Vinlegging
Vinlegging omhandler produksjon av vin. Vin oppstår som følge av at druer har et høyt sukkerinnhold, og frøene i druene sprekker når druene blir modne, og får saften til å renne ut. Det naturlige gjærinnholdet druene har, kombinert med det høye sukkerinnholdet, gjør at en gjæringsprosess oppstår og danner vin.[1]
Vinleggingens historie[rediger | rediger kilde]
Vinlegging i Europa skal ha stammet fra romerne i det gamle hellas. Vinlegging spredte seg ut i resten av Europa som følge av den romerske ekspansjonen. Romerne hyllet vinen, og dette kommer frem ved den Greske vinguden Dionysus, som i tillegg til å representere den berusende effekten av vin, også sto for de sosiale fordelene vin konsumering førte til. Vin var sett på av romerne som den grunnleggende byggesteinen for sivilisasjon, kjærlighet og fred.[2] Selv om romerne skal være den eldste sivilisasjonen man kjenner til som startet vinlegging, så er det eldste funnet av vinlegging oppdaget i Armenia i 2007, og skal ha stammet tilbake til 4100 f.Kr.[1]
Framdriften av kristendommen, nedgangen for det romerske riket og utbredelsen av Islam, medførte nedgangstiden for vinlegging. De områdene som ble okkupert av muslimer, medførte et forbud mot vinlegging og vinkonsumering. Vinlegging ble likevel utført av munker på den tiden, sammen med jødiske samfunn for bruk i religiøse ritualer, og vinleggingskunsten ble dermed bevart.[3] Vin ble sett på i mange samfunn som helsebringende. Grunnen til dette er at i tider ved urent drikkevann, hvor mange ble syke, så ble vindrikkerne ikke smittet. Dette er fordi mange bakterier som ellers trives i vann, dør i vin grunnet alkohol og garvesyreinnholdet som vinen har.
Det er flere forskjellige myter om hvordan vinlegging ble oppdaget. En av mytene er at en romersk borger skal ha funnet en dam av vin som oppstod som følge av den naturlige gjæringsprosessen av druer i området, en annen myte er at Adam og Evas forbudte eple i henhold til kristen tro, egentlige var gjærede druer som de konsumerte[1]
Prosess[rediger | rediger kilde]
Dyrking Vinleggingsprosessen starter allerede på vingårdens åker, hvor druene dyrkes. Kvaliteten til vinen er avhengig av fruktbarheten til åkeren hvor druene dyrkes. Hvis vinbonden ikke bruker irrigasjon, så trenger jorden å være i stand til å trekke til seg fuktighet for å få druene gjennom sommeren. Klimaet til områdene hvor de bestemte druene dyrkes, påvirker videre modningsfasen, og et kaldt klima, gir druene en lang modningsfase, som gir et høyt syreinnhold i druene, noe som er å foretrekke i utvalgte hvitvin. Ved lang modningsfase vil oppbyggingen av sukker være beskjeden, noe som vil føre til et lavt alkoholnivå hvis det ikke tilsettes sukker i gjæringsprosessen. Hvis klimaet derimot er varmt, vil druene modnes raskt, ha et høyt sukkerinnhold og dermed ett høyt alkoholnivå da mer sukker kan bli omgjort til alkohol, og ha et lavt syreinnhold grunnet den raske modningsfasen.[4]
Høsting Innhøstingen av druer er et veldig viktig steg for vinens karakter. Høstingstidspunktet vil påvirke vinens søthet, syreinnhold og smaken til vinen. Innhøstingen kan gjøres manuelt, eller ved bruk av maskiner. Manuell innhøsting for hånd er det mest skånsomme alternativet for druene og vingården, men det er normalt at det brukes maskiner. Når druene har blitt innhøstet, så vil umodne eller råtne druer bli fjernet før druene går videre i vinleggingsprosessen.[5]
Pressing Når druene har blitt innhøstet og selektert, så vil druene presses for å frigjøre saftinnholdet til druene. Pressingen av druene har lenge vært gjort manuelt av arbeidere ved at de brukte føttene til å trå på druene. I moderne tider er det vanlig å bruke pressemaskiner. Pressingsprosessen er forskjellig fra rødvin til hvitvin. Når druer presses for å lage hvitvin, så vil vinbonden raskt presse druene for så å skille saften fra skinnet og frøene for å forhindre at farge og garvesyre skiller seg ut i vinen. Ved pressing av druer for å lage rødvin, så vil vinbonden la saften fra druene være blandet med skinnet og frøene for å få ekstra farge, smak og garvesyre til vinen.[5]
Gjæring Når druene er presset, så vil det forekomme en naturlig gjæringsprosess når gjær er tilstede i luften. Mange vinbonder vil derimot støtte denne prosessen ytterligere ved å tilsette kunstig gjær.[5] Denne gjæringsprosessen varer helt til all sukkeret i druejuicen er omgjort til alkohol. Hvis vinbonden ønsker å lage en søtere vin, så vil han stoppe gjæringsprosessen før alt sukker er omgjort til alkohol. Gjæringsprosessen til vin har en varighet mellom 10 dager og opptil en måned, men kan også ved noen tilfeller vare utover en måned. Siden sukkeret i druene blir omgjort til alkohol, så vil alkoholnivået til vinen være avhengig av sukkerinnholdet til druene som vinen er laget av. Hvis det ønskes et høyere alkoholnivå enn det naturlige sukkerinnholdet i druene skulle tilsvare, så kan det tilsettes ekstra sukker som fører til et høyere alkoholnivå. Når det ikke er tilsatt sukker i gjæringsprosessen, så omtales vinen som en naturlig vin.[6]
Avklaring Etter gjæringsprosessen er fullført, så begynner avklaringen. Dette er prosessen hvor Døde gjærceller, garvesyrer og proteiner blir fjernet fra vinen. Vinen blir dermed avklart/klassifisert ved enten raffinering eller filtrering. Ved raffinering vil det tilsettes kjemikalier for å fordrive uønskede bakterier og partikler. Dette kan gjøres ved å tilsette leire, som gjør at de uønskede partiklene synker til bunnen. Ved filtrering siles vinen gjennom et filter som fanger de største partiklene.[5]
Aldring eller tapping Det siste steget i vinleggingsprosessen er å enten aldre/lagre vinen eller tappe den umiddelbart etter den er produsert. Ved aldring/lagring kan vinen lagres i flasker, tanker eller tønner. Etter aldring/lagring vil vinen bli tappet ved bruk av kork eller skrukork.[5]
Produksjon og konsum[rediger | rediger kilde]
Liste over de 15 største vinprodusentene i verden.[7] (Volum i tusen hektoliter)
| Land | 2014 |
|---|---|
 Frankrike |
46,698 |
 Italia |
44,739 |
 Spania |
41,620 |
 USA |
22,300 |
 Argentina |
15,197 |
 Australia |
12,000 |
 Sør-Afrika |
11,316 |
 Kina |
11,178 |
 Chile |
10,500 |
 Tyskland |
9,334 |
 Portugal |
6,195 |
 Russland |
6,000 |
 Romania |
4,093 |
 New Zealand |
3,204 |
 Hellas |
2,900 |
| Resten av verden | 31,526 |
| Verden | 278,800 |
| Land | million hektoliter | Forandring fra 2014 |
|---|---|---|
| USA |
31 | 1.0 % |
| Frankrike |
27.2 | -1,2 % |
| Italia |
20,5 | 0,3 % |
| Tyskland |
20.5 | 1.1 % |
| Kina |
16 | 3.2 % |
 Storbritannia |
12,9 | 2.4 % |
| Argentina |
10.3 | 3.2 % |
| Spania |
10 | 1.3 % |
| Russland |
8.9 | -7.0 % |
| Australia |
5.4 | -1.0 % |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c http://vinepair.com/wine-colonized-world-wine-history/#1
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. Besøkt 5. november 2016.
- ^ http://www.madeinsouthitalytoday.com/origin-of-wine-making.php
- ^ http://www.decanter.com/learn/winemaking-the-facts-2-54064/3/
- ^ a b c d e «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2016. Besøkt 5. november 2016.
- ^ http://www.morethanorganic.com/fermentation
- ^ [1], Italian Wine Central.
- ^ http://italianwinecentral.com/top-fifteen-wine-producing-countries/
- ^ http://www.decanter.com/wine-news/top-wine-consuming-countries-2015-oiv-300080/