Norfund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norfund
Norfund
Org.nummer879 554 802
Etablert1997
HovedkontorOslo
BransjeNæringsvirksomhet i utviklingsland
StyrelederKristin Clemet
Adm. dir.Kjell Roland
Antall ansatte54 (2013)
Nettsidehttp://www.norfund.no

Norfund er et statlig selskap opprettet av Stortinget i 1997 som redskap i norsk utviklingspolitikk overfor fattige utviklingsland. Formålet er at Norfund skal bidra til økonomisk vekst, sysselsetting, kompetanseheving og teknologioverføring i u-land gjennom investeringer i vannkraft og annen fornybar energi, mikrofinans, fond som spesialiserer seg på små- og mellomstore bedrifter, samt landbruksbedrifter. Norfund er eid av Staten ved Utenriksdepartementet. Norfunds investeringskapital bevilges over bistandsbudsjettet. Norfund har hovedkontor i Oslo med lokale kontorer i Thailand, Mosambik, Costa Rica, Sør-Afrika og Kenya.

Ved utgangen av 2013 var Norfunds forvaltningskapital 9,6 milliarder kroner. Fondet hadde investert i 118 selskaper med til sammen 314 000 ansatte. Samlet betalte disse selskapene 5,9 milliarder kroner i skatt og avgifter til lokale myndigheter. Andelen av investeringer i de minst utviklede landene (MUL) har siden 2007 vært over en tredel, 42 % av investeringer gjort i 2013 var i selskaper i MUL[1].

Total egenkapital i Norfund den 31.12.2013 var på 10,2 milliarder kroner, og organisasjonen hadde 54 ansatte[1]. Kjell Roland er administrerende direktør i Norfund og styreleder er Kristin Clemet.

Målsetning[rediger | rediger kilde]

Oversikt over land som betegnes som MUL (Minst Utviklede Land), av totalt 50 land er det 34 i Afrika, 10 i Asia, 5 i Oseania og 5 i Karibia

Norfunds målsetning er å bidra til fattigdomsreduksjon i utviklingsland ved å satse på bærekraftig privat næringsvirksomhet. Norfunds strategi fokuserer sterkest på Afrika sør for Sahara, men investerer også i Asia og Latin-Amerika. Norfund har definert fire strategiske investeringsområder: Fornybar energi, finansinstitusjoner (banker og mikrofinansinstitusjoner), SMB-fond (investeringsfond som igjen investerer i små og mellomstore bedrifter) samt direkteinvesteringer (dvs. direkte eierskap i lokale bedrifter, hovedsakelig jordbruksrelaterte bedrifter). Norfund legger vekt på at prosjektene skal ha en positiv effekt både økonomisk, miljømessig og sosialt. Fondet opererer med strenge etiske retningslinjer og miljømessige og sosiale effekter av hvert enkelt prosjekt evalueres både i før og etter investering.

Eierskap[rediger | rediger kilde]

Staten er eneste eier av Norfund og bevilger fondet kapital og utnevner fondets styre.[2] I 2013 var kapitaltilførselen på 1,18 milliarder kroner, på nivå med de to foregående årene. Norfund har sammen med partnere etablert tre selskaper som fondet investerer deler av kapitalen igjennom:

  1. SN Power Invest bygger ut vannkraft i utviklingsland og produserer elektrisitet tilsvarende forbruket til 11 millioner mennesker.
  2. Agua Imara ble opprettet i 2009 for å utvikle fornybar energi i Afrika og Latin-Amerika, og er eid av SN Power, Norfund, BKK og TrønderEnergi.
  3. Norsk mikrofinansinitiativ (NMI) ble lansert 2. juni 2008 av Norfund, Ferd, DnB NOR, Storebrand og KLP. Samlet investeringskapital i NMI er NOK 600 millioner.[3]
  4. Norfinance AS, lansert august 2013. Selskapet skal investere i afrikanske banker og finansinstitusjoner.

Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Norfund er medlem av The Association of European Development Finance Institutions[4]. EDFI jobber for å øke samarbeidet mellom de 15 europeiske offentlig eide fondene som investerer kommersielt i utviklingsland. I tillegg til samarbeid innenfor områder som standarder for investeringene, måling av utviklingseffekter og kommunikasjon, er det også opprettet to investeringsfond innenfor EDFI-samarbeidet: European Financing Partners (EFP) for ko-investeringer av prosjekter i Afrika, Karibia og stillehavsområdet, og ICCF for investeringer i prosjekter innen fornybar energi i utviklingsland.

Norfund samarbeider også med Verdensbankens organisasjon for investeringer i privat sektor, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC). Dette gjelder særlig for standarder for miljø og sosial bærekraft i investeringene[5].

Eksterne vurderinger[rediger | rediger kilde]

3. juli 2007 overleverte Riksrevisjonen en undersøkelse om Norfund til Stortinget.[6] Riksrevisjonen mente at Norfund så langt ikke hadde oppfylt alle målsettingene som var satt for fondet. Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjonen fra 2007 ble lagt frem i 2010. Her fremheves at Norfund nå investerer mer enn en 30 % i MUL og at rapportering av resultater, både finansielle og utviklingsmessige, har blitt betraktelig forbedret, og saken ble avsluttet. [7]

Norges satsning på næringsutvikling innenfor bistanden ble evaluert i 2010. Her omtales Norfund som ett av de viktigste virkemidlene for næringsrettet bistand, og fondet anbefales å få en styrket rolle. [8]

Utviklingsutvalget leverte innstillingen sin til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 9. september 2008. I innstillingen anbefaler utvalget å opprette et investeringsfond på 10 milliarder kroner med midler fra Statens pensjonsfond-utland, og legge det nye fondet til Norfund.[9]

I 2013 engasjerte Norads evalueringsavdeling[10] et eksternt konsulentselskap for å evaluere Norfunds virksomhet. Resultater vil foreligge høsten 2014.

Varslersak 2007[rediger | rediger kilde]

Ifølge avisen Dagens Næringsliv sendte Mehraz Rafat, som hadde arbeidet i Norfund siden 1999, i 2005 et varslingsbrev til styret. I brevet hevdet han at administrerende direktør hadde gitt styret selektiv informasjon om ulike investeringer, at det var feil bruk av kompetanse i Norfund, og at personer som ga uttrykk for et avvikende syn fra administrerende direktør opplevde negative konsekvenser. Brevet ble få uker senere ble fulgt opp med et nytt brev fra Rafat og tre andre ansatte.[11][12]

Styret, som var uenig i at det hadde fått mangelfull informasjon fra ledelsen, engasjerte internrevisor Ernst & Young for å sjekke ut kritikken til varslerne. Internrevisors rapport ga varslerne støtte, og viste også at Norfund hadde tapt 300 millioner kroner siden oppstarten i 1997, stikk i strid med hva ledelsen i Norfund hadde rapportert.[13] I sin undersøkelse av Norfund i 2007 fulgte Riksrevisjonen opp disse punktene (se Eksterne vurderinger over). Kjell Roland tok over som administrerende direktør. Etter at Kjell Roland tok over som administrerende direktør ble de to gjenværende varslerne i organisasjonen bedt av Roland om å slutte i jobben. Roland fortalte styret at han ikke hadde gitt varslerne beskjed om å si opp, og styret svarte det samme til Stortingets kontrollkomité. Norfund-styret trakk seg etter manglende tillit fra statsråden og ble erstattet av et nytt styre ledet av Kristin Clemet.[14] Under fortsatt ledelse av Roland, i tett samarbeid med styret under Kristin Clemet, ble den siste varsleren presset til å slutte i Norfund (etter nesten fem års permisjon) i 2011[12].

Se også[rediger | rediger kilde]

Swedfund

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nordfunds årsrapport Arkivert 29. mai 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Norfund». regjeringen.no. 11. oktober 2016. Besøkt 21. juli 2017. 
  3. ^ «Hva gjør Norge og Norad?». Norad. 16. februar 2015. Besøkt 21. juli 2017. 
  4. ^ The Association of European Development Finance Institutions (EDFI)
  5. ^ IFC Performance Standards Arkivert 9. juli 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ Dok. 3:13 2006-2007 Pressemelding[død lenke]
  7. ^ Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
  8. ^ «Evaluation of Norwegian Business-related Assistance Main Report». Arkivert fra originalen 2011-06-09. 
  9. ^ «Sammendrag», fra NOU 2008: 14
  10. ^ http://www.norad.no/no/evaluering
  11. ^ Flæte, Anne (2013-08-21), «- Jeg ville varslet igjen», Dagens Næringsliv, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2667592.ece 
  12. ^ a b Litteraturhuset. «Ingen må få vite. En varsler forteller. Boklansering med Rafat Mehraz». «Virksomheten går strålende – fram til en erfaren medarbeider i fondet varsler etter noen år om at tilstanden dessverre ikke er så lys som rapportert. Tap på mange hundre millioner kroner er holdt skjult, det sitter folk fengslet, penger kanaliseres via skatteparadiser, informasjon tilbakeholdes systematisk fra styre og grove organisatoriske represalier iverksettes mot dem som motsetter seg misbruket. Saken lekker til Dagens Næringsliv og utløser en omfattende politisk oppvask. Det sitter en rekke samfunnstopper i Norfund-styret. Nettverket har forgreninger til de fleste partier og kretsen rundt statsministeren. De får det travelt med å tildekke fakta og kvitte seg med varsleren. Fortielse, løgn, kameraderi og ulovlige represalier er virkemidlene.» 
  13. ^ «Skjulte giganttap», Dagens Næringsliv, 2006-09-02, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article865240.ece 
  14. ^ Flæte, Anne (2013-08-21), «Utrolig tøft å være varsler», Dagens Næringsliv, http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2667612.ece 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]