Tuberkulose: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Xqbot (diskusjon | bidrag)
199 836 redigeringer
m r2.7.3) (Robot: Endrer ms:Penyakit Batuk Kering til ms:Batuk kering
Helt (diskusjon | bidrag)
Patruljører
18 498 redigeringer
historie (fra svensk wp)
Linje 28: Linje 28:
I Norge ble tuberkulintestmetoden [[Pirquet-test|pirquet]] (pennesplitt-test) lenge brukt for å overvåke spredningen til bakterien, men denne ble i [[2004]] erstattet av [[Mantoux-prøve]]n, en metode som var mer vanlig brukt internasjonalt. Dette var noe omdiskutert, siden endel mener Pirquet-prøven er en bedre testmetode, men endringen letter klart sammenlikning av norske studier med studier fra andre land, og dette er derfor en av hovedårsakene til endringen. Det blir registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge.<ref>[http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:56120::1:5800:122:::0:0 Folkehelseinstituttet.no:Tuberkulose]</ref> I Norge var [[BCG-vaksine]] i 14-årsalder en del av vaksinasjonsprogrammet for alle barn fra 1947 til 2009. Fra sommeren 2009 inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet bare for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres vanligvis på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon.<ref>http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5078:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82882::1:6043:119:::0:0</ref>
I Norge ble tuberkulintestmetoden [[Pirquet-test|pirquet]] (pennesplitt-test) lenge brukt for å overvåke spredningen til bakterien, men denne ble i [[2004]] erstattet av [[Mantoux-prøve]]n, en metode som var mer vanlig brukt internasjonalt. Dette var noe omdiskutert, siden endel mener Pirquet-prøven er en bedre testmetode, men endringen letter klart sammenlikning av norske studier med studier fra andre land, og dette er derfor en av hovedårsakene til endringen. Det blir registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge.<ref>[http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:56120::1:5800:122:::0:0 Folkehelseinstituttet.no:Tuberkulose]</ref> I Norge var [[BCG-vaksine]] i 14-årsalder en del av vaksinasjonsprogrammet for alle barn fra 1947 til 2009. Fra sommeren 2009 inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet bare for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres vanligvis på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon.<ref>http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5078:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82882::1:6043:119:::0:0</ref>


== Referanser ==
== Historie ==
[[Fil:Mummy at British Museum.jpg|right|thumb|Spor av tuberkulose har blitt funnet i ryggraden hos egyptiske [[mumie]]r.]]


Tuberkulose har vært funnet hos mennesker siden forhistorisk tid. De tidligste utvetydige spor av ''Mycobacterium tuberculosis'' var i levninger av en {{formatnum:17000}} år gammel [[bison]].<ref name=Rothschild_2001>{{Tidningsref |författare = Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D|titel = Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present|tidning = Clin Infect Dis|volym = 33|nummer = 3|sidor = 305–11|datum = 2001|pmid = 11438894|doi = 10.1086/321886}}</ref> Om tuberkulose har sitt opphav hos [[Bufe|buskap]] og blitt overført til mennesker, eller om de to tuberkuloseformene har en felles forfar hos en tidligere art er ennå uklart.<ref name=Pearce-Duvet_2006>{{Tidningsref |författare = Pearce-Duvet J|titel = The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease|tidning = Biol Rev Camb Philos Soc|volym = 81|nummer = 3|sidor = 369–82|datum = 2006|pmid = 16672105|doi = 10.1017/S1464793106007020}}</ref> Det er ikke desto mindre klarlagt at menneskets ''M. tuberculosis'' ikke stammer direkte fra buskapens ''M. bovis'', som tilsynelatende er utviklet relativt nylig.<ref name=Ernst>{{Tidningsref |författare = Ernst JD, Trevejo-Nuñez G, Banaiee N|titel = Genomics and the evolution, pathogenesis, and diagnosis of tuberculosis|tidning = J. Clin. Invest.|volym = 117|nummer = 7|sidor = 1738–45|datum = 2007|month = juli|pmid = 17607348|pmc = 1904327|doi = 10.1172/JCI31810}}</ref>
<references/>

Skjelettrester viser hvordan forhistoriske mennesker i [[neolittisk tid]] hadde tuberkulose<ref name=Hershkovitz_2008>{{Tidningsref |författare = Hershkovitz I, Donoghue HD, Minnikin DE, Besra GS, Lee OY-C, et al.|titel = Detection and Molecular Characterization of 9000-Year-Old Mycobacterium tuberculosis from a Neolithic Settlement in the Eastern Mediterranean.|tidning = PLoS ONE|volym = 3|nummer = 10|sidor = e3426|datum = 15. oktober 2008|doi = 10.1371/journal.pone.0003426}}</ref>, og spor av tuberkulose har også blitt funnet i mumiers ryggrad fra 3000-2400 f.Kr.<ref name=Zink_2003>{{Tidningsref |författare = Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A|titel = Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping|tidning = J Clin Microbiol|volym = 41|nummer = 1|sidor = 359–67|datum = 2003|pmid = 12517873|doi = 10.1128/JCM.41.1.359-367.2003}}</ref> ''Phthisis'' er en gresk term for tuberkulose. [[Hippokrates]] identifiserte omkring 460 f.Kr. phthisis som den mest utbredde sykdommen på den tiden, nesten alltid dødelig, med feber og blodig hoste som symtomer.<ref>Hippocrates. [http://web.archive.org/web/20050211173218/http://classics.mit.edu/Hippocrates/aphorisms.mb.txt Aphorisms.] Besøkt 7. oktober 2006.</ref> Genetiske studier indikerer at tuberkulose fantes i Sydamerika for 2000 år siden.<ref name=Konomi_2002>{{Tidningsref |författare = Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D|titel = Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies|tidning = J Clin Microbiol|volym = 40|nummer = 12|sidor = 4738–40|datum = 2002|pmid = 12454182|doi = 10.1128/JCM.40.12.4738-4740.2002}}</ref> I [[Sør-Amerika]] er de første sporene av tuberkulose koblet til [[Paracas]]kulturen (750 f.Kr - 100 e.Kr.).<ref>[http://memorias.ioc.fiocruz.br/98sup/6psa.html "South America: Prehistoric Findings"]. ''Memorias do Instituto Oswaldo Cruz'', Vol. 98 (Suppl.I) januar 2003. Besøkt 2007-02-08.</ref>

Før var tuberkulose en svært vanlig og dødelig sykdom også i vesten, der behandling skkedde på spesielle [[sanatorium|sanatorier]]. Tuberkulose er fortsatt et stort problem i Afrika og deler av Asia, og problemet forverres av at syke med [[AIDS]] lett rammes. I Baltikum og Russland er sykdommen også et stort problem ettersom motstandsdyktige bakterier der er svært vanlige. Tuberkulose spres av at ubehandlede syke hoster, eller gjennom annen nærkontakt.

=== Folketro ===

Før [[den industrielle revolusjon]] kunne tuberkulose iblant betraktes som en form for [[vampyr]]isme. Når et medlem av en familie døde av sykdomen, hadde andre i familjen allerede blitt smittet, og visnet i sin tur sakte bort. Folk trodde at dette var fordi den opprinnelige syke sugde ut livskraften fra de andre. Dessuten fantes det likheter mellom tuberkulosesymtomene og tradisjonelle vampyrattributter. Tuberkuloseoffer har ofte røde oppsvulmede øyne (og er derfor overfølsomme for lus), blek hud, lav kroppsvarme, svakt hjerte, og blodig hoste.<ref name=Sledzik_1994>{{Tidningsref |författare = Sledzik P, Bellantoni N|titel = Brief communication: bioarcheological and biocultural evidence for the New England vampire folk belief|tidning = Am J Phys Anthropol|volym = 94|nummer = 2|sidor = 269–74|datum = 1994|url = http://users.net1plus.com/vyrdolak/tableone.htm|pmid = 8085617|doi = 10.1002/ajpa.1330940210}}</ref> Ifølge en annen folketro skyltes tuberkulose at man ble tvunget til å delta i [[alver]]s nattlige ritualer og derfor visnet bort på grunn av søvnmangel. Denne troen var vanligst der man så en kobling mellom alver og de døde.<ref name=Briggs>Katharine Briggs, ''An Encyclopedia of Fairies'' "Consumption" (Pantheon Books, 1976) p. 80. ISBN 0-394-73467-X</ref> På samme måte, men ikke like vanlig, trodde noen at tuberkulose kunne skyldes at hekser brukte ofrene som ridedyr på natten, som igjen førte til søvnmangel.<ref name=Briggs />

Tuberkulose ble romantisert på 1800-tallet. Mange trodde at tuberkulose forårsaket euforiskr følelser som ble kalt "Spes phthisica" eller "den tuberkulosesykes håp". Man trodde at tuberkulosesyke som var artister fijk utbrudd av kreativitet ettersom sykdommen forløp, og også at de syke fikk et siste energikick rett før de døde som gjorde kvinner vakrere og menn mer kreative.<ref name="StudiesLiteraryImagination-Clark">Lawlor, Clark. "Transatlantic Consumptions: Disease, Fame and Literary Nationalism in the Davidson Sisters, Southey, and Poe". ''Studies in the Literary Imagination'', Fall 2003. Available at [http://findarticles.com/p/articles/mi_qa3822/is_200310/ai_n9310101 findarticles.com.]</ref> Tidlig på 1900-tallet trodde en del at tuberkulose ble forårsaket av [[onani]].<ref>Laumann, Edward O. (1994) [http://books.google.com/books?id=72AHO0rE2HoC&printsec=frontcover#PPA80,M1 The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States] University of Chicago Press p 80, ISBN 0-226-47020-2</ref>

=== Studier og behandling ===

Studiet av tuberkulose kan minst spores tilbake til [[Avicenna]] på 1020-tallet. Han var den første legen som identifiserte lungetuberkulose som en smittsom sykdom, den første som oppdaget koblingen til diabetes, og den første til å foreslå at tuberkulose kunne smitte gjennom kontakt med jord og vann.<ref>Y. A. Al-Sharrah (2003), "The Arab Tradition of Medical Education and its Relationship with the European Tradition", ''Prospects'' '''33''' (4), Springer.</ref><ref>George Sarton, ''Introduction to the History of Science''. <br /> ([[cf.]] Dr. A. Zahoor and Dr. Z. Haq (1997). [http://www.cyberistan.org/islamic/Introl1.html Quotations From Famous Historians of Science], Cyberistan.)</ref> Han utviklet metoden med [[karantene]] for å begrense spredningen av tuberkulose.<ref>David W. Tschanz, MSPH, PhD (August 2003). "Arab Roots of European Medicine", ''Heart Views'' '''4''' (2).</ref> I antikken ble behandlingen fokusert på de rammedes diett. [[Plinius den eldre]] beskrev flere metoder i sin ''Naturhistorie'': "ulvelever i tynn vin, spekk fra en sugge som har levd på gress, eller kjøttet fra et hunesel i buljong".<ref>Pliny the Elder, Natural History, quoted at {{Webbref |url = http://books.google.com/books?id=GO8tcTpgj-0C|titel = Roman Civilization|författare = Naphtali Lewis, Meyer Reinhold}}</ref>

På 1920-tallet ble [[vaksinasjon]] mot tuberkulose innført ved hjelp av [[BCG-vaksine]]n. Også idag benyttes BCG i de land der sykdommen er endemisk, men nye vaksiner er under utvikling ettersom BCG er temmelig ineffektivt mot tbc i luftveiene.

== Referanser ==
{{referanser|2}}


==Litteratur==
== Litteratur ==
* [[Dag Skogheim]]: ''Sanatorieliv – fra tuberkulosens kulturhistorie'', Tiden 2001 ISBN 82-10-04600-4
* [[Dag Skogheim]]: ''Sanatorieliv – fra tuberkulosens kulturhistorie'', Tiden 2001 ISBN 82-10-04600-4
* [[Jan Karlsen]] og Dag Skogheim: ''Tæring – Historia om ein folkesjukdom''. Samlaget 1990 ISBN 82-521-3237-5
* [[Jan Karlsen]] og Dag Skogheim: ''Tæring – Historia om ein folkesjukdom''. Samlaget 1990 ISBN 82-521-3237-5


==Eksterne lenker==
== Eksterne lenker ==
*[http://www.fhi.no/artikler/?id=50435 Folkehelseinstituttet om tuberkulose]
*[http://www.fhi.no/artikler/?id=50435 Folkehelseinstituttet om tuberkulose]
* Dag Skogheim: [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1001041.ece?service=print Da tuberkulosen herjet Norge] Kronikk i Aftenposten 22.03.2005
* Dag Skogheim: [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1001041.ece?service=print Da tuberkulosen herjet Norge] Kronikk i Aftenposten 22.03.2005

Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 21:35

Tuberkulose
Lungerøntgen av en pasient med tuberkulose
Område(r)Infeksjonsmedisin, pulmonologi
Symptom(er)Hoste,[1] hemoptyse, vekttap,[1] feber,[1] nattsvette,[2] smerte i brystet,[1] Q15729017,[1] skjelving[1]
SmittemåteLuftsmitte[3]
Inkubasjonstid3 uker[4]–8 uker[4]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeA15-A19
ICD-9-kode010-018
ICPC-2A70
OMIM607948
DiseasesDB8515
MedlinePlus000077 Mal:MedlinePlus2
eMedicinemed/2324  emerg/618 radio/411
MeSHD014376

Tuberkulose (TB), tidligere kalt tæring, er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium africanum eller Mycobacterium bovis. Bakterien kan angripe en hvilken som helst del av kroppen, men den affiserer som regel lungene. Forskerne mener at smittestoffet beveget seg som en zoonose fra drøvtyggere til mennesker i egyptisk bondesteinalder. Spor av tuberkulose er funnet i skjeletter fra Nubia og Egypt fra ca 3000 f.Kr.[5] Tuberkulosen var nådd til Danmark ca 500 f.Kr. Bakterien som forårsaker sykdommen, ble oppdaget av Robert Koch i 1882.

TB var en fryktet sykdom som tok livet av mange mennesker. Rundt forrige århundreskifte tok den livet av 6 000–7 000 nordmenn årlig. I løpet av de seksti årene fra 1895 til 1955 kostet sykdommen en kvart million nordmenns liv. Før effektive medisiner ble utviklet, bestod behandlingen stort sett av sanatoriumsopphold. På 1940-tallet oppdaget forskere de første av flere medisiner som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men sykdommen har i det siste fått et oppsving igjen. I dag er rundt 400 000 mennesker i Norge smittet av tuberkulose. De fleste ble smittet før 1950.

1,7 milliarder mennesker er smittet på verdensbasis, og rundt to millioner mennesker dør hvert år.

TB sprer seg ved luftsmitte fra en person til en annen. Bakterien blir spredd til luften når en person med TB nyser eller hoster, og personer rundt puster inn luften. Dette kalles dråpesmitte. Den kan da sette seg i lungene til den som blir smittet og vokse opp der. Derfra kan bakterien via blodet vandre til andre deler av kroppen slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen.

Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptomer, og sprer heller ikke smitte så lenge sykdommen er latent. De får ofte positivt utslag på tuberkulintest. De kan forøvrig utvikle tuberkulose senere i livet, om de ikke får behandling.

I Norge ble tuberkulintestmetoden pirquet (pennesplitt-test) lenge brukt for å overvåke spredningen til bakterien, men denne ble i 2004 erstattet av Mantoux-prøven, en metode som var mer vanlig brukt internasjonalt. Dette var noe omdiskutert, siden endel mener Pirquet-prøven er en bedre testmetode, men endringen letter klart sammenlikning av norske studier med studier fra andre land, og dette er derfor en av hovedårsakene til endringen. Det blir registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge.[6] I Norge var BCG-vaksine i 14-årsalder en del av vaksinasjonsprogrammet for alle barn fra 1947 til 2009. Fra sommeren 2009 inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet bare for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres vanligvis på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon.[7]

Historie

Spor av tuberkulose har blitt funnet i ryggraden hos egyptiske mumier.

Tuberkulose har vært funnet hos mennesker siden forhistorisk tid. De tidligste utvetydige spor av Mycobacterium tuberculosis var i levninger av en 17 000 år gammel bison.[8] Om tuberkulose har sitt opphav hos buskap og blitt overført til mennesker, eller om de to tuberkuloseformene har en felles forfar hos en tidligere art er ennå uklart.[9] Det er ikke desto mindre klarlagt at menneskets M. tuberculosis ikke stammer direkte fra buskapens M. bovis, som tilsynelatende er utviklet relativt nylig.[10]

Skjelettrester viser hvordan forhistoriske mennesker i neolittisk tid hadde tuberkulose[11], og spor av tuberkulose har også blitt funnet i mumiers ryggrad fra 3000-2400 f.Kr.[12] Phthisis er en gresk term for tuberkulose. Hippokrates identifiserte omkring 460 f.Kr. phthisis som den mest utbredde sykdommen på den tiden, nesten alltid dødelig, med feber og blodig hoste som symtomer.[13] Genetiske studier indikerer at tuberkulose fantes i Sydamerika for 2000 år siden.[14] I Sør-Amerika er de første sporene av tuberkulose koblet til Paracaskulturen (750 f.Kr - 100 e.Kr.).[15]

Før var tuberkulose en svært vanlig og dødelig sykdom også i vesten, der behandling skkedde på spesielle sanatorier. Tuberkulose er fortsatt et stort problem i Afrika og deler av Asia, og problemet forverres av at syke med AIDS lett rammes. I Baltikum og Russland er sykdommen også et stort problem ettersom motstandsdyktige bakterier der er svært vanlige. Tuberkulose spres av at ubehandlede syke hoster, eller gjennom annen nærkontakt.

Folketro

Før den industrielle revolusjon kunne tuberkulose iblant betraktes som en form for vampyrisme. Når et medlem av en familie døde av sykdomen, hadde andre i familjen allerede blitt smittet, og visnet i sin tur sakte bort. Folk trodde at dette var fordi den opprinnelige syke sugde ut livskraften fra de andre. Dessuten fantes det likheter mellom tuberkulosesymtomene og tradisjonelle vampyrattributter. Tuberkuloseoffer har ofte røde oppsvulmede øyne (og er derfor overfølsomme for lus), blek hud, lav kroppsvarme, svakt hjerte, og blodig hoste.[16] Ifølge en annen folketro skyltes tuberkulose at man ble tvunget til å delta i alvers nattlige ritualer og derfor visnet bort på grunn av søvnmangel. Denne troen var vanligst der man så en kobling mellom alver og de døde.[17] På samme måte, men ikke like vanlig, trodde noen at tuberkulose kunne skyldes at hekser brukte ofrene som ridedyr på natten, som igjen førte til søvnmangel.[17]

Tuberkulose ble romantisert på 1800-tallet. Mange trodde at tuberkulose forårsaket euforiskr følelser som ble kalt "Spes phthisica" eller "den tuberkulosesykes håp". Man trodde at tuberkulosesyke som var artister fijk utbrudd av kreativitet ettersom sykdommen forløp, og også at de syke fikk et siste energikick rett før de døde som gjorde kvinner vakrere og menn mer kreative.[18] Tidlig på 1900-tallet trodde en del at tuberkulose ble forårsaket av onani.[19]

Studier og behandling

Studiet av tuberkulose kan minst spores tilbake til Avicenna på 1020-tallet. Han var den første legen som identifiserte lungetuberkulose som en smittsom sykdom, den første som oppdaget koblingen til diabetes, og den første til å foreslå at tuberkulose kunne smitte gjennom kontakt med jord og vann.[20][21] Han utviklet metoden med karantene for å begrense spredningen av tuberkulose.[22] I antikken ble behandlingen fokusert på de rammedes diett. Plinius den eldre beskrev flere metoder i sin Naturhistorie: "ulvelever i tynn vin, spekk fra en sugge som har levd på gress, eller kjøttet fra et hunesel i buljong".[23]

På 1920-tallet ble vaksinasjon mot tuberkulose innført ved hjelp av BCG-vaksinen. Også idag benyttes BCG i de land der sykdommen er endemisk, men nye vaksiner er under utvikling ettersom BCG er temmelig ineffektivt mot tbc i luftveiene.

Referanser

  1. ^ a b c d e f https://www.webmd.com/lung/understanding-tuberculosis-basics.
  2. ^ https://www.sil.org/resources/archives/95641.
  3. ^ https://www.dhs.wisconsin.gov/tb/precautions.htm#:~:text=Mycobacterium%20tuberculosis%20is%20transmitted%20in,throughout%20a%20room%20or%20building..
  4. ^ a b http://www.ceskatelevize.cz/porady/10104119181-osm-dni-zdravi-v-evrope/20556223100-tuberkuloza-navrat-prizraku/1511-jak-se-tuberkuloza-prenasi/; besøksdato: 16. juli 2017.
  5. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1034196/pdf/medhist00129-0055.pdf (s. 370)
  6. ^ Folkehelseinstituttet.no:Tuberkulose
  7. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6039&MainArea_5661=6039:0:15,5078:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82882::1:6043:119:::0:0
  8. ^ Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D (2001). «Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present». Clin Infect Dis. 33 (3): 305–11. PMID 11438894. doi:10.1086/321886. 
  9. ^ Pearce-Duvet J (2006). «The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease». Biol Rev Camb Philos Soc. 81 (3): 369–82. PMID 16672105. doi:10.1017/S1464793106007020. 
  10. ^ Ernst JD, Trevejo-Nuñez G, Banaiee N (2007). «Genomics and the evolution, pathogenesis, and diagnosis of tuberculosis». J. Clin. Invest. 117 (7): 1738–45. PMC 1904327 Åpent tilgjengelig. PMID 17607348. doi:10.1172/JCI31810. 
  11. ^ Hershkovitz I, Donoghue HD, Minnikin DE, Besra GS, Lee OY-C; m.fl. (15. oktober 2008). «Detection and Molecular Characterization of 9000-Year-Old Mycobacterium tuberculosis from a Neolithic Settlement in the Eastern Mediterranean.». PLoS ONE. 3 (10): e3426. doi:10.1371/journal.pone.0003426. 
  12. ^ Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A (2003). «Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping». J Clin Microbiol. 41 (1): 359–67. PMID 12517873. doi:10.1128/JCM.41.1.359-367.2003. 
  13. ^ Hippocrates. Aphorisms. Besøkt 7. oktober 2006.
  14. ^ Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D (2002). «Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies». J Clin Microbiol. 40 (12): 4738–40. PMID 12454182. doi:10.1128/JCM.40.12.4738-4740.2002. 
  15. ^ "South America: Prehistoric Findings". Memorias do Instituto Oswaldo Cruz, Vol. 98 (Suppl.I) januar 2003. Besøkt 2007-02-08.
  16. ^ Sledzik P, Bellantoni N (1994). «Brief communication: bioarcheological and biocultural evidence for the New England vampire folk belief». Am J Phys Anthropol. 94 (2): 269–74. PMID 8085617. doi:10.1002/ajpa.1330940210. 
  17. ^ a b Katharine Briggs, An Encyclopedia of Fairies "Consumption" (Pantheon Books, 1976) p. 80. ISBN 0-394-73467-X
  18. ^ Lawlor, Clark. "Transatlantic Consumptions: Disease, Fame and Literary Nationalism in the Davidson Sisters, Southey, and Poe". Studies in the Literary Imagination, Fall 2003. Available at findarticles.com.
  19. ^ Laumann, Edward O. (1994) The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States University of Chicago Press p 80, ISBN 0-226-47020-2
  20. ^ Y. A. Al-Sharrah (2003), "The Arab Tradition of Medical Education and its Relationship with the European Tradition", Prospects 33 (4), Springer.
  21. ^ George Sarton, Introduction to the History of Science.
    (cf. Dr. A. Zahoor and Dr. Z. Haq (1997). Quotations From Famous Historians of Science, Cyberistan.)
  22. ^ David W. Tschanz, MSPH, PhD (August 2003). "Arab Roots of European Medicine", Heart Views 4 (2).
  23. ^ Pliny the Elder, Natural History, quoted at Naphtali Lewis, Meyer Reinhold. «Roman Civilization». 

Litteratur

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tuberkulose&oldid=11515677»