Willum Mechlenburg
| Willum Mechlenburg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1615[1] Haderslev | ||
| Død | 3. nov. 1677[1] (62 år) Strømsø | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Barn | Friderich Mecklenbourg Christian Mechlenburg Isabella Margrethe Mechlenburg | ||
| Nasjonalitet | Norge Danmark | ||
| Gravlagt | Strømsø kirke | ||
Willum Mechlenburg, også Wilhelm Mechlenborg (født 20. mars 1615 i Haderslev i Danmark, død 3. november 1677 i Drammen[2]) var godseier, trelasthandler og skipsreder, kammerråd og overhoffrettsassessor, og fungerte som lensherre for Eiker len fra 1652 til 1663.
Mechlenburg var fra 1642 til 1668 dansk konsul og resident i Dünkirchen (Dunkerque), der han i 1644 giftet seg med Isabella de Brier.[3]
I 1648 tiltrådte Willum Mechlenburg embetet som krigskommissær i Norge.[3] Fra 1649 til 1653 var han også leder for det militære regnskapsvesen (zahlkommissarius) i Norge.[3] Han var assistensråd i overhoffretten fra 1663 til 1677[3]; overhoffretten var fra 1666 den høyeste domstolen i Norge, og assistensrådene fungerte som dommere.[3]
Fra 1652 til 1663 forpaktet han Sem på Eiker med brukets 786 undergårder. Han var ikke lensherre for Eiker len, men som forpakter av Sem hadde Mechlenburg mange av oppgavene som lensherrene hadde hatt, derfor regnes han gjerne som den siste lensherren i Eker len. Med gården Sem fulgte også Semsagene, noe som gjorde Mechlenburg interessert i trelasthandel. Han bosatte seg på Bragernes i 1657, hvor han hadde fått oppført den såkalte «Mechlenburg-gården». Hovedbygningen var oppført i mur og hadde 14 værelser i 1. etasje, og var på 3 etasjer pluss loftetasje. Den var en av Drammens største og mest påkostede gårder, og han var antakelig Drammens mest velstående borger.[4][5]
Han forpaktet fra 1669 til 1671 også Fossesholm på Eiker med dens undergårder og sager. Han hadde flere offentlige verv, og engasjerte seg i Drammens-politikken. Sammen med sin venn tollforvalter Daniel Knoff (1614–1687) anla han Drammens første skipskran under Kobbervik. De anla også en reperbane som var i drift i 200 år. Knoff fikk for øvrig også bygget og finansierte Strømsø kirke; dette var kanskje årsaken til at Willum Mechlenburg da han døde 3. november 1677 ble begravet ved denne kirken og ikke ved Bragernes. Også konen Isabella var blitt begravet ved Strømsø kirke etter sin død 16. november 1676. Hun var den første i Drammen som ble begravet om natten, en skikk som innebar en stor praktutfoldelse og var forbeholdt de fornemste borgerne. Skikken stammet fra Frankrike, og kom til Norge via Danmark på 1670-tallet.[4][6]
Slekt[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Carsten Mechlenburg (født etter 1564 i Flensburg, død 16. juli 1618 i Haderslev) og Margaretha Schnell (1574–1647), datter av Johann(es) Schnell (1545–1590) og Anna Reimers og søster til Magdalene Schnell, som før 1639 ble gift med Henning Stockfleth.
Før hun giftet seg med Henning Stockfleth hadde Margarethe Schnell fra 1591 til 1596 vært gift med tolleren Niels NN (1566–1596), hvis stilling ble brukt som et slektsnavn visstnok allerede av ham og i hvert fall av sønnen Niels Nielsen Toller (født etter 1591 i Haderslev, død i 1642 i Christiania). Niels Nielsen Toller ble borgermester i Christiania, og ble i 1591 gift med Karen Davidsdatter Lucht (1596–1649), datter av en toller i Helsingør. Niels Nielsen Tollers og Karen Davidsdatter Luchts sønn Niels Toller den yngre (1624–1676) (se Toller (slekt)) ble assessor i overhoffretten og viselagmann i Tønsberg. Han ble gift med Kirsten Andersdatter Tonsberg (død i 1701), hvis bror Mathias de Tonsberg ble gift med Anne Cathrine Mechlenburg, som var datter av Wilhelm eller Willum Mechlenburg (1649–1745), og Isabella de Brier (født i 1619 i Antwerpen, død i 1677).
Willum Mechlenburg giftet seg i 1644 i Dunkerque med Isabella de Brier, som var enke etter Don Julian de Placa.
Willum Mechlenburgs døtre Anna Cathrine og Isabella var gift med henholdsvis Mathias de Tonsberg (som nevnt) og Christian Stockfleth.[7][8] Datteren Sophie Amalie Mechlenburg (født rundt 1660, død i 1699) ble gift med myntmester i Christiania Peter Grüner (1656–1695)[3], som fra 1679 også var postmester i Christiania.[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo: Riksarkivet / Messel Forlag. ISBN 8254800650. [Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket]
- Artikkelen «Grüner (slekt)» på Lokalhistoriewiki.no
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 246[Hentet fra Wikidata]
- ^ Weidling side 246
- ^ a b c d e f g Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge : sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Riksarkivaren. ISBN 8254800650.
- ^ a b «Mechlenburg, Willum (20.3.1615-3.11.1677)». Drammen Byleksikon (byleksikon.drmk.no). Besøkt 23. januar 2023.
- ^ «Mechlenburg-gården | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 23. januar 2023.
- ^ «Nattbegravelser». Drammen Byleksikon (byleksikon.drmk.no). Besøkt 23. januar 2023.
- ^ Weidling side 306
- ^ Weidling side 295