Sergej Lavrov
| Sergej Lavrov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mars 1950[1][2][3][4] (74 år)Moskva (Sovjetunionen) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, minister | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | MGIMO (–1972) School No.1414 | ||
| Ektefelle | Maria Lavrova | ||
| Barn | Ekaterina Vinokurova | ||
| Parti | Forent Russland Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (–1991) Russland (1991–) | ||
| Medlem av | Det keiserlige ortodokse palestinaselskap | ||
| Utmerkelser | 36 oppføringer
Æresordenen (1996)
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (1998) Honored Worker of the Diplomatic Service of the Russian Federation (2004) Dostyk Order of grade II (2005) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2005) Ordenen for vennskap mellom folkene (2006) Storkors av Solordenen (2007) Solordenen (2007) Samveldeordenen (2007) Vennskapsordenen (2009) 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2010) 2. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden (2010) Æresordenen (2010) Sankt Mesrop Mashtots-ordenen (2010) Dostyk-ordenen av første klasse (2012) Nordstjernens orden (2012) 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen (2015) 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2015) Medal "For contribution to the creation of the Eurasian Economic Union" (2015) Det serbiske flaggs orden (2016) Hero of Labour of the Russian Federation (2020) Stolypin Medal, 2nd class (2020) Leopardordenen (2020) Danakerordenen (2017) Vennskapsordenen (2020) Grand Cross of the Order of Saint Agatha (2019)[5] Æresdiplom fra Russlands president Sergij Radonezjskij-ordenen (2015) Medaljen til minne om Republikken Kasakhstan 25 års uavhengighet Makarios IIIs orden (2020) Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø (2011–2022)[6] Order of the Republika Srpska Order "For Merit to Kaliningrad Oblast" Ungarns fortjenstorden Kommandør av Malis nasjonalorden Abkasias orden for heder og ære | ||
| Nettsted | mid | ||
| Signatur | |||
 | |||
Sergej Viktorovitsj Lavrov (russisk Сергей Викторович Лавров, født 21. mars 1950 i Moskva) er en russisk diplomat som er Russlands utenriksminister fra 24. februar 2004. Han er den lengstsittende utenriksministeren siden Tsar-perioden.
Han var Russlands ambassadør til FN fra 22. september 1994 til 12. juli 2004. Han er under personlige sanksjoner i Den europeiske union, USA og Canada for sin rolle i Russlands invasjon av Ukraina i 2022.[7]
Lavrov er kjent som en særdeles dyktig diplomat og forhandler,[8] som før Russlands invasjon av Ukraina var anerkjent internasjonalt. Han regnes som svært lojal til Vladimir Putin og har forsvart Russlands angrep på Ukraina. Lavrov har påstått at Russland ikke har invadert Ukraina[9] og har blitt sammenlignet med Mohammed Said al-Sahhaf («komiske Ali»).[10] Ifølge professor Jardar Østbø var trolig Lavrov mot annekteringen av Krim og ønsket en diplomatisk løsning med Ukraina i 2022.[11]
Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]
Lavrov ble født i Moskva den 21. mars 1950 av en armensk far fra Tbilisi, Georgia og en russisk mor fra Noginsk. Farens opprinnelige etternavn var Kalantaryan.[12][13][14] Moren hans jobbet i det sovjetiske departementet for utenrikshandel. Ettersom favorittfaget hans på skolen var fysikk, hadde Lavrov tenkt å starte studier på Russlands Nasjonale Atomforskingsinstitutt eller Moskvas Institutt for Fysikk og Teknologi, men begynte heller å studere på MGIMO, hvor han ble uteksaminert i 1972. På MGIMO studerte han internasjonale relajsoner, og han lærte seg singalesisk og Dhivehi. Han lærte seg også engelsk og fransk, men har uttalt at han ikke behersker fransk flytende. Mens han var student ved MGIMO, ble han og flere medstudenter sendt for å hjelpe til å konstruere Ostankinotårnet i Moskva.
Etter tre år med studier, giftet Lavrov seg. Han har én datter.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Sovjetisk diplomat på Sri Lanka (1972-1975)[rediger | rediger kilde]
Lavrov ble uteksaminert fra MGIMO i 1972. Reglene den gang da sa at man var nødt til å jobbe for utenriksdepartementet i en periode etter man hadde gått på MGIMO. Lavrov ble ansatt på ambassaden på Sri Lanka som rådgiver, ettersom at han allerede hadde spesialisert seg på landet. På denne tiden hadde Sovjetunionen og Sri Lanka et godt handels og- økonomisamarbeid. Lavrov sine oppgaver var å kontinuerlig analysere situasjonen i landet, samtidig som han var oversetter og personlig sekretær og assistent for Rafiq Nishonov, som senere skulle bli førstesekretær for kommunistpartiet i Usbekistan.
Fra 1976 til 1981 jobbet han i utenriksdepartementet i Moskva, fra 1981 til 1988 i den sovjetiske FN-delegasjonen i New York. I 1988 vendte han igjen til Moskva og jobbet i det russiske utenriksdepartementet, fra 1992 som viseutenriksminister. I 1994 ble han Russlands FN-ambassadør, noe han var i ti år.
Russisk utenriksminister (2004-)[rediger | rediger kilde]
Den 9. mars 2004 utnevnte daværende president Vladimir Putin ham til utenriksminister i samband med en større utskifting av regjeringa for det russiske presidentvalget.
Russlands invasjon av Ukraina[rediger | rediger kilde]
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 hevdet Lavrov at Russland ikke hadde angrepet Ukraina,[15] at Russland ikke hadde noe annet valg,[16] at Russland har et plettfritt rykte,[17] og at Vesten støtter et folkemord i Ukraina.[18] Lavrov har blitt beskyldt for å lyve ved flere anledninger.[19][20][21][22][23]
Frakjent æresdoktorgrad[rediger | rediger kilde]
I 2011 ble Lavrov utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø for sin innsats for å på plass en avtale om en delelinje mellom Norge og Russland i Barentshavet. Ifølge universitetsstyrets begrunnelse fikk han den tildelt sammen med Jonas Gahr Støre for at «Lavrov har satt nordområdene på det internasjonale kartet gjennom en målrettet og bevisst satsing, og det politiske fokuset på nord har bidratt til å endre folks oppfatning av Nord-Norge». 28. februar 2022 ble han frakjent graden grunnet hans rolle i Russlands invasjon av Ukraina.[24][25] Dette er første gang en æresdoktorgrad har vært tilbaketrukket i Norge; Lavrov er den andre personen som har blitt frakjent en doktorgrad i Norge (etter Jon Sudbø).[26]
Protest i Forente Nasjoner[rediger | rediger kilde]
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 holdt Lavrov en tale i Forente Nasjoners nedrustningskonferanse 1. mars. De andre representantene snudde ryggen til i protest mot invasjonen. Senere samme dag holdt han en tale i Forente Nasjoners Menneskerettighetsråd, der han begrunnet Russlands angrep med at Ukraina skulle ha brutt menneskerettigheter. Han hevdet at Ukraina skulle ha undertrykt den russiske minoriteten i Ukraina. Titalls tilhørere forlot salen i protest mot hva de så på som løgner. Ukrainas representant Sergiy Kyslytsya sa han heller ville lytte til Russland under en rettssak om krigsforbrytelser.[27][28]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Sergej Lawrow, Munzinger IBA 00000024845, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 5500534, oppført som Sergei Lavrov[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sergej Wiktorowitsch Lawrow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lawrow-sergej-wiktorowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Sergey Lavrov, SNAC Ark-ID w6b87h3w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Лавров удостоен государственной награды Сан-Марино», besøkt 11. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ TV 2 Direkte, Karen Anna Kleppe, «Lavrov fråtas æresdoktortittel ved UiT», verkets språk nynorsk, utgitt 28. februar 2022, besøkt 28. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ukraine invasion: West imposes sanctions on Russia's Putin and Lavrov». BBC.
- ^ «Sergej Lavrov». Store Norske Leksikon. Besøkt 6. mars 2024.
- ^ «Ukraine war: Russia 'did not attack Ukraine' says Lavrov after meeting Kuleba». Euronews.
- ^ «Dette er det gode mot det onde». VG.
- ^ Skeie, Kari (12. mars 2022). «Creme de la Kreml». NRK. Besøkt 12. mars 2022.
- ^ «Armenian who Was Born on Ararat Street: Sergey Lavrov – the Unsurpassed Diplomat». armedia.am. 11. februar 2023. Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ Lyons, Kate (22. april 2015). «Cher, Kim Kardashian and Andre Agassi: Armenia's A-list diaspora». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. oktober 2023.
- ^ Waal, Thomas de (10. september 2010). The Caucasus: An Introduction (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-975043-6.
- ^ «Kremlin’s Lavrov Somehow Manages to Say ‘We Didn’t Attack Ukraine’ With Straight Face», The Daily Beast, 10. mars 2022
- ^ «Ukraine War: West Wants To Destroy Russia, Had No Choice, Says Foreign Minister Sergey Lavrov», Outlook India, 25. september 2022
- ^ «Lavrov told the BBC: Russia is Not Ashamed», Novinete, 17. juni 2022
- ^ «Sergej Lavrov fyrer løs», Dagbladet, 30. januar 2023
- ^ «Hva skal man gjøre med sånne som plutselig bare juger?», Aftenposten, 15. mars 2022
- ^ «- Troverdighet i ruiner», Dagbladet, 25. mars 2022
- ^ «Bjørnar Moxnes: – Sergej Lavrov er en løgner», ABC nyheter, 26. april 2022
- ^ «"Sjefløgner" og "Putins håndlanger"», Dagbladet, 3. mai 2022
- ^ «Russisk FN-topp trekker seg i protest: – Aldri skammet meg så mye», Finansavisen, 23. mai 2022
- ^ "UiT fratar Lavrov æresdoktorat", VG, 28. februar 2022
- ^ Larsen, Hege (28. februar 2022). «Styret tar fra Lavrov æresdoktoratet ved UiT». khrono.no. Besøkt 28. februar 2022.
- ^ Finnset, Knut Anders (28. februar 2022). «UiT fjerner Sergej Lavrov som æresdoktor ved universitetet». NRK. Besøkt 17. mars 2022. «For første gang i historien har et norsk universitet tatt tilbake tittelen fra en æresdoktor.»
- ^ «Lavrov anklager Ukraina for å ville skaffe seg atomvåpen», ABC nyheter, 1. mars 2022
- ^ «Russian isolation exposed in mass walkout from Sergei Lavrov’s UN speech», Evening Standard, 1. mars 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Wikiquote: Sergej Lavrov – sitater- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Sergey Lavrov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
