Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-09

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Notis om kandidatartikkel: Galileo Galilei og Depresjon[rediger kilde]

Artikkelen Galileo Galilei er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Galileo Galilei.
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 27. feb 2011 kl. 16:18 (CET)

Artikkelen Depresjon (sykdom) er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Depresjon (sykdom).
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 28. feb 2011 kl. 10:19 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Canna[rediger kilde]

Artikkelen Canna er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Canna.
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 1. mar 2011 kl. 19:13 (CET)

Arrogant sletting av innlegg![rediger kilde]

Jeg har lagt inn noen linker inne på "Liste over ordførere i Ålesund". [1] Hver enkelt link fører rett til en side som omtaler den ordføreren det er linket fra. Jeg hadde lagt ut 20 linker. Egne linker for 20 ordførere fra Ålesund. Da jeg gikk inn nå i kveld var alle disse linkene fjernet. Linkene var lagt opp på en slik måte at de, etter min mening, ga brukerne en gylden mulighet til å lese mer om hver enkelt ordfører - hvis de ville. Jeg forstår ikke hvorfor, men aksepterer at disse linkene er fjernet. Det som imidlertid provoserer meg, er at det ikke kommer noen form for beskjed til meg om hvorfor disse linkene er slettet. Det hadde ikke "kostet så mye" for vedkommende som slettet mine redigeringer å sende med en liten beskjed om at innholdet er slettet og hvorfor det er slettet! Jeg håper den som sensurerte mitt innhold i fremtiden vil opptre på en mer samarbeidsvillig måte...enn bare å slette det. Vedkommende som slettet dette må jo ha forstått at jeg er interessert i å berike wikipedia, og kunne kanskje ha oppfordret meg til for eksempel å gjøre det på en annen måte i steden for å "sable dette ned" uten noen form for informasjon!!!Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.166.192.113 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har svart deg på artikkelens diskusjonsside og håper min forklaring setter deg i bedre humør. - mvh 4ing 1. mar 2011 kl. 22:05 (CET)

Datoartiklene våre[rediger kilde]

Jeg ser ofte på artiklene for den aktuelle datoen. Dette er jevnt over greie oversikter der det som er listet opp oftest er viktige hendelser. Det er derimot to ting jeg har merket meg og som gjør at jeg er litt bekymret for hvordan disse artiklene utvikler seg:

  1. Når det blir omtalt hva som har skjedd på den aktuelle datoen er det stort sett store, viktige ting eller artige kuriosa. Etterhvert som vi nærmer oss nåtiden mener jeg å se at det som står der har en tendens til å bli mindre viktig (Jfr. "Recentism"). Et (dårlig?) eksempel fra dagen i dag: "2007 – Refleksvest ble påbudt i biler". (Akkurat dette er kanskje ikke det beste/verste eksempelet, for her er det tross alt en lovendring og noe som kanskje er en litt artig triviastump.)
  2. I fødselsavsinttet er det oftetst store idrettsmenn, forskere, kunstnere, politikere osv som står listet opp, men når vi kommer til rundt 1980 fylles listen opp med fotballspillere med svært varierende påvirkningsgrad for verdensfotballen... Se dagen i dag for et godt eksempel.

Jeg er litt bekymret for at disse artiklene etterhvert vil miste nytteverdien sin om de fylles opp med for mye informasjon som helt sikkert er rett og riktig, og kanskje til og med av viktighet der og da, men som i den store historiske sammenhengen fremstår som uvesentlige. Hadde det vært på sin plass med en opprydding på disse artiklene, gjerne med en viss overbyggende tanke for hvilke kriterier som må innfris for å stå oppført? Ikke strenge og strikte kriterier, og jeg er absolutt åpen for at kuriosaverdi er noe som er innenfor slike kriterier, men noe tror jeg kunne vært lurt å ha før det blir et fødselsregister for verdens fotballspillere. Mvh 3s 1. mar 2011 kl. 09:40 (CET)

Amén!! I samme gate utgjør også opplenking av alt som finnes av datoer og årstall av liten eller ingen relevans et voksende problem jeg stadig førsøker å redusere, som en Don Quijotes kamp mot vindmøllene. Men for å holde meg til 3s' innlegg: Ja, listene bør strammes grundig inn og noen veiledende spilleregler heller enn strikte kriterier bør komme på plass. TorSch 1. mar 2011 kl. 12:40 (CET)
Har aldri forstått hensikten med å lenke hverken årstall eller datoer. Selv oppfatter jeg det som støy i artikler. Vil heller foreslå et søkeverktøy slik at de som har spesielle interesser kan kan søke på "født=dato" eller "født=år + matematiker". KjellG 1. mar 2011 kl. 18:13 (CET)
Enig i dette, men har under sterk tvil valgt å konsekvent lenke fødsel- og evt. dødsdato i biografier siden jeg har sett det vært gjort av andre. Er det konsensus mot f/d-dato-lenking er det ikke meg i mot å sløyfe det. – Kaitil 1. mar 2011 kl. 18:38 (CET)
Vil det skalere? La oss si at 0,1 promille av befolkningen er leksikonverdig (for Norge 500 stk fra 1900-2000). For verdens befokning blir dette 1.000.000 Hver av disse lever i 100 år, blir født, gjør en "bragd" og dør = 30.000 oppføringer/år, eller ca 400 A4-sider for hvert av årene 1900-2000. For datoer blir det ca 10.000 oppføringer/dato. Ser ikke håndterlig ut for meg (eller regner jeg feil?) KjellG 1. mar 2011 kl. 22:38 (CET)
Jeg har stort sett sluttet å lenke til datoer og år, bortsett fra fødselsdato og -år og dødsdato og -år i alle typer biografier. Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for det, men kom til slutt fram til at alle dato- og årstallslenkene tok oppmerksomheten bort fra de andre lenkene. Når det gjelder artiklene for datoer og år, så er det en fare for at de kan bli fylt opp med ganske trivielle og uviktige ting, som 3s er inne på. Men jeg er usikker på hvor man skal sette grensa der. Kanskje vi må ta en ryddeaksjon etter hvert, selv om det vil gå på gefühlen heller enn ut fra faste regler. Jeg er redd det blir vanskelig å lage gjennomførbare regler for hvor viktig ting må være for at de skal kunne nevnes på sånne sider. Blue Elf 2. mar 2011 kl. 21:58 (CET)
Flere velger å føre opp fødselsdato og fødselsår. Kan noen gi et eksempel på hvordan denne informasjonen er nyttig? Her er et eksempel som kan være av interesse, men som ikke fanges opp: En matematiker ble født 1877 - hvor mange andre matematikere ble født samme år - interessant? Kanskje mer interessant: hvor mange matematikere ble født 1877 +/- 20år = "samtidige matematikere" som kunne har påvirket hverandre? Skal et slikt søk utføres, trengs andre vertøy enn lange lister over fødte malere, musikere, offiserer......og matematikere.... i året 1877. KjellG 2. mar 2011 kl. 23:42 (CET)

Notis om kandidatartikler: Finn Audun Oftedal og Marilyn Monroe[rediger kilde]

Artikkelen Finn Audun Oftedal er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Finn Audun Oftedal.
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 2. mar 2011 kl. 10:28 (CET)

Artikkelen Marilyn Monroe er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Marilyn Monroe.
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 2. mar 2011 kl. 11:33 (CET)

Egennavn som ikke er bokmål/riksmål[rediger kilde]

Vi har en del artikler hvor deler av egennavnet i oppslagsordet er på nynorsk, svensk eller andre språk/målformer som verken er bokmål eller riksmål. F.eks. har vi artikler om X kyrkje, og Y skule, disse er gjerne geografisk plassert i «nynorskland» og har derfor nynorske ord i tittelen. Og bare for å ta et eksempel på svensk: Naturhistoriska riksmuseet (ikke «Sveriges naturhistoriske riksmuseum» som det kanskje ville hett på bokmål/riksmål). I noen tilfeller blir navn på nynorsk eller andre «språk» oversatt til bokmål/riksmål, i andre tilfeller blir de ikke det, og det er ikke nødvendigvis noe system bak. Tradisjonen er kanskje å være konsekvent inkonsekvente, men det vil kanskje lønne seg å prøve å komme til konsensus om dette? Meninger? - Soulkeeper 28. feb 2011 kl. 15:49 (CET)

Vi har også hatt det samme om sentralbanker, der falt vi ned på fornorsking av språk med annet tegnsett enn vestlig, og oversetting til norsk av med mindre sentralbanken har et egennavn som i noen grad gjenkjennes av nordmenn, slik som Bank of England, Bank of Canada og Deutsche Bundesbank, dog er ikke praksisen helt konsekvent, se Kategori:Sentralbanker. Når det gjelder kirker og skoler ser jeg ingen ting i veien for å følge målføret i den kommunen skolen/kirken ligger i, dvs bruke skolens/kirkens navn slik kommunen omtaler den. Nynorsk-wiki ser også ut til å følge målføret i kommunen som skolen står i. Ssu 28. feb 2011 kl. 16:23 (CET)
Dette gjelder slike egennavn som Giske kyrkje, University of Oxford osv. Jeg synes vi som hovedregel bør beholde og ivareta egennavn på nynorsk, svensk og dansk.
Når det gjelder egennavn på engelsk (og deretter tysk, fransk, islandsk og færøysk) er jeg mer ambivalent, men lander nok egentlig på at vi bør ha ryddige og konsekvente norske navneformer fra alle disse språkene. Vi bør i alle fall vokte oss for den lapsusen som vi hadde tilløp til i no:wps tidligste tider: at vi bruker de engelske «eksportnavnene» på ikke-engelskspråklige lands institusjoner. (sjekk her og her). Mvh --M Haugen 28. feb 2011 kl. 17:52 (CET)
Egennavn bør ikke oversettes utover de tilfellene hvor språk og/eller skriftform gjør de uforståelige. Nynorskformer på offentlige institusjoner slik som X kyrkje, og Y skule kan tilpasses bokmål ved å velge godkjent form på bokmål da disse skal ha navn på begge målformer. Hvis det ikke er publisert noen godkjent målform så tror jeg det er uproblematisk å oversette i opplagte tilfeller. Når det gjelder utenlandske institusjoner så vær oppmerksom på at det i mange tilfeller finnes godkjente og forståelige navn på engelsk, tysk, fransk og andre språk. I disse tilfellene bør en ikke forsøke å konstruere et norskklingende navn, bruk ett av de etablerte navnene. — Jeblad 28. feb 2011 kl. 18:03 (CET)
Jeblads råd lyder helt merkverdig for meg. Forstår jeg det riktig at vi alltid skal oversette fra nynorsk, men ikke fra andre språk, der vi skal velge heller velge engelsk, tysk, fransk eller et annet språk? Må si M Haugens linje virker mer fornuftig.
Å velge navn på norsk kan også ha den fordel at man slipper å velge blant to eller flere offisielle former i flerspråklige land. Hva skal man gjøre i tilfellet Sveits, med fire offisielle språk? –Ordensherre 28. feb 2011 kl. 18:38 (CET)
Norske institusjoner har alltid navn på bokmål og nynorsk. (Norske statlige virksomheter ihht lov av 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentlig tjeneste,[2] jf. forskrift av 5. desember 1980 nr. 4938 om målbruk i offentlig tjeneste § 4.[3]) Det er i dette tilfellet ikke snakk om å oversette et egennavn, det er snakk om å velge et offisielt egennavn. Dette har ikke noe med hvorvidt institusjonene finnes i «nynorskland», institusjoner skal ha navn på både bokmål og nynorsk (hvis de ikke er sammenfallende). Det finnes noen institusjoner som på grunn av andre forhold har samiske navn, disse finnes bare (?) innenfor det samiske språkområdet. Jeg antar det også finnes institusjoner med kvenske navn. — Jeblad 28. feb 2011 kl. 18:46 (CET) (Muligens bør vi finne ut hvor grensene går når det gjelder navn, men jeg har forstått det slik at skoler og kirker er inkludert.)
I Afrika brukes ikke de originale stedsnavnene utenfor landegrensene men oftest engelske eller franske navn. I Irland og Skottland er gælisk lite brukt utenfor landegrensene og det er mer naturlig med engelske navn. I noen tilfelle kan det også finnes norske navn i nevnte tilfelle men etablerte navn bør beholdes i rimelig grad. Det blir kunstig alltid å oversette når det finnes navn som er godt kjent. --SOA 28. feb 2011 kl. 19:38 (CET)
«§ 5. Eit kommunestyre kan gjere vedtak om å krevje ei viss målform i skriv frå statsorgan til kommunen, eller gjere vedtak om at kommunen er språkleg nøytral. Tilsvarande vedtak kan fylkestinget gjere for fylkeskommunen.» Det ser ut til at denne loven gjelder bl.a. på hvilken målform staten skal forholde seg til kommunene, men at den ikke nødvendigvis legger føringer for hvordan kommunene selv skal definere seg (ei heller føringer for WPs valg av navn). Fra §8: «Tilfang med særleg tilknyting til ein kommune, skal vere i den målforma kommunen har kravt etter § 5.» Så hvis en kommune velger å kalle skolene for "skule" og kirkene for "kyrkje", så skal staten respektere dette, mens WP kan velge å ignorere kommunens avgjørelse. Forstår jeg loven riktig nå? Og Jeblad, sier du nå at du mener at bokmåls-/riksmåls-WP bør ignorere kommunens avgjørelse? - Soulkeeper 1. mar 2011 kl. 17:41 (CET)
§5 og § som du viser til er målloven, navn finner du i forskriften [4] og da spesielt §4 i forskriften. I §5 i forskriften omtales lokale statsorgan, men det er kun tjenestemålet til statsorganet og ikke navnet som omtales. Problemet er (tror jeg) at det ikke er helt klart hva som er et statsorgan. (Siden Språkrådet: Navn på statsorgan er vel en indikasjon, men ikke på kirker og skoler, Kirkerådet er med og skoler finnes i en overskrift men uten at noen navngis utover høyskoler og universitet.)
Jeg tror det hele skal tolkes slik at du kan skrive til statsorganet på din egen målform, og bruke navn som de har oppgitt på en fellesform eller to forskjellige på bokmål og nynorsk, og de har lov til å svare på kommunens eller fylkets målform. — Jeblad 1. mar 2011 kl. 19:57 (CET)
Her ble det mye rot, med svar på flere spørsmål enn det som i utgangspunktet ble stilt. Et statsorgan skal alltid svare på den målform borgeren har henvendt seg til dem på, for å svare på noe det ikke ble spurt om. Målvedtak i fylker og kommuner er hjemlet i målloven og blir retningsgivende for om (fylkes-)kommunen gir sine institusjoner navn på den ene eller annen målform. Spørsmålet blir da om vi på vårt prosjekt skal følge navnet med den ordform (fylkes-)kommunen benytter eller om vi skal oversette til bokmål i de tilfeller (fylkes-)kommunene har valgt nynorskformer for sine institusjoner. Vennlig hilsen, Ordensherre 1. mar 2011 kl. 20:14 (CET)
Fra § 4 i forskriften; «Dersom det ikkje høver med den same namneforma på bokmål og nynorsk, skal namnet på eit statsorgan ha ei bokmålsform og ei nynorskform.»[5] Dette er ikke noe de kan velge bort. Det de velger er tjenestemålet. — Jeblad 1. mar 2011 kl. 20:39 (CET)
Vi må tenke på at Wikipedia er søkbar. De som søker i bokmålswikipedia søker med bokmålsord. Alle ord bør derfor være på bokmål, Giske kirke og skole. Hærfangkjerka er i ett ord, egennavn (og er i en bokmålskommune). Det skal ikke forandres. Eksempel:
  • Bokmålsnavn fra ordbok eller språkråd (Navn på original språk, pluss eventuelt andre navn)...
  • Overhuset (House of Lords, the Upper House)...
  • Underhuset (House of Commons, the Lower House)...
  • Akilles (Gammelgresk: Ἀχιλλεύς)...
  • Giske kirke (Giske kyrkje)...
Navn som ikke har godkjente norske navn, på originalspråk eller norsk transkripsjonpluss norsk oversettelse.
  • Imperial War Museum (Forsvarsmuseum)....
  • Madame Tussauds er et vokskabinett i London...
  • Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (russisk: Михаил Сергеевич Горбачёв) .....
mvhGryphonis 2. mar 2011 kl. 00:19 (CET)
Gryphonis: Søkbarheten ivaretaes uansett; se Hjelp:Omdirigeringsside. Jeblad: Blir ikke den refererte loven da noe irrelevant for dette spørsmålet? For å prøve å komme inn på sporet igjen: Vi skal som hovedregel bruke det navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under, som oppslagsord (Wikipedia:Navnekonvensjoner). En skole som ligger i en nynorsk-kommune vil høyst sannsynlig ha et skilt som sier "X skule", og være nedtegnet på lokale kart og i lokale registere som "X skule". De fleste skoler er lokale av natur, mens høyskoler og andre skoler som drar elever langveisfra kan være unntak fra dette. Vil det da ikke være den lokale navneformen som er det mest brukte navnet for den enkelte skole (med unntak av unntakene)? - Soulkeeper 5. mar 2011 kl. 21:02 (CET)
På vår språkversjon mener jeg det er 100 % logisk at artikler om skoler og kirker primært gis navneformene x skole og y kirke (ikke skule og kyrkje). Reglene om språkvalg i fylkeskommuner eller statlige institusjoner er helt irrelevante i vår sammeheng. Så langt mulig ville jeg videreføre norske navneformer som hovedform så langt mulig også for utenlandske institusjoner, uavhengig av språk. 91 5. mar 2011 kl. 21:31 (CET)
Se for deg følgende hypotetiske situasjon: En skole ved navn X ligger i en nynorsk-kommune. Skolen er konsekvent omtalt som "X skule" i sin hjemkommune. Utenfor hjemkommunen er skolen knapt omtalt i det hele tatt.
  1. Er det rimelig å konkludere med at "X skole" er den navneformen flest vil forvente å finne skolen under?
  2. Hvis ikke, hva er det som gjør at vi i dette tilfellet skal gjøre unntak fra regelen som sier at artikkelen skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under? - Soulkeeper 6. mar 2011 kl. 02:05 (CET)
Angående punkt 2: Hvilken regel har forrang? Regelen om at artikkelen skal ligge under navnet folk flest forventer at artikkelen ligger under, eller regelen om at vi skriver på bokmål/riksmål (i alle fall så lenge bokmål/riksmål inneholder de nødvendige ordene)? Hvis sistnevnte har forrang, så er det ikke snakk om et unntak fra den første regelen. Noen av navnealternativene er rett og slett allerede luket ut før den anvendes. Ters 6. mar 2011 kl. 09:26 (CET)
Wikipedia:Navnekonvensjoner har «navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under» som «hovedregel», men gjør «unntak» fra denne, blant annet denne merkelige saken: «Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere.» Kan vi si at unntaket fra unntaket bekrefter hovedregelen? ;-) Merk gjerne også at det i forbindelse med artikkeltitler er snakk om «norsk» og ikke «bokmål eller riksmål», som er hva teksten i artiklene skal bruke. Wikipedia:Språkform gjør også et unntak i forhold til artikkeltitler når «en form er svært mye mer brukt enn en annen». Jeg vil si det høres ut som om «hovedregelen» har forrang. — the Sidhekin (d) 6. mar 2011 kl. 09:41 (CET) Ellers mener jeg første setning i Wikipedia:Navnekonvensjoner#Geografiske navn delenda est.

Seksjonene «litteratur» og «eksterne lenker»[rediger kilde]

Siden «eksterne lenker» består av litteratur, så burde seksjonen som nå kalles «litteratur», heller hete «trykksaker», «litteratur (fra trykkeri)», «bøker, artikler o.l. fra trykkeri» eller «trykket litteratur».

For bokormer, bibliotekarer og bibliofile her, så er det opplagt hva litteratur betyr (for nevnte) på dette nettstedet. Men for alle andre så er det kanskje ikke så opplagt, at digital litteratur (f.eks. tekst som er «eksternt lenket» til andre nettsteder) og evt. e-bøker ikke er «litteratur» (slik som litteraturen som ramses opp i de forskjellige «litteratur»-seksjonene her.)

Jeg synes ikke det er om å gjøre å forandre i gamle artikler. Men jo mer korrekt og presis man er i framtidige artikler, dess bedre? --Sukkertoppen 2. mar 2011 kl. 11:14 (CET)

Det har vært forsøkt å få en endring på gjeldende norm for standard vedlegg, men det strandet, for min del må vi gjerne forsøke nok en gang. Som bidragsyter Sukkertoppen skriver så kan vi jo begynne med nye artikler, dersom vi kan bli enig om en ny standard. I dag er benevning og rekkefølge slik: Bibliografi, Referanser og fotnoter, Litteratur og Eksterne lenker. mvh - Ulf Larsen 3. mar 2011 kl. 09:48 (CET)
Jeg ser ingen grunn til å endre. Kravet til oppføring under seksjonen litteratur bør være at det er mulig å skrive dette på formen forfatter (etternavn, fornavn) tiitel på publikasjon, utgiversted og år og eventuelt ISBN-nummer, formen litteraturen har papir, lydbok, e-bok, trykket artikkel eller digital artikkel bør ikke være avgjørende her. Det viktigste er at dette er kilder der det er mulig å identifisere forfatteren. Jeg har lagt til litteratur som bare finnes digitalt f. eks. hovedoppgaver i fulltekst. --Nina 3. mar 2011 kl. 14:30 (CET)
Jeg vil ikke si det finnes noe i nærheten av en «norm for standard vedlegg» (eller en felles forståelse av hva de forskjellige begrepene betyr) på no.wikipedia. Ser man f.eks. på de seks artiklene som akkurat nå ligger på Wikipedia:Kandidatsider er ting gjort på seks forskjellige måter. Det er litt synd, spesielt for leserne våre, men siden tidligere forsøk på standardisering har kokt bort i en blanding av tåkeprat og liten interesse tror jeg neppe vi i overskuelig fremtid får en slik norm eller standard. Hilsen --Kjetil_r 3. mar 2011 kl. 17:06 (CET)
Det er nok på høy tid at vi prøver å få en ny diskusjon om dette i gang. De to springende punkt synes å være avklaring av navn på de forskjellige seksjonene, og hvordan kildelitteratur og annen litteratur skal skilles. Tinget er neppe riktig adresse for annet enn bekjentgjøring av sted og tid for diskusjon, og eventult «avstemming» om diskusjonen skulle lede oss til klare alternativ som kan velges mellom. Hva som er riktig adresse er jeg ikke helt sikker på, Wikipedia-diskusjon:Hvordan_skrive_bedre_artikler ?? Finn Rindahl 3. mar 2011 kl. 17:31 (CET)
Jeg har konsekvent fulgt dette systemet som er så likt det jeg brukte i min hovedoppgave som det er mulig i dette formatet i alle de årene jeg har skrevet på Wikipedia. Der ble jeg oppfordret til å bruke betegnelsen Litteratur om alle kildene mine som ikke var på nett og liste disse alfabetisk etter etternavn på forfatteren. I fotnoter/referanser skulle en referere til kilde og sidetall på de enkelte verkene på denne listen. Listen gjør det mulig å finne frem i kildene på en lett måte, og å bare ha dem i referansene slik jeg har sett praktisert gjør det ekstremt vanskelig å få oversikt over kilder. Oppføringer under eksterne lenker mangler som oftest forfatternavn og er til nettsider, men også disse bør listes. Jeg kommer ikke til å endre på denne praksisen som er en del av min akademiske ballast uansett hva en kommer frem til i en diskusjon. Da slutter jeg heller med å skrive på Wikipedia. Beklager, men dette er noe en har i blodet etter en lang akademisk utdanning. --Nina 3. mar 2011 kl. 17:46 (CET)
Det er nokså store forskjeller mellom profesjoner om hvordan slikt skal formateres og listes. Det finnes ikke en enkelt presentasjonsform som er «riktig», det finnes flere alternative former og den som brukes på Wikipedia er hverken spesielt god eller riktig. Endres listene slik at de er riktige i noen kontekster så vil de bli feil i andre kontekster fordi profesjoner har forskjellige tradisjoner for hvordan de skal lages og formateres. Skal vi få til noe som er bedre så må listene lages slik at de blir rett i alle aktuelle kontekster og for alle profesjoner og deres tradisjoner. Det betyr i praksis at hver enkelt bruker må kunne organisere listene på sitt vis, og det impliserer antakelig krav om bruk av malverk i formateringen – og akkurat det er en diskusjon som er mye verre enn titler på disse seksjonene. — Jeblad 4. mar 2011 kl. 20:33 (CET)

Til Kjetil r: Når en ser på de artiklene som nå er til AA/UA så avviker de ikke så mye fra dagens mal, dvs de fleste følger den enten helt eller delvis.

Om jeg forstår Jeblad rett så mener han at en forbedring må være noe som tilpasses den enkelte bruker, dvs at det som hos han heter «Eksterne lenker» hos meg f.eks heter «Lenkesamling». I såfall - hva gjør han med brukere som ikke er innlogget? De må også få presentert noe og det er flertallet, altså er det igjen en diskusjon om hvordan det skal organiseres og hvilke navn som skal brukes. Rent bortsett fra det, så er jeg uenig med Jeblad, jeg synes vi bør ha en ens presentasjon av dette, noe annet virker uryddig.

Diskusjonen bør gjerne tas her på Tinget og jeg syns det er bra om en kan legge frem konkrete forslag som alternativ til hva vi har. Jeg tror også vi er tjent med å følge hva som brukes ellers, så om noe av det vi har avviker fra som er i gjengs bruk, så er det grunn til å endre det. Ulf Larsen 5. mar 2011 kl. 19:49 (CET)

Her er vi vel tilbake til tanken om at det «bør være slik et formodet flertall av brukerne forventer å finne det».
Siden det er forskjellige lesergrupper til forskjellige fagartikler, mener jeg at den enkelte fagperson som legger inn, eller retter, bør ha rang - ikke et overordnet regelvedtak som prøver å samkjøre. Grensen bør settes der Wikisyntaksen ikke støtter, og resultatet blir lapskaus av feil dataoverføring.
Uansett, er det ikke så vanskelig å skrulle seg lengre nedover på en side - og det som er viktig er om en finner det som forventes/letes etter - ikke hva det er benevnt. --Bjørn som tegner 6. mar 2011 kl. 10:51 (CET)
Synes igrunnen hele tråden minner om endring kun for endringenes skyld. Det skapes mest mulig arbeid og minst mulig nyttig innhold. Entydige og enkle seksjonstitler som står på forutsigeliig sted er en stor fordel når teksten skal viderebehandles. Vi har et system som fungerer, og som er forutsigelig for nesten alle artikler. Hvis det ikke kan lages noe som er vesentlig bedre så vil det (ehm) være et tilbakeskritt. Det eneste som er bedre er løsninger som skaper mer standardisering og struktur, og som er tettere på det brukerne ønsker og forventer. Inntil da bør vi beholde det som fungerer. — Jeblad 6. mar 2011 kl. 11:09 (CET)
Til Ulf: Ser overstiftene har endret seg noe de siste par dagene, men jeg blir likevel skeptisk hver gang jeg ser du hevder det finnes en «dagens mal». En slik eksisterer nemlig ikke. Et enda større problem: Det er liten enighet om hva begrepene betyr (skal «Eksterne lenker» oppfattes som kilder? Skal «Litteratur» oppfattes som kilder? Når kun noen av bøkene under «Litteratur» er brukt under «Referanser», hva sier det om de resterende bøkene?) Den store taperen her er leseren, som ikke kan vite hva en artikkels kilder er. Mvh. Kjetil_r 6. mar 2011 kl. 11:14 (CET)

Registrering til Wikipedia Academy[rediger kilde]

Det er nå åpnet for registrering til Wikipedia Academy 2011 !

Legg merke til at det er både Wikitreff 22.mars kl 1730 med Erik Möller fra Wikimedia Foundation, og Wikipedia Academy 23.mars kl 0900. Akademiet rommer både debatt og foredrag. Begge deler foregår i «gamle SAS-hotellet» i Oslo. En liten deltakeravgift for onsdagen dekker lunsj pluss adgang til alle foredragene både under Wikipedia Academy og GoOpen.

Mvh, Bjoertvedt 6. mar 2011 kl. 09:02 (CET)