Hopp til innhold

Golfstrømmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanntemperaturer i Golfstrømmen
Etter Newfoundland fortsetter Golfstrømmen som Den nordatlantiske strømmen.

Golfstrømmen er en varm havstrøm som, sammen med sin forlengelse Den nordatlantiske strømmen, fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet. Strømmen når Europa ved Irland og sender en arm syd for England opp gjennom Den engelske kanal og videre inn i Nordsjøen. Hovedstrømmen passerer mellom Skottland og Island og følger deretter Norges kyst nordover. Etter Nordkapp bøyer en gren av strømmen mot øst og slutter med å ramme Murmansk ved Nordishavet.

Golfstrømmen drives ikke kun av vestavindene, men også av at en kald, mettet dyphavsstrøm fører betydelige mengder polvann fra Arktis sørover til Sydatlanteren. Det skaper plass for at varmt overflatevann kan strømme mot nord.

Havstrømmenes styrke oppgis i Sverdrup (Sv), oppkalt etter den norske oseanografen og meteorologen Harald Ulrik Sverdrup. 1 Sv tilsvarer en havstrøm på 1 million kubikkmeter vann pr. sekund. Til sammenligning er total avrenning fra alle verdens elver på ca. 1,2 Sv. På det meste har Golfstrøm-systemet en styrke på 40 Sv. Dette skjer utenfor Cape Hatteras på USAs østkyst. Her transporterer Golfstrømmen ca. 50 tusen ganger mer varme enn det totale energiforbruket i Norge. Når Golfstrømmen passerer Færøyene, er styrken redusert til 8,5 Sv.

Daglig frakter Golfstrømmen like mye varme til Europa som verdens forbruk av kull i ti år.[1] Golfstrømmen kan øke den daglige distansen et skip tilbakelegger med opp til 210 km.[2]

Golfstrømmen har lenge fått æren for at gjennomsnittstemperaturen i Norge er 5–10 ℃ høyere enn andre steder på samme breddegrad, men klimamodeller utarbeidet av en forskergruppe ved Bjerknessenteret for klimaforskning viser at det ikke finnes noen entydig sammenheng mellom styrken på Golfstrømmen og klimaet i Norge. I stedet viser modellene at de overveiende sørvestlige vindene har mer å si enn før antatt. Rocky Mountains skal ha en nøkkelrolle ved å styre vestlige vinder sørover hvor luftmassene absorberer varme og fuktighet før de blåser videre mot nordøst.[3] Likevel er Golfstrømmen delaktig i oppvarmingen av Norge, og en av grunnene til dens effektivitet er at den er ustabil – nærmest kaotisk – at den bruker opp til ti ganger så lang tid langs kysten enn den ellers ville gjort, og derfor rekker å avgi mye varme til atmosfæren og de framherskende vestavindene.[4]

Sterkest er Golfstrømmen utenfor New York, der det passerer 30 millioner m³ vann hvert sekund. En tredjedel av dette er fortsatt med når strømmen passerer utenfor Bergen. I senere år har det vært oppslag selv i anerkjente medier som The Guardian om at Golfstrømmen kommer til å stanse og slutte å avgi varme i Norskehavet. Ingenting tyder på at dette stemmer. Golfstrømmen måles hver time med strømmålere ved eggakanten langs Svinøysnittet ved Stad. Det er store sesongvariasjoner, vanligvis kraftig strøm om vinteren og svakere om sommeren. Målingene langs Svinøysnittet viser at strøm og temperatur har holdt seg stabile de siste 25 årene, selv om Golfstrømmen ble noe varmere fra 1995 til 2005, etterfulgt av nedkjøling, særlig etter 2015, slik at den nå er tilbake på 1995-temperaturen.[5]

Tilsvarende strøm i Stillehavet

[rediger | rediger kilde]

I Stillehavet finnes en tilsvarende havstrøm, Kuroshiostrømmen, som fører varmt vann fra Sørkinahavet via Japan til Alaska og Canada. Den er drevet av kaldt bunnvann som strømmer mot sør.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bryson, Bill (2005): En kort historie om nesten alt, Oslo: Gyldendal, ISBN 82-05-33391-2
  2. ^ Hochschild, Adam (2006): Begrav lenkene, Oslo: Pax forlag, s. 33, ISBN 82-525-6292-2
  3. ^ «Vestaværet varmer landet» Arkivert 13. desember 2012 hos Wayback Machine., Forskningsrådet. Se sammendrag på Sciencedaily.com (engelsk)
  4. ^ «Kaos varmer Norge» Arkivert 2. juli 2013 hos Wayback Machine., Forskningsrådet
  5. ^ Atle Andersson: «Golfstrømmen vil ikke kollapse», Bergens Tidende 12. mai 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]