Hopp til innhold

«La Recherche»-ekspedisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korvetten «La Recherche» ved Bjørnøya den 7. august 1838. Tegning av Auguste Étienne François Mayer (1805–90)

«La Recherche»-ekspedisjonen var en fransk-finansiert vitenskapelig ekspedisjon 1838–1840 til Færøyene, Norge og Island. Den er blant annet kjent for sine beskrivelser av samene som de besøkte. Den kalles også Gaimard-ekspedisjonen etter dens leder, den franske militærkirurg og naturviter Joseph Paul Gaimard (1793–1858), som tidligere hadde besøkt Island 1835–36 med korvetten «La Recherche».

Den franske humanist og forfatter Xavier Marmier (1809–92) skulle stå for de kulturhistoriske studiene.[1]

Planene ble godt mottatt av Ludvig Filip av Frankrike som selv hadde reist inkognito på Nordkalotten i 1795 og vært på Nordkapp.[2] Han var blitt «norgesvenn»[3] og ønsket ellers å styrke Frankrikes posisjon innenfor vitenskapene. Også svenskekongen Karl III Johan var positiv.

Joseph Paul Gaimard, fransk, leder
Xavier Marmier, fransk forfatter

Fra Frankrike stilte blant andre fysikeren Auguste Bravais (1811-63), geolog Louis Eugène Robert (1806-82), meteorolog Victor Charles Lottin (1795-1858), Raoul Anglès, botaniker Charles-Frédéric Martins (1806-89), samt den zoologiske illustratør Louis Bevalét. De fleste franske hadde vært med Gaimard til Island året før. Så var det zoolog Christian Boeck fra Norge. Fra Danmark, zoologen Henrik Nikolai Krøyer (1799-1870) og botaniker Jens Vahl (1796–1854). Fra Sverige deltok fyskerne Carl Bertil Lilliehöök (1809-90) og Per Adam Siljeström (1815-92), zoologen Carl Jakob Sundevall (1801-75). Også med var kaptein og kongens ordonnansoffiser E. G. Meyer fra Norge, samt kongens venn, den svenske grev Ulrik Vilhelm Gyldenstolpe (1808-63).[4]

Med kaptein M. Favbre ved roret var avreisen fra Le Havre den 13. juni, de gikk til Trondheim og møtte der de som hadde gått Gudbrandsdalen i stedet. Videre seilte de til Bellsund på sørvestlige Spitsbergen og lå 25. juli til 5. august. Oppholdet her ga navn til Recherchefjorden. Veileder var Lars Levi Læstadius som hadde permisjon fra prestestillingen denne sommeren. Den 29. august reiste de til hans prestegård i Karesuando. Fem av medlemmene overvintret i Bossekop og målte nordlys og magnetisme: Lottin, Bravais, Bevalet, Lilliehöök og Siljeström.

I 1839 seilte de fra Frankrike til Færøyene, så Hammerfest, videre til Spitsbergen den 17. juli, via Bjørnøya til Magdalenefjorden den 31. juli med retur Hammerfest 14. august. En mindre gruppe reiste via Kautokeino, Karesuando, Haparanda og Stockholm, heim til Paris.

I 1840 var de på Reykjavik og i Arkhangelsk.

Det vitenskapelige utbyttet av ekspedisjonen var variert. Selv om Lars Levi Læstadius i sine beretninger (utgitt i Norrlandsposten) var sterkt kritisk til metodebruken, ga han over seks tusen eksemplarer fra sin egen plantesamling til ekspedisjonens leder Gaimard, og mottok Det franske vitenskapsakademiets ridderkors. Læstadius avhandling Fragmenter i Lappska Mythologien (1839-45) ble også skrevet som følge av denne forskningsreisen.

Resultatene ble utgitt som en rekke bind med beskrivelser og vitenskapelige avhandlinger (tekster, tabeller). I tillegg utkom fem bind med plansjer (figurer, kart) fra kunstnere som hadde vært med, blant andre landskapsmaleren Auguste Mayer, Barthélemy Lauvergne, Charles Giraud og François Auguste Biard.[5]

Biards forlovede Léonie d’Aunet var med, iført herreklær for å omgå forbudet mot kvinner om bord. Hun skrev en godtselgende reiseberetning.[6] Maleriene fra 1838-oppholdet i Bossekop ble kjent i Europa. Læstadius skrev blant annet om lappenes mytologi.

Den franske forfatteren Jules Verne nevnte ekspedisjonen i sin bok En reise til jordens indre fra 1864.

Vitenskapelige utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Andre utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Bilder av noen av de som var med på turen