Mark Twain

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mark Twain
Samuel Langhorne Clemens
Bilde fra 1871
FødtSamuel Langhorne Clemens
30. nov. 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Monroe County, Missouri
Død21. apr. 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Fairfield County, Connecticut
BeskjeftigelseForfatter
Utdannet vedCascadilla School
EktefelleOlivia Langdon Clemens (gift 1870–1904)
FarJohn Marshall Clemens
MorJane Lampton Clemens[5]
SøskenOrion Clemens
BarnSusy Clemens
Clara Clemens
Jean Clemens
NasjonalitetUSA[6]
GravlagtWoodlawn Cemetery
SpråkEngelsk,[7][8][9] tysk
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
UtmerkelserHonorary doctor of the Yale University
Member of the Nevada Newspaper Hall of Fame[10]
Member of the Nevada Writers Hall of Fame (1998)[11]
PseudonymMark Twain
SjangerHistorisk fiksjon
Debuterte1864
Aktive år1864–1910
Notable verkHuckleberry Finn, Tom Sawyer
IMDbIMDb
Signatur
Mark Twains signatur
Mark Twain på Commons
Mark Twain tok forfatternavnet sitt fra elvebåtene på Mississippi; når man loddet dybden, ropte dekksmannen til rorgjengeren: Mark one , Mark twain osv. ettersom loddsnoren viste merkene.
Mark Twain (1909)

Samuel Langhorne Clemens (1835–1910), kjent under sitt litterære pseudonym Mark Twain, var en amerikansk humorist, forfatter, journalist og foreleser. Han er mest kjent for sine romaner om Huckleberry Finn og Tom Sawyer, og forfatteren William Faulkner betegnet i sin tid Twain som «den amerikanske litteraturens far». Foruten romaner skrev han også reiseskildringer og samfunnskritiske reportasjer om korrupsjon og klasseskiller i samtiden.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Mark Twain ble født som Samuel Langhorne Clemens den 30. november 1835 i den lille byen Florida i delstaten Missouri i USA. Han var sønn av John og Jane Clemens, og den sjette i søskenflokken. Senere fikk han en lillebror. Familien flyttet til byen Hannibal i Missouri da Samuel var fire år gammel. På denne tiden var Missouri en ganske ny delstat, og utgjorde også en del av USAs vestre grense. Missouri var også en slavestat. Samuels far hadde en slave, og hans onkel på morssiden hadde flere på sin ranch. I barndommen lekte Samuel i slavekvarterene på onkelens gård hver sommer, og der lyttet han til slavenes historier om ånder og spøkelser. Noe annet som preget Sams barndom var den store elva Mississippi og alle båtene som passerte. Han kunne holde seg på elvebredden hele dagen og se på dampbåtene som gled forbi. Han satt der og dagdrømte om hvordan han kanskje en dag i framtiden kunne være en av sjømennene som satt der på et av de store fartøyene og styrte mot fjerne land.

I 1847, da Sam var 12 år, døde hans far. Året etter gikk Sam ut av femte klasse, og da sluttet skolegangen hans. Han begynte i stedet å arbeide som lærling i trykkeriet til den lokale avisen. Her kunne han lese mange aviser og han fikk kunnskap om hva som hendte ute i landet. Som attenåring flyttet han østover til New York og Philadelphia. Han arbeidet på flere trykkerier og var fremgangsrik som journalist; det ble tydelig at han kunne skrive.

Dampbåtlos på Mississippi[rediger | rediger kilde]

I 1857 flyttet Samuel Clemens tilbake til Missouri og begynte å arbeide som los på en dampbåt som trafikkerte Mississippi. Huckleberry Finns eventyr sies å ha bakgrunn i Sams arbeid på dampbåten.

Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861, opphørte det meste av trafikken på elva. Samuel Clemens måtte derfor slutte som los. I begynnelsen av krigen gikk han med i en frivillig sydstatsenhet ved navn The Marion Rangers. Etter bare to uker deserterte han.

I juli 1861 reiste Samuel Clemens vestover. Det var broren Orion som hadde bedt ham om å dra sammen med ham til Nevada; Orion Clemens hadde blitt utnevnt til «Secretary of the Nevada Territory». Lokket av Nevadas sølvfeber reiste Sam sammen med Orion med diligence fra Missouri til prærien i Nevada. På denne reisen fikk Sam for første gang møte indianere, og han opplevde flere episoder på veien. Mange av disse små eventyrene har funnet veien inn i noveller og bøker, spesielt i boken Roughing It.

Brødrene slo seg ned i Virginia City, og Samuel Clemens forsøkte seg først som gruvearbeider i sølvgruvene der. Det gikk ikke lang tid før han ga opp dette, og så begynte han å skrive for den lokale avisen Territorial Enterprise, med sin venn Dan DeQuille som sjef. Det var da han for første gang benyttet «Mark Twain» som pseudonym. Navnet Mark Twain var inspirert av tiden han jobbet som los på Mississippi, det var et uttrykk som ble brukt det var tilstrekkelig dypt (to favner) til at båter kunne seile.

Gjennombruddet[rediger | rediger kilde]

I 1865 slo Twain igjennom med novellen Jim Smiley og hans hoppende frosk. Den ble trykket i aviser over hele landet. Et år senere fikk Mark reise som reporter for den store avisen Sacramento Union til Sandwichøyene, nåværende Hawaii, for å skrive en reisereportasje derfra. Hans artikler ble så godt likt at han etter hjemkomsten ble berømt ved å reise rundt og holde forelesninger.

Etter å ha blitt ansatt av avisen Alta California for å fortsette med reisereportasjer kom Sam til New York i 1867, der han snart meldt seg på en dampbåtsreise til Europa og Det hellige land (bibelske Palestina). Hans beretninger fra disse reisene ble enormt populære blant almenheten, og ble etterhvert til hans første bok i 1869 En reise i den gamle verden. Det var også på disse reisene han møtte sin fremtidige svoger, Charles Langdon. Det sies at Langdon viste Sam et bilde av sin søster og at det var kjærlighet ved første blikk. I 1870 giftet Samuel L. Clemens seg med Olivia Langdon. De bosatte seg i Buffalo, New York, der Sam ble deleier, redaktør og skribent i dagsavisen Buffalo Express. Mens de bodde i Buffalo ble deres første barn, Langdon Clemens, født.

Mark Twains hus i Hartford, Connecticut.

I 1871 flyttet Twain og familien til Hartford, Connecticut. De leide et hus i hjertet av Nook Farm, der flere skribenter og journalister bodde. I 1872 kom Sams bok Roughing It ut, en bok med historier om hans opplevelser i Nevada. Samme år ble Twains første datter Susy født, men den toårige sønnen døde av difteri.

I 1873 konsentrerte Sam seg om samfunnskritikk og sammen med Charles Dudley Warner skrev han en roman som angrep den politiske korrupsjonen, storbedriftene og den amerikanske besettelsen med å bli rik. Et år etter utgivelsen av boken stod familiens nye hus klart, til en kostnad på 40 000 dollar.

I årene 1874–1891 bodde Sam og Olivia i Hartford. Det var nå Sam skrev sine mest kjente verker. Romaner som Tom Sawyer (1876) og Mississippi (1883) fanget hans barndom og livet rundt elva. Han fortsatte også å skrive samfunnskritiske bøker som The Prince and the Pauper (Prinsen og fattiggutten, 1882), som angrep klasseforskjellene, og En yankee ved kong Arthurs hoff (1889) som kritiserte undertrykkelse i almenhet.

I 1876 begynte han å skrive på sitt kanskje mest kjente verk Huckleberry Finn som kom ut i 1884. Boken er humoristisk i tonen, men inneholder en sviende samfunnskritikk. Huckleberry Finns var også den første boken som ble gitt ut på hans eget forlag Charles L. Webster Company. Forlaget ga også ut general Ulysses S. Grants memoarer, som dro inn mye penger.

Pengeproblemer[rediger | rediger kilde]

Sam Clemens (Mark Twain), 1907

Sam var etter sin litterære framgang en velbeslått mann, men ble likevel slått konkurs etter dårlige investeringer i nye oppfinnelser. I et forsøk på å komme på rett kjøl økonomisk flyttet Sam og Olivia familien til Europa i 1891, men da forlaget gikk dukken i 1894 ble Sam tvunget til å dra ut på en verdensomspennende forelesningsturné for å tjene penger. I 1896 døde datteren Susy av hjernehinnebetennelse bare 24 år gammel, da hun besøkte hjemstedet i Hartford. Foreldrene maktet ikke å komme tilbake til stedet hun døde, og familien Clemens dro aldri til hjemmet i Hartford igjen.

I årene 1891–1900 reiste familien rundt i verden, og Sam så hvordan de europeiske regjeringene utnyttet de mindre landene, noe som beskrives i hans bok Following the Equator (1897). Boerkrigen i Sør-Afrika og bokseropprøret i Kina fyrte opp under hans vrede mot de europeiske landene og deres imperialistiske ambisjoner. Under den spansk-amerikanske og deretter den filippinsk-amerikanske krigen i 1898 vendte Sam sin vrede mot USAs regjering, og da han returnerte til USA erklærte han sitt standpunkt som antiimperialist.

I disse årene ble Sams litterære produksjon mørkere; den fokuserte på menneskelig smålighet og ondskap og stilte spørsmål ved menneskeligheten i mennesket. Mange kritikere i USA utpekte ham som en forræder, mange av hans tekster ble aldri publisert, og han begynte igjen å få dårlig med penger. Den mest kjente boken fra hans siste tid er nok The Mysterious Stranger. Den handler om Satan som besøker Jorden. Mark Twain tar i denne boken opp moral og etikk og «den fordømte menneskelige rasen».

Etter å ha bodd i New York i tre år flyttet Sam og Olivia til Italia, ettersom Olivia hadde blitt syk; året etter døde hun. Sam flyttet tilbake til New York og bodde der til han i 1908 flyttet til sitt siste hus i Redding i Connecticut. I 1909 døde Sams yngste datter etter et epileptisk anfall. Fire måneder senere, den 21. april 1910, døde Samuel Clemens, alias Mark Twain, i en alder av 74 år.

Ernest Hemingway sa en gang: "All amerikansk litteratur kommer fra en eneste bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn".

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Twain ble født 30. november 1835; bare to uker etter at Halleys komet passerte Solen. I sin biografi skriver Twain: «I came in with Halley's comet in 1835. It's coming again next year (1910), and I expect to go out with it. The Almighty has said no doubt, 'Now here are these two unaccountable freaks; they came in together, they must go out together.»- Twain døde 21. april 1910, dagen etter at Halleys komet passerte Solen neste gang.[12][13] Filmen The Adventures of Mark Twain fra 1985 er inspirert av dette. Hans dødsdag blir ansett som et mysterium.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11927291n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11927291n.
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7830883, Wikidata Q16744133 
  9. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  10. ^ nevadapress.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ library.unr.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Directory of Mark Twain's maxims, quotations, and various opinions:». twianquotes.com. Besøkt 15. mars 2007. 
  13. ^ «The New York Times: 1867-1970». twianquotes.com. Besøkt 15. mars 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) Author:Mark Twain – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mark_Twain&oldid=24222615»