Norfund
| Norfund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) | ||
| Org.form | Særlovsselskap | ||
| Org.nummer | 879554802 | ||
| Bransje | Verdipapirfond, mikrofinans, finansielle tjenester | ||
| Etablert | 1997 | ||
| Morselskap | Utenriksdepartementet | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Olaug Svarva | ||
| Adm.dir. | Tellef Thorleifsson | ||
| Antall ansatte | 121 (2023) | ||
| Nettsted | www.norfund.no www.norfund.no (en) | ||
Norfund er den norske statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, og ble opprettet som et særlovselskap av Stortinget i 1997. Norfunds mandat er å bidra til utvikling gjennom å gi bærekraftige bedrifter i lavinntektsland tilgang til egenkapital og annen risikokapital.
Norfund har definert fire strategiske investeringsområder, nemlig fornybar energi, finansiell inkludering, vekstkraftige virksomheter og grønn infrastruktur. Norfunds strategi fokuserer sterkest på Afrika sør for Sahara, men investerer også i Asia og Latin-Amerika.
Staten er eneste eier av Norfund, og investeringskapital bevilges gjennom bistandsbudsjettet. Det er også staten gjennom Utenriksdepartementet som utnevner fondets styre[1]. Norfund har hovedkontor i Oslo med lokale kontorer i Thailand, Costa Rica, Ghana, Sør-Afrika og Kenya. Tellef Thorleifsson er administrerende direktør i Norfund og styreleder er Olaug Svarva.
Formål[rediger | rediger kilde]
Norfunds formål er å skape jobber og forbedre levekår ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling i utviklingsland. I tillegg investerer Norfund i overgangen til netto null-utslipp i fremvoksende markeder. Fondet bistår med egenkapital og risikokapital i virksomheter som ellers ikke hadde blitt finansiert. Målet er å virke som en katalysator for at annen privat og kommersiell kapital vil bli mobilisert.
Norfund legger vekt på at prosjektene skal ha en positiv effekt både økonomisk, miljømessig og sosialt. Fondet opererer med strenge etiske retningslinjer, og både miljømessige og sosiale effekter av hvert enkelt prosjekt evalueres både i før og etter investering.
Klimainvesteringsfondet[rediger | rediger kilde]
I juli 2021 foreslo regjeringen å opprette et klimainvesteringsfond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å redusere klimagassutslipp. Norfund fikk ansvar for å forvalte og administrere fondet på vegne av Utenriksdepartementet. Fondet ble formelt operativt i mai 2022. Fondet vil bevilge 10 milliarder NOK i en periode på fem år, hvorav 1 milliard kommer fra Norfunds kapital og 1 milliard fra statsbudsjettet hvert år.
Klimainvesteringsfondet er Norges viktigste verktøy for å få fart på den globale energiomstillingen innen forbybar energi i utviklingsland, og skal særlig investere i land som har store utslipp fra kull og annen fossil energiproduksjon. Det er definert åtte primært prioriterte land; Sør-Afrika, India, Vietnam, Kambodsja, Sri Lanka og Bangladesh.
Investeringer[rediger | rediger kilde]
Norfund's investeringer konsentreres om fire sektorer i utvalgte land i Afrika, Latin Amerika og Asia. De 29 fokuslandene hvor Norfund aktivt søker etter gode investeringsprosjekter er valgt på bakgrunn av:
- Investeringsbehov og Norfunds muligheter til å være addisjonell
- Investeringsmuligheter i Norfunds prioriterte sektorer
- Norfunds grunnleggende kjennskap til markedene
Norfund er i hovedsak en aksjeinvestor, og har normalt ikke en høyere andel enn 35%.
Ved utgangen av 2020 var Norfunds kommiterte portefølje på 28,4 milliarder kroner fordelt på 170 prosjekter med til sammen 377 000 ansatte. Samlet betalte disse selskapene 16,9milliarder kroner i skatt og avgifter til lokale myndigheter. 39% av fondets investeringer var i de minst utviklede landene (MUL) per utgangen av 2020.
Den største investeringen Norfund har gjort var SN Power (opprinnelig etablert i samarbeid med Statkraft), et selskap som produserer vannkraft i utviklingsland. SN Power ble solgt til Scatec i 2021 for 1,17 milliarder dollar[2].
Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]
Norfund er medlem av The Association of European Development Finance Institutions[3]. EDFI jobber for å øke samarbeidet mellom de 15 europeiske offentlig eide fondene som investerer kommersielt i utviklingsland. I tillegg til samarbeid innenfor områder som standarder for investeringene, måling av utviklingseffekter og kommunikasjon, er det også opprettet to investeringsfond innenfor EDFI-samarbeidet: European Financing Partners (EFP) for ko-investeringer av prosjekter i Afrika, Karibia og stillehavsområdet, og ICCF for investeringer i prosjekter innen fornybar energi i utviklingsland.
Norfund samarbeider også med Verdensbankens organisasjon for investeringer i privat sektor, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC). Dette gjelder særlig for standarder for miljø og sosial bærekraft i investeringene[4].
Norfund er også en del av EDFI, med femten andre europeiske bilaterale utviklingsfinansieringsinstitusjoner.
Eksterne vurderinger[rediger | rediger kilde]
3. juli 2007 overleverte Riksrevisjonen en undersøkelse om Norfund til Stortinget.[5] Riksrevisjonen mente at Norfund så langt ikke hadde oppfylt alle målsettingene som var satt for fondet. Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjonen fra 2007 ble lagt frem i 2010. Her fremheves at Norfund nå investerer mer enn en 30 % i MUL og at rapportering av resultater, både finansielle og utviklingsmessige, har blitt betraktelig forbedret, og saken ble avsluttet. [6]
Norges satsning på næringsutvikling innenfor bistanden ble evaluert i 2010. Her omtales Norfund som ett av de viktigste virkemidlene for næringsrettet bistand, og fondet anbefales å få en styrket rolle. [7]
Utviklingsutvalget leverte innstillingen sin til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 9. september 2008. I innstillingen anbefaler utvalget å opprette et investeringsfond på 10 milliarder kroner med midler fra Statens pensjonsfond-utland, og legge det nye fondet til Norfund.[8]
I 2013 engasjerte Norads evalueringsavdeling[9] et eksternt konsulentselskap for å evaluere Norfunds virksomhet.
En analyse fra 2020 viste at Norfunds investeringer i grønne fornybare energianlegg forhindrer 8 millioner tonn CO2-utslipp årlig, noe som tilsvarer 1/6 av Norges årlige utslipp. [10]
Varslersak 2007[rediger | rediger kilde]
Ifølge avisen Dagens Næringsliv sendte Mehraz Rafat, som hadde arbeidet i Norfund siden 1999, i 2005 et varslingsbrev til styret. I brevet hevdet han at administrerende direktør hadde gitt styret selektiv informasjon om ulike investeringer, at det var feil bruk av kompetanse i Norfund, og at personer som ga uttrykk for et avvikende syn fra administrerende direktør opplevde negative konsekvenser. Brevet ble få uker senere ble fulgt opp med et nytt brev fra Rafat og tre andre ansatte.[11][12]
Styret, som var uenig i at det hadde fått mangelfull informasjon fra ledelsen, engasjerte internrevisor Ernst & Young for å sjekke ut kritikken til varslerne. Internrevisors rapport ga varslerne støtte, og viste også at Norfund hadde tapt 300 millioner kroner siden oppstarten i 1997, stikk i strid med hva ledelsen i Norfund hadde rapportert.[13] I sin undersøkelse av Norfund i 2007 fulgte Riksrevisjonen opp disse punktene (se Eksterne vurderinger over). Kjell Roland tok over som administrerende direktør. Etter at Kjell Roland tok over som administrerende direktør ble de to gjenværende varslerne i organisasjonen bedt av Roland om å slutte i jobben. Roland fortalte styret at han ikke hadde gitt varslerne beskjed om å si opp, og styret svarte det samme til Stortingets kontrollkomité. Norfund-styret trakk seg etter manglende tillit fra statsråden og ble erstattet av et nytt styre ledet av Kristin Clemet.[14] Under fortsatt ledelse av Roland, i tett samarbeid med styret under Kristin Clemet, ble den siste varsleren presset til å slutte i Norfund (etter nesten fem års permisjon) i 2011[12].
Se også[rediger | rediger kilde]
- Swedfund
- IFU
- Finnfund
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Norfund». regjeringen.no. 11. oktober 2016. Besøkt 21. juli 2017.
- ^ «Selger SN Power til Scatec Solar». Norfund. 16. oktober 2020. Besøkt 24. august 2023.
- ^ The Association of European Development Finance Institutions (EDFI)
- ^ IFC Performance Standards Arkivert 9. juli 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Dok. 3:13 2006-2007 Pressemelding[død lenke]
- ^ «Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget». Arkivert fra originalen 2. mai 2012. Besøkt 16. mai 2011.
- ^ «Evaluation of Norwegian Business-related Assistance Main Report». Arkivert fra originalen 9. juni 2011.
- ^ «Sammendrag», fra NOU 2008: 14
- ^ http://www.norad.no/no/evaluering
- ^ «Avoiding 8 million tonnes CO2 emissions annually». Norfund (engelsk). 6. oktober 2020. Besøkt 24. august 2023.
- ^ Flæte, Anne (2013-08-21), «- Jeg ville varslet igjen», Dagens Næringsliv, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2667592.ece
- ^ a b Litteraturhuset. «Ingen må få vite. En varsler forteller. Boklansering med Rafat Mehraz». Arkivert fra originalen 15. oktober 2013. «Virksomheten går strålende – fram til en erfaren medarbeider i fondet varsler etter noen år om at tilstanden dessverre ikke er så lys som rapportert. Tap på mange hundre millioner kroner er holdt skjult, det sitter folk fengslet, penger kanaliseres via skatteparadiser, informasjon tilbakeholdes systematisk fra styre og grove organisatoriske represalier iverksettes mot dem som motsetter seg misbruket. Saken lekker til Dagens Næringsliv og utløser en omfattende politisk oppvask. Det sitter en rekke samfunnstopper i Norfund-styret. Nettverket har forgreninger til de fleste partier og kretsen rundt statsministeren. De får det travelt med å tildekke fakta og kvitte seg med varsleren. Fortielse, løgn, kameraderi og ulovlige represalier er virkemidlene.»
- ^ «Skjulte giganttap», Dagens Næringsliv, 2006-09-02, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article865240.ece
- ^ Flæte, Anne (2013-08-21), «Utrolig tøft å være varsler», Dagens Næringsliv, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2667612.ece