Yes! We Have No Bananas
"Yes! We Have No Bananas" er en novelty song av Frank Silver og Irving Cohn fra 1922 Broadway revyen Make It Snappy. Sunget av Eddie Cantor i revyen ble sangen en stor hit i 1923 (plassert Nr 1 i fem uker)[1] da den ble innspilt av Billy Jones, Arthur Hall, Irving Kaufman, og andre. Låta er covret senere av Benny Goodman og hans Orkester, Spike Jones & His City Slickers, og mange flere. Den inspirerte også en oppfølgende sang, "I've Got the Yes! We Have No Bananas Blues", spilt av Billy Jones og andre i 1923.
Historie[rediger | rediger kilde]
Sangen er vanligvis tilskrevet en bananmangel forårsaket av meldugg i Brasil.[2], Men byen Lynbrook på Long Island, New York, hevder låtskriveren komponerte den der og at slagordet "Yes! We have no bananas" ble skapt av Jimmy Costas, en lokal gresk American grønthandler.[trenger referanse] Imidlertid, 1923 artikkel i the Chicago Tribune sier at uttrykket stammer fra Chicago i 1920.[3] Tegneren Thomas A. Dorgan (1877-1929) er også kreditert med å oppfinne og/eller popularisere uttrykket.[trenger referanse]
Sangen var kjenningsmelodi for sosialhjelp protester i Belfast i 1932. Det var et unikt eksempel på protestanter og katolikker i Nord-Irland som protesterte sammen, og sangen ble brukt fordi det var en av de få ikke -sekterisk sanger som begge samfunnsgruppene kunne. Sangen lånte tittelen fra en bok om depresjonen i Belfast.[4]
Begrepet har gjenoppstått i mange anledninger, blant annet under rasjoneringen i Storbritannia under andre verdenskrig, da den britiske regjeringen forbød import av bananer i fem år. Butikkeiere satt skilt med teksten "Yes, we have no bananas" i butikkvinduer i tråd med krigsånden.[trenger referanse]
Sangen var tema i en spalte av Sigmund Spaeth, som foreslo at melodien kunne ha vært avledet fra en sammenblanding av deler fra andre sanger, inkludert Halleluja Koret fra Messias av Händel, "My Bonnie Lies Over The Ocean", "I Dreamt I Dwelt in Marble Halls", "Aunt Dinah's Quilting Party", og Cole Porter's "An Old-Fashioned Garden".
Ved å bytte ut den originale teksten akkompagnert av riktig melodiske fraser, får du:
Hallelujah, Bananas! Oh, bring back my Bonnie to me
I dreamt that I dwelt in marble halls—the kind that you seldom see
I was seeing Nellie home, to an old-fashioned garden: but,
Hallelujah, Bananas! Oh, bring back my Bonnie to me![5]
Spaeth gjentok argumentet som et sakkyndig vitne.[trenger referanse]
I populærkulturen[rediger | rediger kilde]
Tegneserier[rediger | rediger kilde]
Sangen dukket opp i den populære Archie Comics.[når?][trenger referanse]
Filmer[rediger | rediger kilde]
Sangen ble nevnt i filmene Only Angels Have Wings (1939) og Sabrina (1954).
En tysk versjon, "Ausgerechnet Bananen", ble omtalt i Billy Wilder's slapstick-komedie, One, Two, Three (1961), spilt av et over-the-hill danseband på en trist hotellbar i Øst-Berlin.
Sangen ble brukt som et ledemotiv i The Comic (1969), ofte for å understreke alvorlige øyeblikk i livet til filmens protagonist (spilt av Dick Van Dyke).
I Den engelske Pasienten (1996), synges et par vers som en spøk.
I Mel Brooks filmen Dracula: Dead and Loving It (1995), komedien hyller sangen når Harvey Korman svarer på et spørsmål fra Mel Brooks sa: "Yes, we have Nosferatu! We have Nosferatu today!"
Musikk[rediger | rediger kilde]
På 1970-tallet, Harry Chapin brukt dette uttrykket i refrenget til sangen hans "30,000 Pounds of Bananas".
Fjernsyn[rediger | rediger kilde]
Sangen ble ofte brukt av sanger og komiker Jimmy Durante på The Jimmy Durante Show på 1950-og 1960-tallet.
Sangen ble parodiert mer enn en gang på The Muppet Show, i Episode 8, Sesong 2 (1977) og Episode 12, Sesong 4 (1979), sunget av ulike antropomorfe frukt og grønnsaker.
I The Simpsons - episode "Bart's Girlfriend"(November 6, 1994), Homer synger litt på, og så klager han på sangen.
I The Brady Bunch episoden "Never Too Young": Greg, Marcia og Jan ser gjennom en platesamling som forberedelse for en Brølende Tjueårene partiet. Jan leser tittelen, og synes det er "groovy" og "far out". Hun bemerker, "Today that sounds more like a group instead of a song" (nå til dags høres det mer ut som en gruppe enn en sang).
Værmeldingen[rediger | rediger kilde]
Mer nylig, uttrykket ble brukt i 2006, da Syklonen Larry ødelag en stor del av høsten på Australias bananplantasjer, som førte til bananmangel det meste av året.[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Gros Michel banana – banan-sorten ødelagt av Panama sykdom, som sies å være inspirasjon til sangen.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ CD liner notes: Chart-Toppers of the Twenties, 1998 ASV Ltd.
- ^ «Can This Fruit Be Saved?». Popular Science. 2008.
- ^ «Peelings on the Pavement». Chicago Daily Tribune. 23. juli 1923. s. 6. OCLC 1554151.
- ^ Devlin, Paddy. Yes, We Have No Bananas: Outdoor Relief in Belfast, 1920-39.
- ^ Reader's Digest, Treasury of Best Loved Songs (1972), The Reader's Digest Association, Inc., LCCN 71-183858
- ^ Koeppel, Dan (19. juni 2005). «Can This Fruit Be Saved?». Popsci.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2010. Besøkt 12. juli 2010.