Hopp til innhold

Seng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvile eller stolpeseng datert 1698 fra Valle i Setesdal. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1911-0631.
Skuvseng i furu fra 1800-årene. Den er kommet fra Verdal i Nord-Trøndelag. Foto Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum, NF.1930-0417.
Himmelseng laget i bjørk og furu på midten av 1800-tallet fra Eidsvoll i Akershus. Lengde 182 cm. Foto Haakon Harriss Norsk Folkemuseum, NF.1924-0483.
Gammel barneseng i tre med nattpotte under. Sengen er dekorert med rosemaling og står utstilt i friluftsmuseet Freilichtmuseum Neuhausen ob Eck i Tyskland.
Køyesenger i flere etasjer ombord i det amerikanske hangarskipet USS Hornet (CV-12)
Den franske solkongen Ludvig XIVs himmelseng rikt dekorert med forgylte tresutskjæringer og tunge draperier av gullbrokade.

Seng er et liggemøbel som primært brukes til å hvile på og sove i. Senger er vanligvis utstyrt med stoppet madrass og sengetøy. De tidligeste sengene hadde halm eller høy i stedet for madrass. De rike hadde senger og sengetøy fylt med fjær.

Sengetyper

[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke forskjellige sengetyper, blant annet disse:

Dagseng
Et kombinasjonsmøbel som kan brukes som seng, sitteplass eller til hvile og avslapping i fellesrom.
Dobbeltseng
Bred seng med plass til to personer, hovedsakelig brukt av ektepar eller samboende.
Enkeltseng
En seng oftest bestående av en ramme av tre eller metall, med én eller flere madrasser oppå. Kan også være en rammemadrass, det vil si en madrass hvor sengerammen er bygd inn i selve madrassen, i stedet for at madrassen ligger løst over sengerammen.
Feltseng
En kompakt, lett og bærbar seng som kan brukes til overnatting. Se også luftmadrass.
Gjesteseng
En hvilken som helst type seng som er tiltenkt bruk av gjester. Ofte mindre påkostet enn andre senger i en husstand ettersom de ofte blir mindre brukt. Kan variere fra enkle klappsenger (som er portable) til sovesofaer, dagsenger, og til en fullverdig seng.
Himmelseng
Utgangspunktet er den hollandske renessansesengen med hjørnestolper som raget opp over sengen. Til disse stolpene ble det festet både forheng og overheng. I stedet for draperier kan det bli bygd tak over sengen.
Kvile
Ei kvile (norrønt: hvíla, «seng») eller stolpeseng er i eldre norske bolighus på bygda en kort, bred og høy seng. Stua hadde som regel ei kvile i to hjørner, slik at veggene danner to sider av sengen. Fotenden og den andre langsiden er gjort av brede planker. Årsaken til at kvilene ble gjort så korte, er at folk var kortere og når flere skulle dele seng lå man på siden og da er det også naturlig å bøye bena. Eldre folk kunne nok også sove i en mer sittende stilling enn i dag, lent mot puter eller et sammenbrettet bolster. Typen går tilbake til middelalderen, men kviler har vært bruk i Setesdal helt opp til 1800-tallet.
Køyeseng
Køyeseng er en etasjeseng der de sovende ligger som i enkeltsenger stablet over hverandre. Den er praktisk på steder der gulvplassen er begrenset i forhold til antall personer som skal ha soveplass. Køyesenger ble et populært møbel på barnerom fra 1950-årene. Med øket velstand i 1970- og –80-årene fikk de fleste barn sitt eget soverom i nye bolighus. Sengehest benyttes ofte i den øverste sengen i en køyeseng for å hindre at man faller ut.
Nedfellbar seng
En type sammenleggbar seng som er hengslet i den ene enden slik at den kan vippes opp og lagres vertikalt på dagtid
Skuvseng
Seng med karmer og tverrbrett som kan trekkes ut til dobbelt bredde. Skuvsenger var mye brukt på bygdene i Norge på 1800-tallet og var særlig populære i Trøndelag. De kan ha malt dekor og har ofte navn på eiere på framsiden. Kan anses som en type uttrekkbar seng.
Selvoppredende seng
En selvoppredende seng er en seng designet for å automatisk re opp sengetøyet og klargjøre sengen for bruk.
Skuffseng
En seng med skuffer på undersiden for oppbevaring.
Sengebrisk
Sovesofa
Et kombinasjonsmøbel som kan fungere som sofa om dagen, og foldes ut eller trekkes ut til en enkelt- eller dobbeltseng ved behov.
Sprinkelseng
Uttrekkbar seng
En type seng konstruert for å skyves under en annen seng når den ikke er i bruk.
Vannseng
En vannseng er en seng med en madrass som inneholder vann med kroppstemperatur. Vannet varmes opp med et element og temperaturen blir kontrollert ved hjelp av en elektronisk termostat. En del vannsenger er bygget slik at de demper bølger, mens andre vannsenger er udempet.[1]

Vanlige størrelser

[rediger | rediger kilde]

Senger fås kjøpt i flere ulike standardstørrelser som varierer mellom ulike land. For dobbeltsenger er 180 den mest vanlige bredde i Norge i dag,[2], mens enkeltsenger som selges i Norge i dag vanligvis er 90 eller 120 cm i bredde. Vanlig lengde i Norge er 200 cm, men det fås også kjøpt 210 eller 220 cm lengde som er anbefalt for personer over 190 cm.

Enkeltsenger

[rediger | rediger kilde]

Utbredte størrelser på enkelsenger i Nord-Europa er:

  • 90 cm × 200 cm, vanligste størrelse enkeltseng
  • 120 cm × 200 cm, ekstra bred enkeltseng

Mindre vanlinge størrelser på enkelsenger i Nord-Europa er:

  • 80 cm × 190 cm, tradisjonell standard for køyesenger i Tyskland
  • 90 cm × 190 cm, tradisjonell standard i Tyskland
  • 75 cm × 200 cm, eldre standard i Norge
  • 80 cm × 200 cm
  • 90 cm × 210 cm, vanlig i Finland
  • 100 cm × 200 cm, nå veldig utbredt i Tyskland

Dobbeltsenger

[rediger | rediger kilde]

Utbredte størrelser på dobbelsenger i Nord-Europa er:

  • 140 × 200 cm, vanlig i Tyskland for yngre mennesker.
  • 150 × 200 cm, tidligere vanlig dobbelseng i Norge.
  • 160 × 200 cm, vanlig.
  • 180 × 200 cm, veldig vanlig, og standard bredde dobbelseng i Norge og Sverige. Ekstra lang 180 × 210 cm er vanlig i Finland.
  • 200 × 200 cm, ekstra bred dobbelseng.

I Norge er ofte senger med bredde 160, 180 og 200 også tilgjengelige i 210 og 220 cm lengde, men er noe sjeldnere. De lengre variantene anbefales til høye personer,[3] og som en tommelfingerregel anbefales 210-senger til personer på 190 eller høyere, mens 220-senger anbefales til personer over 2 meter.[4]

Tidligere var 150 cm en vanlig bredde på dobbeltsenger i Norge, men har blitt solgt i mindre grad de siste årene til fordel for mer vanlige europeiske størrelser. De fleste dobbeltsenger som selges i Norge i dag har bredde på enten 160, 180 eller 200 cm.

Tilbehør og relaterte møbler

[rediger | rediger kilde]
  • Sengegavl, et møbel som festes til hodet på en seng
  • Kommode
  • Nattbord, et lite bord eller skap laget for å stå ved siden av en seng
  • Sengeskuff, en type lav skuffe til å ha under en seng

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Burgess, Anthony (1982): Til sengs. Oversatt av Thorstein Hilt og Bjørn Hansteen-Fossum. Oslo. ISBN 82-90182-38-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Beds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata