William F. Buckley
| William F. Buckley | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mai 1928[1] Medford | ||
| Død | 3. juni 1985[1] (57 år) Libanon | ||
| Beskjeftigelse | Efterretningsagent, militært personell | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1991)[2] | ||
| Utmerkelser | Bronze Star Medal Purple Heart Silver Star | ||
William Francis Buckley (1928–1985) var en amerikansk CIA-agent. Han var CIAs stasjonssjef i Beirut til han ble henrettet.[3]
Buckleys cover var som politisk offiser ved den amerikanske ambassade til Libanon.[4][5] Han ble kidnappet av gruppen Islamsk jihad i mars 1984, og holdt som gissel og torturert. Hezbollah hevdet senere at de hadde henrettet ham i oktober 1985, men et annet amerikansk gissel sa noe annet, og mente at det var flere måneder tidligere, i juni.[6][7][8]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
William F. Buckley ble født i Medford, men vokste opp i nabobyen Stoneham. Han fullførte High Schoolder i 1947,[9] og sluttet seg til United States Army.
US Army[rediger | rediger kilde]
Han begynte i militærpolitiet og var der i to år. Så tok han Officers Candidate School (OCS) og ble Second Lieutenant in Armor. Han fortsatte militærudannelse ved Engineer Officer's Course i Fort Belvoir i Virginia, så Advanced Armor Officer's Course i Fort Knox, og Intelligence School i Oberammergau i Vest-Tyskland.
Han deltok i Koreakrigen i første amerikanske kavaleridivisjon.
CIA: Fra 1955 til 1957 arbeidet han for CIA.
Så var han ytterligere i tjeneste i militæret. I 1960 ble Buckley del av 320th Special Forces Detachment, som ble til 11th Special Forces Group, og deltok på både Basic Airborne og Special Forces Officers Course. Hsn ble en A-Detachment commander og senere en B-Detachment commander.
Oberst Buckley tjenestegjorde i Vietnam innen U.S. Military Assistance Command, Vietnam (MACV) som en seniorrådsgiver til Den sørvietnamesiske hær.[10]
Til CIA for godt[rediger | rediger kilde]
Han vendte tilbake til CIA på 1960-tallet. I 1965 (eller 1963, ifølge en kilde) ble Buckley del av CIAs såkalte Special Activities Division.[11] I følge Leslie Cockburns bok Out of Control (1987) var Buckley involvert i å godkjenne CIA-attentater utført av CIA-operatøren Theodore Shackley. I sin bok Prelude to Terror (2005) hevder Joseph Trento at Buckley var «en av Shackleys eldste og kjæreste venner.»[8]
Buckley kan ha arbeidet for CIA mens han var i Mexico i 1963, men dette er ubekreftet.[11] Hans CIA-ansettelse førte ham til Sør-Vietnam fra 1965 til 1970, og han ble forfremmet i sin militære kapasitet til oberstløytnant i mai 1969. Etter å ha forlatt Vietnam tjenestegjorde han i Zaire (1970–1972), Kambodsja (1972), Egypt (1972–1978), og Pakistan (1978–1979).[11]
Stasjonssjef for CIA i Beirut[rediger | rediger kilde]
I 1983 etterfulgte Buckley Ken Haas i Beirut som stasjonssjef / politisk offiser ved den amerikanske ambassaden. Buckley lyktes vel med å gjenoppbygge nettverket av agenter tapt i og på grunn av bombingen av den amerikanske ambassaden etter bombingen av Marine Corps-forlegningen i oktober 1983 da islamistgruppen Hizbollah feilaktig kunngjorde at de også hadde drept CIA-stasjonssjefen, uten å vite at stasjonsjefen var Buckley.[3] Deres kunngjøring var den første virkelige indikasjonen på at CIA-stasjonssjefen var på Hizbollahs «hitliste».[12][13][14]
David Barkay, en tidligere offiser i Israels etterretningsenhet 504, hevder at en spion fra Hizbollah leverte en lapp til sine operatører (Barkay blant dem) seks dager før kidnappingen skjedde.[15] Notatet inneholdt en melding fra Imad Mughniyeh til et Hizbollah-team som hadde trent for en kidnappingsoperasjon i flere måneder. Meldingen instruerte teamet om å forberede seg til operasjonen, som skulle finne sted om et par dager. Notatet identifiserte målet for operasjonen som «en høyere amerikansk senior etterretningsoffiser». Barkay la til at det var mulig at informasjonen om den forestående kidnappingen ikke nådde CIA på grunn av en «egoistisk» tvist mellom Mossad og Israels militære etterretningsdirektorat.
Kidnapping, fangenskap[rediger | rediger kilde]
Buckley ble kidnappet for Hizbollah av den sjia-islamske gruppen Islamsk Jihad (en libanesisk gruppe) den 16. mars 1984, mens han var CIAs stasjonssjef i Beirut.[16] Det skjedde foran hans leilighetshus da han skulle på jobben.[7][17] Generalmajor Carl Stiner hadde advart Buckley at han var i faresonen, men Buckley svarte at «I have a pretty good intelligence network. I think I'm secure.» Men i følge Stiner fortsatte Buckley å bo i sin leilighet og ta samme reisevei til å fra arbeidet hver dag.[18]
Det ble antatt at en av grunnene til at han ble kidnappet sammen med to andre amerikanere på forskjellige tidspunkter i Beirut var på grunn av den kommende rettssaken mot 17 iranskstøttede militanter som var i ferd med å begynne i Kuwait.
Han ble torturert under ledelse av psykiateren Aziz al-Abub som hadde spesialisert seg på medisinsk tortur, og avhørt under en 444-dagers tid i hendene til gruppens militante. Personen som dekket over torturen hans var Imad Mughniyah, en gang en leder av Hizbollah. Buckley ble muligens i løpet av fangenskapet smuglet inn i Teheran via Damaskus ombord på et iransk fly.
Død[rediger | rediger kilde]
Han døde mens han var gissel i Beirut etter sykdom og mishandling.
Levningene hans ble funnet av major Jens Nielsen (Den kgl. danske hær) tilknyttet United Nations Observation Group Beirut[19] den 27. desember 1991, etter at de var blitt dumpet langs en adkomstvei til Beirut internasjonale lufthavn.[20] Levningene ble returnert til USA den 28. desember 1991. Buckley ble gravlagt på Arlington National Cemetery i Virginia.[21][22]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Clancy, Tom; Stiner, Carl; Koltz, Tom (2002). Shadow Warriors: Inside the special Forces. New York City: G.P. Putnam's Sons. ISBN 978-0-399-14783-8. OCLC 318994713 – via Internet Archive.
- Kushner, Harvey W. (2003). Westby, Jerry; Tauber, Sara; Burns, Vince; Axelsen, Diana E.; Peterson, Kate, red. Encyclopedia of terrorism (2nd utg.). Thousand Oaks, California: SAGE Publications. ISBN 978-0-7619-2408-1. OCLC 50725450 – via Internet Archive.
- Picco, Giandomenico (1999). Man Without a Gun: One Diplomat's Secret Struggle to Free the Hostages, Fight Terrorism, and End a War. Times Books – Random House. s. 334 (Buckley). ISBN 9780812929102. Besøkt 16. januar 2021.
- Thomas, Gordon (1989). Journey into Madness: Medical Torture and the Mind Controllers. New York City: Bantam Books. ISBN 978-0-553-05357-9. OCLC 476815079.
- Adel Darwish og Gregory Alexander (1991). Unholy Babylon, The Secret History of Saddam's War. Victor Gollancz Ltd London. «se s. 64»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 5852472, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Binder, David (27. juni 1985). «Hostages in Lebanon: Israelis are guarded; another seven Americans held hostage in Lebanon». The New York Times. CXXXIV (129). s. A10.
- ^ Thomas 1989.
- ^ Kushner 2003, s. 85-86, Buckley, William Francis (Entries A-Z).
- ^ «Former Hostage Says Buckley Died Five Months Before Date Given by Captors». The Associated Press (AP). 2. desember 1986.
- ^ a b Thomas, Gordon (25. oktober 2006). McLeod, Judi Ann T., red. «William Buckley: The spy who never came in from the cold». Canada Free Press (CFP). Ottawa, Ontario, Canada. Arkivert fra originalen 9. november 2006. Besøkt 11. september 2021.
- ^ a b Trento, Joseph John (29. april 2005). Prelude to Terror: The rogue CIA and the legacy of America's private intelligence network (2nd utg.). New York City: Carroll & Graf Publishers. ISBN 978-0-7867-1464-3. LCCN 2007278136. OCLC 237187597. Besøkt 14. september 2021 – via Internet Archive.
- ^ Stoneham, Mass Stoneham High School (1947). Stoneham High School yearbook. Stoneham Public Library. Stoneham High School.
- ^ Burton, Fred; Katz, Samuel M. (23. oktober 2018). «Chapter 4: The Soldier Spy». Beirut Rules: The Murder of a CIA Station Chief and Hezbollah's War Against America (1st utg.). New York City: Berkley (Penguin Random House). s. 56–78. ISBN 978-1-101-98748-3. LCCN 2018010839. OCLC 1038024600. Arkivert fra originalen 6. november 2023. Besøkt 14. september 2021 – via Google Books.
- ^ a b c «William Francis Buckley». Spartacus Educational. Arkivert fra originalen 6. juli 2019. Besøkt 26. juli 2023.
- ^ Clancy, Stiner & Koltz 2002, s. 239, VIII. The Lebanon tragedy.
- ^ Clancy, Stiner & Koltz 2002, s. 253, VIII. The Lebanon tragedy.
- ^ Stephens, Bret (22. oktober 2012). «Stephens: Iran's Unrequited War: The mullahs are at war with us. Maybe we should return the favor». The Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 14. februar 2015. Besøkt 11. september 2021.
- ^ Bergman, Ronen (2009). By Any Means Necessary (hebraisk) (2011 utg.). Kinneret Zmora-Bitan Dvir. s. 170–171. ISBN 978-965-552-175-7.
- ^ Lerner, K. Lee; Lerner, Brenda Wilmoth (2003). «1984 (entry 7)». Encyclopedia of Espionage, Intelligence, and Security. Gale virtual reference library. 3 (2nd utg.). Detroit, Michigan: (Thomson Corporation). s. 341. ISBN 978-0-7876-7546-2. LCCN 2003011097.
- ^ Woodward, Bob; Babcock, Charles R. (25. november 1986). «William Buckley Murdered: Captive CIA Agent's Death Galvanized Hostage Search». Washington Post – via highbeam.com.
- ^ Clancy, Stiner & Koltz 2002, s. 260, VIII. The Lebanon tragedy.
- ^ «Lebanon—UNOGIL». United Nations Peacekeeping Missions. United Nations. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 29. januar 2015.
- ^ Picco 1999, s. 334.
- ^ «Burial Detail: Buckley, William F. (Section 59, Grave 346)». ANC Explorer. Arlington National Cemetery. (Official website). Arkivert fra originalen 16. oktober 2020. Besøkt 9. januar 2021.
- ^ Wade, Kevin (26. januar 2017). «Memory of Buckley deserves better». Columns and Op-Eds. The Daily Republic. Kevin Wade: The Other Side. Fairfield, California: McNaughton Newspapers, Inc. s. A7. ISSN 0746-5858.