Yūrei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yurei framstilt av Katsushika Hokusai.

Yūrei (幽霊) er japanske spøkelser. Ordet «yūrei» består av to kanji, 幽 (yuu) som betyr tro og 霊 (rei) som betyr «sjel» eller «ånd.» Alternative navn er 亡霊 (Borei) som betyr ødelagt ånd, 死霊 (Shiryo) som betyr død ånd, eller de mer omfattende 妖怪 (Yōkai)(Demon) eller お化け (Obake). Som sine vestlige motparter er de ånder som blir holdt tilbake fra det fredelige livet i det hinsidige.

Japansk etterliv[rediger | rediger kilde]

Ifølge tradisjonell japansk folketro har alle mennesker en sjel eller ånd, kalt reikon. Når et menneske dør forlater reikon kroppen, og går inn i en slags skjærsild, der den venter på at de riktige begravelses- og etter-begravelsesritualene blir utført, sånn at reikon kan gå til forfedrene sine. Om alt er gjort på riktig vis, blir reikon en beskyttende ånd for familien sin, og kommer tilbake hvert år i august, på Obon-festivalen, for å få takk for hjelpen.

Men om en person dør på en sjokkerende, brå eller brutal måte, for eksempel ved å bli myrdet eller begå selvmord, eller om de rette ritualene ikke har blitt utført, eller om personen var påvirket av en kraftig følelse i dødsøyeblikket, for eksempel hevntanker, kjærlighet, sjalusi, hat eller sorg, blir reikon omformet til et yūrei, som kan komme seg gjennom tomrommet mellom åndeverdenen og den fysiske verden.

Ånden skal visstnok eksistere på jorden helt til den blir lagt til ro, enten ved å utføre de ritualene som ble utelatt, eller ved å løse opp de følesesmessige båndene som lenker den til den fysiske verden. Hvis ritualene forblir ugjort og båndene uløst, kommer yūreien til å fortsette hjemsøkingen sin.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sent i det syttende århundre ble et spill kalt Hyakumonogatari Kaidankai veldig populært, og kaidan (spøkelses-/horror-fortellinger) ble hyppigere et tema for teater, litteratur og andre kunstformer. På denne måten fikk yūrei også enkelte kjennetegn som skilte dem fra mennesker, noe som gjorde det lettere å kjenne igjen yūrei-figurene.

The Ghost of Oyuki[rediger | rediger kilde]

Kunstneren Maruyama Ōkyo (1733-1795), som praktiserte kunstformen Ukiyo-e (japanske treskjæringsmalerier), skapte det første kjente eksempelet på det som nå er en tradisjonell yūrei, i sitt maleri Spøkelset av Oyuki.

I dag fremstilles disse spøkelsene ganske homogent, og dette gjør at de er lette å identifisere for hva de faktisk er, f.eks.Yūrei Sadako Yamamura fra the Ring.

  • Hvite klær – Yūrei er som oftest kledd I hvitt for å symbolisere den tradisjonelle hvite begravelseskimonoen som ble brukt i Edo-periodens begravelsesritualer. I Shinto-religionen er hvitt fargen for rituell renhet, og skal tradisjonelt kun bæres av prestene og av de døde.
  • Svart hår – Håret til en yūrei er som oftest langt, svart og løst-hengende eller ustelt. Noen mener dette særtrekket stammer fra Kabuki-teateret, der alle skuespillere brukte parykk. Men dette er en misforståelse. Bakgrunnen er at japanske kvinner pleide å ha langt hår som de bar oppsatt, bortsett fra i bisettelser og begravelser da de lot håret henge løst.
  • Hender og føtter – Yūreiens hender henger slapt ned fra armene, som holdes utstrakt med albuene nær kroppen. Som oftest mangler de føtter og svever fritt i lufta. Disse særtrekkene oppstod i Edo-periodens ukiyo-e grafikk, men ble raskt overført til kabuki. I kabuki fremstilles mangelen på ben og føtter som oftest ved hjelp av en veldig lang kimono, eller ved å heise skuespilleren opp fra scenegulvet i et tau.
  • Hitodama – Yūreiene fremstilles ofte med to såkalte lyktemenn (også kalt vettelys eller alvelys; hitodama på japansk). Lyktemennene er typisk flakkende flammer eller lysglimt i skumle farger, som for eksempel blå, grønn, eller lilla. Disse spøkelsesaktige flammene er egentlig en del av ånden selv, og ikke to selvstendige ånder.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Yūrei[rediger | rediger kilde]

Selv om alle japanske spøkelser kalles yūrei, er det flere forskjellige kategorier av ånder innen for dette, klassifisert etter måten de døde på eller hvorfor de ikke får ro.

  • Onryō – Hevnlystent spøkelse som kommer tilbake fra skjærsilden på grunn av noe galt som ble gjort mot dem i livet deres.
  • Ubume – En mors spøkelse som døde under fødselen, eller døde mens de hadde veldig unge barn. denne yūrei kommer tilbake for å ta vare på ungene sine, og har ofte med godteri til dem.
  • Goryō – Hevnlysten ånd fra aristokratklassen, spesielt de som ble martyrer.
  • Funayūrei – spøkelset til noen som døde på havet.
  • Zashiki-warashi – Barnespøkelser, som oftest ugagnskråker og ikke farlige.
  • Krigerspøkelser – Veteraner fra Genpeikrigen som falt i kamp. Disse dukker nesten bare opp i Nō teater.
  • Forførerinnespøkelser – Spøkelser som har seksuelle forhold til mennesker etter døden.

Buddhistiske spøkelser Det er to spøkelser som hører buddhismen til, som er et resultat av lyster de hadde i livet som ikke ble oppfylt og brakt videre I døden. de er Ganske forskjellige fra vanlige yūrei siden de har en såpass religiøs natur.

  • Gaki
  • Jikininki

Ikiryō[rediger | rediger kilde]

I japanske eventyr, er det ikke bare døde mennesker som kan mane fram sin reikon til en hjemsøkinglevende mennesker som lider under en sterk sjalusi eller sinne kan frigjøre sjela si som en ikiryō, Et levende spøkelse som kan utføre viljen sin mens den ennå er levende. Det beste eksempelet på en ikiryo er Rokujo no Miyasundokoro, fra romanen Beretningen om Genji.

Obake[rediger | rediger kilde]

Yūrei kommer ofte under paraplybegrepet obake, som kommer av verbet bakeru, som betyr "å forandre seg"; så obake er et vesen som har forandret seg fra et vesen i den naturlige verden til å bli overnaturlig. Men, Kunio Yanagita, en av Japans første og største eventyrsamlere, lagde et klart skille mellom yūrei og obake i foredraget "Yokaidangi (Lectures on Monsters)." Han mente at yūrei hjemsøkte enkelt personer, mens obake hjemsøker enkelt plasser. Når man ser et typisk kaidan, virker dette å være sant. Yūrei, som Okiku hjemsøker en spesiell plass , i Okikus tilfelle brønnen ho døde i, noe som hun fortsatte med lenge etter drapsmannen var død.

Hjemsøkinger[rediger | rediger kilde]

Yūrei vandrer ikke tilfeldig rundt, men holder seg som oftest til en spesiell plass, som der de døde eller der deres kropp ligger, Eller følger etter en spesiell person, som den som drepte de eller de de elsker.. De dukker som ofte om rundt 2-3 tia om natta, the witching hour I japan når veggene mellom ånde og den fysiske verden er på sitt tynneste Yūrei kommer til å fortsette hjemsøkingen sin til oppgaven deres er ferdig, og de kan gå videre. Men enkelte veldig sterke yūrei, spesielt onryō some r helt oppslukt av hevnlyst, fortsetter lenge etter de som gjorde urett mot de har fått sin straff.

Ekorsisme[rediger | rediger kilde]

Denm enkleste måten å bli kvitt en slik ånd er å hjelpe de med å fullføre oppgaven sin. Når grunnen til at de er bundet til jorda er borte, blir yūrei fornøyd og kan gå videre. Tradisjonelt sett skjer dette ved at åndens familie utøver hevn på den som drepte spøkelset, eller når spøkelset får oppfylt sin kjærlighet til sin elskede,eller når kroppen deres er funnet og gitt en skikkelig begravelse.

Følelsene hos onryō er spesielt sterke, og er lite sannsynlig at de blir beroliget av dette. Av og til, blir Buddhist prester og fjelllevende akseter leid inn til å utføre ritualer som minner om ekorsisme. ofte ville spøkelsene bli motsagt eller kjempet ned Som mange monstre i japanske eventyr, blir disse åndene holdt unna av ofuda hellige Shinto skrifter som inneholder navnet på en kami(gud). ofudaen må som oftest plasseres på yūreiens panne for at den skal fordrives, Selv om de og kan skrives på inngangene til husene for å forhindre at åndene kommer seg inn i huset.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Iwasaka, Michiko & Toelken, Barre. Ghosts and the Japanese: Cultural Experiences in Japanese Death Legends, Utah State University Press, 1994. ISBN 0874211794