volume=21 |number=2 |year=2014 |pages=128–133 |doi=10.1353/cri.2014.0008 |url=http://ling.auf.net/lingbuzz/003018 }} |
|||
*{{cite book |title=The Language of the Sangleys: A Chinese Vernacular in Missionary Sources of the Seventeenth Century |first=Henning |last=Klöter |publisher=BRILL |year=2011 |isbn=978-90-04-18493-0 }} An analysis and facsimile of the ''Arte de la Lengua Chio-chiu'' (1620), the oldest extant grammar of Hokkien. |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 21. jan. 2020 kl. 15:30
Hokkien (tradisjonell kinesisk: 福建話, forenklet kinesisk: 福建话, også kalt chuanchew–changchew (泉漳片 / 泉漳片) er et kinesisk språk innen språkgruppen minnan. Det tales i provinsen Fujian i Kina, på Taiwan og i mange utenlandskinesiske miljøer i Sørøstasia.
Hokkien er beslektet med teochew, men gjensidig språkforståelse er vanskelig. En fjernere slekning er hainanesisk, med enda større forståelsesproblemer.
Geografisk fordeling
Hokkien kommer opprinnelig fra den sørlige del av provinsen Fujian, og har utbredt seg med den kinesiske utvandring i den grad at det stør svært sterkt i kinesiske miljøer langs Sørkinahavets kyster. Den kinesiske folkegruppen som benytter hokkien kalles gjerne hoklo utenfor Sør-Fujian. Man finner dem i Guangdong, på Taiwan, i Malaysia, Singapore, Indonesia, Burma, Thailand, i Hongkong og på Filippinene.
I Singapore utgjør hokkientalende ca. 70 % av befolkningen.
Litteratur
- Branner, David Prager (2000). Problems in Comparative Chinese Dialectology — the Classification of Miin and Hakka. Trends in Linguistics series, no. 123. Berlin: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-015831-0.
- Chung, Raung-fu (1996). The segmental phonology of Southern Min in Taiwan. Taipei: Crane Pub. Co. ISBN 957-9463-46-8.
- DeBernardi, Jean (1991). «Linguistic nationalism: the case of Southern Min». Sino-Platonic Papers. Philadelphia: University of Pennsylvania. 25. OCLC 24810816.
- Ding, Picus Sizhi (2016). Southern Min (Hokkien) as a Migrating Language. Springer. ISBN 978-981-287-593-8.
- Francis, Norbert (2014). «Southern Min (Hokkien) as a Migrating Language: A Comparative Study of Language Shift and Maintenance across National Borders by Picus Sizhi Ding (review)». China Review International. 21 (2): 128–133. doi:10.1353/cri.2014.0008.
- Klöter, Henning (2011). The Language of the Sangleys: A Chinese Vernacular in Missionary Sources of the Seventeenth Century. BRILL. ISBN 978-90-04-18493-0. An analysis and facsimile of the Arte de la Lengua Chio-chiu (1620), the oldest extant grammar of Hokkien.
Autoritetsdata