Granitt

Granitt
Hovedmineral	kvarts, alkalifeltspat,; plagioklas
Gruppe	magmatisk
Tetthet i g/cm3	1,74 – 2,80 gj. 2,64
Bruksområde	bygningsstein, ; brostein, m.m.
	Liste over bergarter

Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas. Andre bergartsdannende mineraler i granitt er glimmer (biotitt og muskovitt) og amfibol. I tillegg til hovedkomponentene kan granitt inneholde mindre mengder (0–5 %) av mineraler som magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon, allanitt og flere andre. Granitt dannes kun i kontinentskorpen og ikke i havbunnskorpen - bergarten er således et tegn på at funnstedet var fast land da granitten ble dannet.

Granitt er en massiv bergart (det vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineraler), som vanligvis er grovkornet, middelskornet eller porfyrisk. Fargen er vanligvis rødlig på grunn av det høye innholdet av alkalifeltspat. Krystallformen til alkalifeltspat er gjerne delvis til godt utviklet, plagioklas og kvarts har vanligvis noe dårligere utviklet krystallform.

Granitt er en magmatiske bergart, og er en dypbergart. Dette betyr at den har krystallisert (størknet) sakte nede i jordskorpen, slik at krystallene har fått lang tid til å vokse. Dette gjør at bergarten er middels- til grovkornet. En smelte med granittisk sammensetning som kommer til overflaten under et vulkanutbrudd vil størkne raskt, og bli til dagbergarten ryolitt. Magma med granittisk sammensetning kan dannes ved delvis oppsmelting av kontinentalskorpe (dette vil produsere smelter som er rike i kalium, silisium og natrium, eller ved fraksjonell krystallisasjon av en smelte med høyere innhold av komponenter (jern, magnesium, kalsium) som kan krystallisere og danne mineraler som amfibol og pyroksen. Når disse komponentene fjernes fra smelten, vil smelten bli relativt anriket i K, Na og Si, og man kan få en granittisk smelte.

Granittisk gneis

En granitt som gjennomgår omdanning (metamorfose) på grunn av endring i trykk, temperatur og differensielt stress vil først og fremst bli foliert, en slik bergart kalles en granittisk gneis. Folierte bergarter har en planstruktur, det vil si at flate mineraler (som glimmer) er parallellstilt. Dette gir bergarten et mer "stripete" utseende. På grunn av at mineralsammensetningen i granitt er stabil over et stort trykk- og temperaturintervall, vil ikke den endres betraktelig.

Bruk

Siden granitt er en massiv bergart, har den ikke kløv slik som skifer. Den er allikevel mye brukt som bygningsstein og fasadestein, dette er på grunn av de gode kløvegenskapene til alkalifeltspat og plagioklas.

Noen norske granitter

Østfoldgranitten finnes ved riksgrensen mot Sverige, Iddefjorden, ved Fredrikstad, Sarpsborg og på Hvalerøyene. En del av denne granitten har en rødlig farge, men mye har en grå farge, og kalles grå granitt. Den grå granitten tas særlig ut i Iddefjorden, og kalles iddefjordsgranitt, og er middelskornet, gråhvit og med noen korn i svart og grått. Den norske grå granitten brukes mest til bygningssten. Monolitten, i Vigelandsanlegget (Oslo) er laget i granitt fra Østfold.
Drammensgranitten er rød, ganske grovkornet og er den viktigste granitten i Oslofeltet. Den har handelsnavnet røykengranitt og er en rødbrun granitt. Den er relativt grovkornet, ofte med hvite eller grønne krystaller, og brukes mest til bygningsstein, men også til gravminner.
Fjæregranitt er grovkornet og har en forholdsvis kraftig rød farge. Utvinnes i tidligere Fjære kommune i Grimstad.
Røde granitter. Sørvest i Sverige finnes flere gode kvaliteter av rød granitt. Mest kjent er nok “granitten” fra Vånga (gneis) og Bohuslän.
Hvit granitt er ikke en granitt, men en Trondhjemitt (kvartsdioritt). Den markedføres gjerne under handelsnavnet hvit granitt og finnes ved Støren og Tolga.
Svart granitt Bergarten med handelsnavnet svart granitt er ingen granitt i geologisk forstand, men bergarter som gabbro, diabas og basalt blir gjerne markedsført som svart granitt.