Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-52

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

"NN hengt ut på Wikipedia"

Ikke helt en parallell til "Når en oversetter fra andre språk", men likevel... Sist lørdag kunne VG berette at Linn Ullmann var blitt hengt ut på Wikipedia. Engelsk Wikipedia, viste det seg, ikke norsk. Jeg tror ikke den saken ligger ute på nett hos VG, men fagbladet Se & Hør refererer. Jeg ser noe av poenget til Linn Ullmann, og en kan bare beklage at det sto uriktige og ubalanserte ting om henne i den engelske artikkelen. Men samtidig får jeg veldig lyst til å skrive til både journalisten (i VG) og Linn Ullmann og prøve å forklare hvordan Wikipedia fungerer og si litt om hva som er bra og hva som så langt ikke er fullt så bra med WP. Men jeg kan nok spare meg bryderiet, for Linn Ullmann er neppe mulig å få tak i, og journalisten bryr seg neppe i det hele tatt. Men lyst har jeg. Det ville vært så hyggelig om journalister lærte seg mer om WP (annet enn at det er et gratis oppslagsverk som alle kan skrive i og som er fullt av feil), og om de kunne fokusere litt på alle de som står på gratis for å fjerne vandalisme og tøv og prøver å gjøre Wikipedia best mulig. Blue Elf 11. des 2007 kl. 22:06 (CET)

Det er en god del mennesker som burde ha satt seg inn i Wikipedia, ja. Og da tenker jeg også på lærere, spesielt de som fraråder kun å bruke Wikipedia som kilde (selvfølgelig bra med mange kilder). Jeg har måttet forklare og vise for læreren at det er kjempebra, jeg har vist referansefunksjonen, siste endringer (med vandalismefjerninger) osv. Det er ikke bare tull det som står her. Det er alt for få som har fått en ordentlig innføring i Wikipedia. Mulig mange blir skeptiske når de ser en redigeringsknapp. Og det er kjempesynd … — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 11. des 2007 kl. 22:16 (CET)

Mener du at lærere burde godta Wikipedia som kilde? ;P Alexanderkg 12. des 2007 kl. 20:58 (CET)

Jeg mener at lærere i grunnskolen og videregående skole bør akseptere Wikipedia som kilde, fordi man på disse trinnene godtar andre leksika. De skal i løpet av ungdomsskolen lære seg kildeangivelser og grunnleggende kildekritikk, så i stedet for å la elevene bruke en ti eller tyve år gammel utgave av et trykt leksikon (skoler oppdaterer ikke slikt så ofte) kan de forklare noe om å være kritisk og la dem bruke det mest oppdaterte oppslagsverket de har tilgang på. Min erfaring er at det fungerer helt utmerket. Cnyborg 13. des 2007 kl. 17:07 (CET)

Og nettopp med henvisning til at elevene skal lære seg å utvise kildekrikk, mener jeg skolene ikke bør tillate henvisninger til wikipedia. Kildekritikk består i å gjøre seg opp en formening om 'hvem' som uttaler seg og i hvilken hensikt de gjør det. Når en henvisning til et leksikon godtas, skyldes dette at leksinkonet er en kilde som har en ansvarlig utgiver og en redaksjon som garanterer for innholdet. Nødvendigheten av det finner man i redigeringshistorikken for nær sagt hvilket som helst kontroversielt tema på wikipedia. Eksempler på disse kan være Sylvia Rafael, Yasir Arafat eller Gaysir. --84.215.101.101 14. des 2007 kl. 21:00 (CET)

Her er det vi som gjør en ”dårlig” jobb. Vi kan ikke kritisere andre for det at de ikke forstår hva vi driver med eller hvordan det fungerer. Selvfølgelig forstår de fleste journalister hvordan wp fungerer, men det gjør ikke de fleste leserne, derfor selger slike historier. Skal dette forandres må det settes mye inn på markedsføring og opplæring, muligens kan vi alle sammen kontakte vår lokale skole og tilby opplæring av elever og lærere. En annen mulighet er at vi lager et opplæringshefte som kan brukes av alle. --Harry Wad (HTM) 13. des 2007 kl. 03:35 (CET)

Det var en god idé! Kanskje noe for Wikimedia Norge? — Erik (d · b · @) 13. des 2007 kl. 18:28 (CET)

Spørsmål om Siste endringer

Hva er de tallene i pluss og minus som står inne på siste endringer? Ninin 12. des 2007 kl. 21:12 (CET)

Antall tegn i endring fra siste versjon.

Dette spørsmålet burde vel heller stilles til Orakelet, men det er noen måneder siden sist det ble stilt, så det var dags for ny runde anyway.--Bjørn som tegner 12. des 2007 kl. 21:42 (CET)

Hehe, ok. Takk for svar iallefall. Ninin 12. des 2007 kl. 21:50 (CET)

Jeg trodde det var antall bytes som ble lagt til/fjernet? Det virker som om æ i hvert fall øker dette tallet med to, men det er mulig jeg tar feil … — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 14. des 2007 kl. 07:43 (CET)

Spørsmål om manglende svar

Hvis en skriver noe på en artikkel, og en administrator sletter det, og diskuterer sletting på din diskusjonsside.

Så spør du om det ikke burde blitt diskutert på artikkel diskusjonsiden.

Også får man ikke noe svar.

Hva burde man gjøre da, hvis man ikke får svar?

På forhånd takk for svar!

Mvh.

Johncons 12. des 2007 kl. 23:10 (CET)

Hvis man skriver noe på en side som er feil, eller ikke burde stå der, er det normalt at en administator eller en hvilken som helst annen bruker tilbakestiller det. Det skjer hele tiden. I tillegg kan dette bli kommentert på diskusjonssiden til den brukeren som ble tilbakestilt. Det er også normalt, men ingen automatikk. Det er en vurdering om man ønsker å svare på brukerens eller på artikkelens diskusjonsside. Hvis redigeringen eksempelvis var banal, eller på andre måter vurdert som lite interessant for andre, er det normalt å ta det opp med brukeren selv. At du ikke fikk svar på ytterligere et spørsmål er heller ingen automatikk, men det kan bero på at du de siste døgnene har stadig spurt nye spørsmål. Kanskje det er på tide at du setter deg inn i Wikipedia og leser om hvordan det hele fungerer. Det er mange hjelpetekster her som vil fortelle deg om det meste. --Finn Bjørklid 13. des 2007 kl. 01:10 (CET)

Ja, nå spurte jeg vel bare et spørsmål.

Men hvis det ikke er i orden å stille spørsmål her, så skal jeg slutte med det.

Men du får ha mange takk for tilbakemeldingen, så det får du ha mange takk for.

Du svarer hva du tror det kan bero på.

Også forteller du meg hva jeg burde gjøre, selv om jeg ikke har bedt om råd om det.

Det er litt frekt egentlig.

Det er patronisering.

Så hvis du ikke kan svare på det man spørr om, men skal være frekk, da synes jeg like godt kan la hver å svare.

Det synes jeg selv om jeg er ny her.

Men mange takk for at du skrev i hvertfall.

Jeg synes du interesserer deg litt vel mye for mine poster nå, så jeg foreslår nesten at vi tar en pause på et par måneders tid nå, hvor vi ikke retter poster til hverandre.

Jeg vet ikke om du synes det høres alright ut?

På forhånd takk for svar!

Mvh.

Johncons 13. des 2007 kl. 03:40 (CET)

Jeg får svare deg jeg som er en vanlig bruker. Det er helt vanlig at man sletter det som andre skriver, både admin og vi vanlige brukere. Det at noen da tar seg det bryet å skrive det på din side må sees på som en ”ekstra service”. Selv sletter jeg ofte ting her inne uten at jeg skriver noe til dem som gjort arbeidet. Om du mener at det ikke er riktig at ting blir slettet på en artikkel så kan du selv skrive det på artikkelens diskusjonsside. Husk også at vi ”gamle” brukerne her inne ofte har tusener av sider vi overvåker og du kan dermed ikke forvente svar på din brukerside så fort. --Harry Wad (HTM) 13. des 2007 kl. 03:53 (CET)

Vel vel, Johncons, du spør og jeg forsøker å gi deg et svar, og da synes du jeg er frekk og at jeg interesserer meg litt for mye i dine poster... Ditt forslag om at jeg ikke bør forholde meg til deg høres greit ut. --Finn Bjørklid 13. des 2007 kl. 11:02 (CET)

De spørsmål som Johncons tar opp her, er stadig tilbakevendende og uløste. Hver av administratorene har sine kjepphester og kan kontrollere emneområder. Eksempel på forvirringen her på wp ble sist demonstrert i homse-diskusjonen, ob tilsvarende diskusjon har vært om kirke, legemiddel, katolisisme osv. Bruk av åpen kildekode hindrer altså ikke at sidene blir redigert, men administrasjonen fremholder at de ikke har noe redaktør-ansvar. Størrelsen på wp-prosjektet fremtvinger et offentlig ansvar for innholdet. Fravær av næringsliv og offentlige etater er et tidstypisk faresignal det bør tas tak i. --SOA 13. des 2007 kl. 11:31 (CET)

Jeg regner forholdet du etterlyser svar på som løst, og hvis du trenger ytterligere svar så bør du sette deg inn i de eksisterende retningslinjer og anbefalinger før du reiser samme spørsmålet på nytt. — Jeblad 13. des 2007 kl. 11:43 (CET)

Til bruker Johncons: Vi har et sett regler her (noen skrevne og noen uskrevne), og de fleste brukere kommer med tiden greit inn i disse. Nøkkelen er at man gradvis utvider det man skriver om og hører på mer erfarne brukeres råd når det kommer, som for eksempel de du nå har fått fra bruker Finn Bjørklid, Harry Wad og Jeblad. Når det gjelder Jeblad så tok han tak i en artikkel du har redigert med påstander om flere kjente politikere som ikke var kildebelagt og som derfor ikke kan bli stående. Det var helt korrekt gjort av Jeblad, og noe du absolutt ikke må gjenta.

Når det gjelder bruker SOA så forstår jeg faktisk ikke hva du forsøker å si. Bruker Johncons har stilt en rekke spørsmål, har gjort flere feil ved redigering som korrekt har blitt påpekt/korrigert av andre og har fortsatt å stille spørsmål og påstått at han blir truet. Han om det. De brukerne/administratorene han har kommunisert med har så langt jeg kan se opptrådt korrekt, og bruker Johscon bør merke seg at det er enhver brukers ansvar å sette seg inn i retningslinjene for Wikipedia, det samme gjelder for bruker SOA. Ulf Larsen 13. des 2007 kl. 13:35 (CET)

Jeg har diskutert med bruker Johncons i diskusjon:Trakassering og synes at vi ble vel for likt etter en lang og god debatt. Når Bruker:Ulflarsen her hentyder at jeg ikke kjenner retningslinjene, så ber jeg ham påpeke brudd på disse retningslinjene i de 10 000 redigeringene jeg har gjort? --SOA 13. des 2007 kl. 15:17 (CET)

For meg virker det som Ulf henviser johncons til å lese retningslinjene, ikke soa. — Jeblad 13. des 2007 kl. 15:26 (CET)

Litt tullete formulering av Ulf Larsen bare, men hvis man misforstår han rett så sier han vel at både Johscon og SOA burde forstå ansvaret som hver enkelt bruker har (nemlig å sette seg inn i retningslinjene), og ikke at de begge skal sette seg inn i retningslinjene ... ikke for å være pirkete eller noe ;) --EivindJ 13. des 2007 kl. 16:08 (CET)

Jeg ser i hvertfall en ting her, og det er at for å få «gode» svar, så må spørsmålet være forklart slik at det kan gis annet enn generelle svar. Enhver som har gjennomført litt undersøkelser er minst en gang blitt klar over at det en fikk inn av resultater har liten verdi, fordi problemstillingen ikke var klart nok gjennomtenkt (det bare virket sånn der og da) og formulert. Så må en også være forberedt på at det riktige svaret ikke er det en skulle ønske. Jeg er enig med spørrer: det virker veldig riktig å ta en tenkepause. Velkommen igjen senere. --Bjørn som tegner 13. des 2007 kl. 15:34 (CET)

Alle brukere her skal få svar, og spesielt nye brukere, når de spør, og i dette tilfellet ble faktisk brukeren tatt både seriøst og alvorlig, og fått svar fra flere involvert, også på mail, og da er det beklagelig at svarene ikke var helt det brukeren ønsket seg. --Finn Bjørklid 13. des 2007 kl. 16:30 (CET)

Ja, det ble mange poster nå, men jeg skal prøve å oppsumere.

Til den første posten: Det jeg spurte om, var ikke om slettingen, men hva man skulle gjøre, hvis man ikke fikk svar av en bruker/administrator.

Det tror jeg at jeg har fått svar på nå, at man skal få svar.

Og hvis man ikke får svar, innen rimelig tid, så kan man vel regnde det som, at 'den som sier samtykker', kan man vel nesten si da.

At da har den brukeren spilt seg litt ut.

Sånn tolker i hvertfall jeg det nå.

Og videre, så var det angående svar på spørsmål, og da var temaet om man fikk svar på masse annet i tillegg, enn det man spurte om, hva man skulle gjøre da.

Fordi, det jeg mener, er jo ikke å klage på det bestemte svaret.

Det jeg klager litt på, i denne forbindelse, er hvis man får svar om alt mulig annet, som ikke var i forbindelse med spørsmålet.

For da synes jeg det blir litt usakelig, og da blir det vanskelig å fokusere på det temaet som egentlig tas opp.

Så men sånn har forstått det nå, så er det meningen at man bare skal holde seg til saken, og ikke svare på masse annet enn det temaet i spørsmålet er.

Hvis man vil gi vennlig råd, så kan man gjøre det i en annen kommentar, eller med en tag/box f.eks., sånn at ikke temaet i spørsmålet blir 'overkjørt' på en måte, sånn at fokuset ikke beholdes på tema. At det blir mye utenom saken, altså at det blir usakelig da.

Sånn, nå har jeg ikke svart til alle, men jeg har prøvd å oppsumere sånn som jeg har skjønt det som har vært i denne seksjonen, så får jeg håpe at jeg har klart å få det riktig.

Ellers, så har jo Jeblad og jeg, som jeg kanskje burde ha nevnt, diskutert dette med baksiden.net som kilde. (på irc).

Da skrev jeg at jeg synes dem bli brukt som kilde ettersom i den saken med den TV2 journalisten, som var sammen med, eller 'sammen' med Bhatti.

Så skrev først baksiden feil identitet på TV2 journalisten.

Mens når dette ble klart, at de hadde feil identitet, så forrandret de det.

Og da mente jeg, at siden den artikkelen om Giske (http://www.baksiden.net/AUF.htm), har vært på baksiden.net i et års tid.

Så mener jeg at det må være greit å bruke det som kilde, siden at jeg tenker sånn at de forrandret jo det om TV2 journalisten og Bhatti, når det viste seg at de hadde tatt feil om det.

Så da mener jeg, at da ville de vel ha forrandret det om Giske og, hvis det hadde vist seg at det var feil, i hvertfall innen dags dato, siden den artikellen har vært på sidene deres i over et år nå.

Jeg vet ikke om det er noen som har peiling på dette med kilder, (for vi kom vel ikke lenger enn hit på irc), som vet om det er greit å bruke de som kilde da, siden jeg synes jo det virker som om de er nøytrale og objektive, og ikke er på noen spesiell part i den artikkelen.

Det er i hvertfall sånn det virker for meg, og hvis det hadde vært injurierende, så ville vel baksiden ha måttet fjerne det?

Nå burde jeg kanskje tatt dette på artikkelens diskusjonsside, men jeg tar det her, siden det er forbundet med denne seksjonen.

Siden det var dette som var spørsmålet det ikke ble svart på.

Og dette ble jo flyttet til min diskusjonsside, og jeg har jo sett sånne boxer, hvor det står at diskusjoner om artikler, skal føres på artikkelens diskusjonsside, og ikke brukerens diskusjonsside.

Så jeg kan spørre om råd om hvordan dette er ment å være også, mens jeg skriver her, siden dette vel er forbundet.

Så håper jeg at det er greit at jeg oppsumerer, og går videre på denne måten, så gjerne bare si fra hvis det er noe feil jeg gjør nå, da skal jeg huske det til neste gang, sånn at jeg ikke gjør samme feil flere ganger.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Johncons 13. des 2007 kl. 18:51 (CET)

Jeg er ikke helt enig at man kan gå etter «den som tier samtykker», da bør man heller spørre en annen til man får svar … det er mange administratorer og erfarne brukere man kan spørre. Jeg er også skeptisk til bruk at Baksiden som kilde … i hvert fall hvis man ikke finner kilder andre steder som støtter det som er skrevet. Man bør vel helst ha flere kilder som kan støtte den kilden, for den virker litt vag. --EivindJ 13. des 2007 kl. 19:14 (CET)

Ok, skjønner.

Man bør spørre en annen bruker/administrator, det skal jeg huske.

Ok, jeg fant en annen kilde og, som støtter, eller gir substans til baksiden kilden.

Skal jeg se om jeg finner den.

F.eks. her står det:

'De tidligere AUF-lederne Turid Birkeland og Trond Giske skal ha lagt betydelig press på AUF i Oslo for at de skulle opprettholde høye medlemstall. Det kom frem i bedrageri-tiltalte Anders Hornsliens forklaring i Oslo byrett i går.'.

http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d29516.htm

(Og jeg har lest lignende flere andre steder, selv om jeg ikke har de linkene her).

Så dette var en link fra Aftenposten.

Er det greit å skrive det som baksiden sier da:

'Alle med tillitsverv i AP og AUF kjente til at medlemsjukset var like utbredt i deres tid og at de hadde velsignet jukset Mathiesen og de andre ble tiltalt for. Bøe Elgsaas har bekreftet at daværende AUF-leder Trond Giske var direkte involvert i saken.'.

http://www.baksiden.net/AUF.htm

(Den første setningen tok jeg med for å få med sammenhengen, som den neste setningen ble skrevet i).

Så er det på en måte, et klart reglement for bruk av kilder på Wikipedia, eller går det også på skjønn, og diskusjon/forsøk på å oppnå enighet/kompromisser, f.eks. sånn som nå og ved andre anledninger.

(Jeg burde kanskje ha studert mer om dette selv, men jeg har mye jeg driver å tenker på, så da er det vanskelig å konsentrere seg og fordype seg i forskjellige tema, bare fra å lese, siden jeg har litt for mye på agenden angagelig.).

Så det er veldig bra hvis noen har mulighet til å forklare dette osv.

På forhånd takk for hjelp!

Mvh.

Johncons 13. des 2007 kl. 20:44 (CET)

Det er ikke akseptabelt å ta utgangspunkt i «den som tier samtykker», du fikk ingen ytterligere svar fordi det var ikke mer å diskutere. Når det gjelder saken med Giske så har en tiltalt kommet med en påstand i rettssaken, vedkommende har deretter blitt dømt. Giske er ikke dømt, noe artikkelen i Aftenposten presiserer. De presiserer til og med hvem som har kommet med påstanden. Baksiden derimot hevder at alle kjente til dette, og viser til en person som sannhetsvitne, men vedkommende viser til kun en annen person, ikke hele ledelsen slik Baksiden hevder. Vedkommende var forøvrig part i AUF-saken. Vi kan ikke bruke utsagn fra rettsaker hvor påstanden er av en slik art at den ville medføre straffeansvar om den var korrekt, og hvor personer deretter ikke blir straffeforfulgt for de påståtte forholdene. Vi kan da uten videre anta at påstanden ikke medfører riktighet. Hvis vi i ettertid referer påstander fra disse, selv om vi gjør det indirekte ved å bruke andre kilder, så er vi ikke i god tro og det vi gjør er ekstremt dårlig håndverk. Du har nå fått samme tilbakemelding såpass mange ganger at jeg håper du er fornøyd. — Jeblad 13. des 2007 kl. 21:30 (CET)

Det med at det ikke er akseptert med 'den som tier samtykker', det var det en annen som sa over her også, så den har jeg fått med meg nå. Baksiden-artikkelen, har vel blitt skrevet nå for ca. et år siden. Så dette er vel forholdsvis ny informasjon som har kommet fra, i kjølvannet av den saken hvor Baksiden rapporterte om identiteten til den TV2 reporteren som vel var mer eller mindre frivillig sammen med Bhatti antagelig. Så dette er vel nyere informasjon, som har stått uimotsagte på baksiden sine sider, i et års tid.

Når det gjalts identiteten til TV2-reporteren, så forandret jo baksiden artikkelen sin, når de fant ut at de hadde tatt feil. Min tanke rundt dette da, var vel at baksiden ville har forrandret artikkelen om Giske også, hvis det ble klart at de hadde tatt feil. Det virker som om baksiden er såpass etterettelige at de ikke vil publisere noe som de vet er feil. Så da tolker jeg det sånn, at det som står om Giske der, er riktig.

Så jeg synes du prater mye om rettsaken i posten din. Rettsaken var vel på 90-tallet. Mens baksiden artikkelen var fra i fjor. Så om vi skal konsentrere oss om det som skjedde i fjor da? Jeg vet ikke hvordan det høres ut?

På forhånd takk for svar! Mvh. Johncons 14. des 2007 kl. 00:26 (CET)

Enig med Jeblad, og jeg vil igjen understreke at det her som andre steder i samfunnet lønner seg å ligge lavt i begynnelsen, se an forholdene, hva andre gjør og så utvide sitt område gradvis. Det vi strever etter er egentlig ganske enkelt, det som står her skal når det er omtvistet være kildebelagt og skal tilsvare det som er gjengs oppfatning om emnet i samfunnet ellers. Vi viser ikke til obskure kilder og bra kilder er Aftenposten, BBC, rapporter fra anerkjente forskere osv. Sist - men ikke minst, mht tilpasning til der man er, det er ingen her som lager en ny linje for hver setning. Ulf Larsen 13. des 2007 kl. 22:04 (CET)

Joda, men man kan jo bli beskyldt for å ikke bidra også, eller bare bidra på et tema, så det gjelder vel å finne et kompromiss?

Du skriver at det som står her, som er omtvistet, skal være kildebelagt. Så skriver du at vi ikke skal vise til obskure kilder. Men hvem er det som bestemmer om en kilde er obskur eller ikke? Og hvordan bestemmes dette?

Du skriver om linjeskift osv, og da er du inne på det jeg har tatt opp tidligere. Du blander i posten din, sånn at det er både et vanlig svar og et meta svar. Og det merker jeg at jeg blir litt frustrert av, så da har jeg lagt merke til at man kan skrive et meta-svar på brukerens diskusjonsside, og skrive vennlige råd osv., istedet for å blande inn 'hakking', som jeg vil kalle det, inn i et vanlig svar, som er om et tema.

Fordi når man blander vanlig svar og meta-svar, da synes jeg det blir en uoversiktelig diskusjon da. Siden disse meta-tingene tar fokus vekk fra det egentlige tema som diskuteres, sånn som i de to siste avsnittene mine, så er det jo ikke det egentlige tema som diskuteres, bare for å ta et eksempel.

Men jeg burde kanskje ha skrevet om disse meta-tingene på din diskusjonsside da, så jeg skal prøve å ha det i bakhodet til neste gang.

Håper dette er i orden! Mvh. Johncons 14. des 2007 kl. 00:33 (CET)

Jeg synes at de spørsmålene du stiller,er på sin plass. Forhåpentlig får dette mer oppmerksomhet heretter. --SOA 14. des 2007 kl. 02:44 (CET)

Nå spør du igjen spørsmål du med enkelhet kan finne svar på i prosjektdokumentasjon og hjelpesider. Gjentar oppfordringen du fikk om å lese og studere litt selv, før du eventuelt på ny lurer på noe konkret. Dette fører ingen vei. Btd 14. des 2007 kl. 03:28 (CET)

Hei, hvilke spørsmål er det du sikter til nå? Mvh. Johncons 14. des 2007 kl. 13:28 (CET)

Hei, jeg skrev også en melding til deg på diskusjonssiden din, om de tingene i posten din, som jeg ikke svarte på ovenfor. Håper dette er i orden! Mvh Johncons 14. des 2007 kl. 13:40 (CET)

Oppsumering:

Ja det har kommet mange bra tips nå.

Det som jeg lurer på nå, hvis det er lov å spørre, det er:

1: Hvis noe blir slettet fra en artikkel-side, og jeg ønsker å diskutere slettingen, skal dette være på min diskusjonsside, eller artikkelens diskusjonsside da? Jeg skal prøve å finne diffen: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trond_Giske&diff=next&oldid=3066570

2: Hvis jeg lurer på om en kilde er bra nok eller ikke, hvordan er det jeg burde gå fram da?

Håper dette er i orden, og på forhånd takk for svar!

Mvh.

Johncons 14. des 2007 kl. 13:48 (CET)

Edit: rettet skrivefeil, og la til indeksering. Johncons 14. des 2007 kl. 13:50 (CET)

Jeg kan svare på punkt 2: Opprett et nytt avsnitt på artikkelens diskusjonsside, legg inn kilden der (helst en link, men hvis det ikke er mulig så er en god beskrivelse av kilden det nest beste), skriv at du er usikker på om referansen er god nok og be om innspill fra andre, og vent tålmodig på at noen skal svare. Mvh Soulkeeper 14. des 2007 kl. 13:58 (CET)

Ok, det hørtes smart ut. Jeg skal ta det opp der seinere i dag. Takk for bra tips! Mvh. Johncons 14. des 2007 kl. 14:36 (CET)

Bare 0.0037% nettbrukere finner en vandalisert side

Et nytt arbeid om Wikipedia påviser noen interessante forhold ved Wikipedia, U of M researchers reveal new findings about Wikipedia authorship and vandalism. Tallene de bruker har nok en viss relevans for bokmålsutgaven, og uansett er arbeidet interessant. I arbeidet har de påvist at mindre enn 1% av brukerne bidrar med rundt halvparten av innholdet, og når de brukte lest tekst som utgangspunkt endret dette seg til at 0.1% av brukerne stod for nær halvparten av innholdet. Av det de kaller vedvarende ord, ord skrevet inn som overlever lengre i teksten enn andre, så skriver 10% av de mest aktive 86% av disse. Hvis de isolerte de 0.1% mest aktive så fant de at disse introduserte 44% av disse ordene. Særdeles interessant var det at roboter havner i denne gruppen av «skribenter». De fant også at sannsynligheten for at en tilfeldig leser fant en vandalisert side var 0.0037%, og at 40% av de vandaliserte sidene var rettet før de var lest av to brukere. Selve forskningsarbeidet er publisert som en pdf-fil på 10 sider Creating, Destroying, and Restoring Value in Wikipedia. — Jeblad 13. des 2007 kl. 11:54 (CET)

wow.. -- Hans-Petter 13. des 2007 kl. 16:16 (CET)

Nå kan jeg endelig besvare anklagene fra ikke-wikipedianere som mener at "Wikipedia må taes med en klype salt" med disse resultatene. — Erik (d · b · @) 13. des 2007 kl. 18:23 (CET)

Selv om den statistikken forteller mye om selve vandalismen som problem, sier ikke det tallet noe om kvaliteten på det som er lagt inn utenom vandalismen. Vi har feil og missforståelser som vi ikke kjenner til. Kvaliteten vår er utvilsomt variabel. Så svaret til de som ønsker å ta Wikipedias innhold med en klype salt er: «glimrende, akkurat som aviser, tv, andre leksika blant andre». Haros 13. des 2007 kl. 18:35 (CET)

Det kan være, men så upålitelige som enkelte lærere og andre skal ha oss til er vi ikke. — Erik (d · b · @) 13. des 2007 kl. 18:50 (CET)

Hvis man benytter seg av sin kritiske sans er vi ikke upålitelige. Og slett ikke så upålitelige som enkelte vil ha det til. Men samtidig kan man finne en del rart her. Det er feil å si at Wikipedia er upålitelig, men ikke alt er pålitelig heller. Wikipedia må brukes riktig. Og jeg mener at riktig bruk er bruk med kritisk sans. Da kan skoleelever, lærere, journalister og hvermansen ha stor nytte av det. Selv forskeree kan ha utmerket nytte av Wikipedia, om enn ikke i sin forskning. Haros 13. des 2007 kl. 19:48 (CET)

En teknikk som jeg mener er helt grunnleggende for å bruke Wikipedia riktig, er å gå inn og se på historikken. Dessverre har jeg inntrykk av at de færreste av våre lesere vet at denne eksisterer. - Soulkeeper 14. des 2007 kl. 13:55 (CET)

Wikipedia och Bibliotek 2.0 i nr 5/2007 av Bok og Bibliotek

Temat för nr 5/2007 av norska tidskriften Bok og Bibliotek är "Bibliotek 2.0" och innehåller bland annat flera uttalanden om Wikipedia. Hans Martin Fagerli gör sitt bästa för att framstå som Norges svar på Michael Gorman när han skriver på sidan 7-8: "Klassifikasjon og katalogisering skal forenkles, alminneliggjøres og endres på en slik måte at Wikipedia ser seg nødt till å forklare begrepet katalog på følgende måte: «Det som tidligere [!] ble kalt for katalogen (brukergrensesnittet til bibliotekenes samlinger)». Denne pedagogiske definisjonen, som min bibliotekglade mor sikkert ville sette pris på, var en del av definisjonen på bibliotek 2.0 i Wikipedia 5. mars 2007. [...] Jeg må støtte filosof Lars Fr. Svendsen ved Universitetet i Oslo som i Aftenposten 11.9.2007 skriver at han har forbudt studentene sine å bruke Wikipedia som kilde fordi de ikke har forutsetninger for håndtere stoffet på en kritisk måte. Wikipedia, som absolutt har interessante utviklingsmuligheter, lider fortsatt under 2.0-teknologiens knefall for amatørisme som garanti for faglig kvalitet." Det är oklart om det är engelsk, bokmål eller nynorsk Wikipedia som avses, men citatet om katalogen kommer från no.wp. Fagerli drar sig inte ens för att citera Andrew Keen (sidan 10). Den stora artikeln om Wikipedia har emellertid Jan Zahl skrivit, "Er Hvermansens Wikipedia til å stole på?" (sid. 14-16, artikeln har tidigare varit införd i Forskerforum 3/2007) med en kortare uppföljare av Odd Letnes, "Folkebibliotekarar brukar Wikipedia" (sid. 16). --LA2 13. des 2007 kl. 16:04 (CET)

Interessant på den ene siden, og noe nedslående på den andre siden. Jeg trøster meg med den forskningsrapporten som Jeblad referer til litt lenger opp hvor jeg finner bl.a. følgende heftige konklusjon: «Wikipedia matters. It is widely used and immensely influential in contemporary discourse. It is the definitive exemplar of collective action on the Web, producing a large, successful resource of great value.» --Finn Bjørklid 13. des 2007 kl. 16:51 (CET)

At Fagerli viser til Andrew Keen sier vel sitt, jeg er ikke imponert over debattnivået og argumentene til Keen. Når Zahl avslutter med «Men om Wikipedia har blitt Hvermansens viktigste nettleksikon, spørs det nok fremdeles hvor tungt det veier i akademia.» så sier det egentlig ganske mye - jo vi har blitt Hvermannsens leksikon, og det har også vært vårt mål, mens det aldri har vært noe mål å veie tungt i akademia rett og slett fordi man der skal bruke originalkildene. Blir som å be meg som navigatør å benytte båtsportkart, det er ikke engang en god vits. Ulf Larsen 13. des 2007 kl. 17:16 (CET)

Jeg tror veldig mye av argumentasjonen til kritikere baserer seg på antakelsene at 1) det er ingen kontroll overhodet, 2) det er et ferdig produkt, 3) en må ha embedseksamen for å skrive forståelig og korrekt. Ikke at det ikke er mange her inne fra høyere læresteder, det vet de som har holdt på en stund. Her inne spenner brukere fra kjernefysikk, til medisin, til kunst, til piloter, til zoologer og jammen har vi noen som driver med adferdsforskning også. Midt oppe i det hele er det fornøyelig å se ungdomsskoleelever hjelpe brukere med doktorgrad å fikse maler og finne frem i regelverk. — Jeblad 13. des 2007 kl. 17:19 (CET)

Hur många tror att Nature eller stern skulle ha skrivit om lexikon (Britannica resp. Brockhaus) om det inte hade varit för jämförelsen med Wikipedia? Lexikon hade en nationell betydelse omkring år 1900-1910 (nationell prestige med de första utgåvorna av Salmonsen, Aschehoug, Nordisk familjebok och finska Tietosanakirja) och en pånyttfödelse på 1950-talet då alla hade råd att "skaffa dina barn pianot/lexikonet du själv aldrig fick". CDROM- och multimedia-revolutionen på 1990-talet fick ju inget riktigt genomslag i lexikonvärlden. Hur många minns med stolthet och nostalgi sitt första CDROM-lexikon? Inte jag. Det är Wikipedia som är största revolutionen på över 100 år. För andra gången i världshistorien finns det ett lexikon på nynorsk. Och för första gången på samisk. Gå in i vilket bibliotek som helst: Avdelningen med lexikon är en mycket liten del av biblioteket, kanske 5 hyllmeter av 500 eller 5000. Det är vad vi bygger nu. Sedan ska vi bygga resten av biblioteket också. Och vi borde fråga oss hur det ska gå till? Men Gorman och Fagerli tycker inte detta är en viktig fråga, utan "ser seg nødt" till att ta upp kampen mot Wikipedia, ungefär som statskyrkan på 1930-talet tog upp kampen emot frikyrkorna. --LA2 13. des 2007 kl. 17:30 (CET)

Det er virkelig oppmuntrende hver gang noen ser seg nødt til å ta opp kampen mot Wikipedia, får meg til å tenke på Gandhi: «First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win.» I følge disse herrene er vi altså på tredje stadium. Absolutt oppmuntrende, om vi kan tro de... mvh - Ulf Larsen 13. des 2007 kl. 17:40 (CET)

Nå er det heldigvis slik at «Hvermannsen» foretrekker rask tilgang på Wikipedia fremfor å grave seg inn i et biblioteks endeløse bokhyller, i jakten på den informasjonen de søker. Personlig har jeg også mer bruk for Wikipedia enn et godt, gammeldags leksikon (jo da, jeg har dette også), fordi vi oppdaterer konstant. Hvem hadde trodd for 20 år siden at et leksikon kunne inneholde dagsaktuell informasjon? Mvh Tpb 14. des 2007 kl. 03:24 (CET)

Lisensskifte fra GFDL til CC by SA

Det er annonsert at the Board for Wikimedia Foundation har startet en prosess for å skifte lisens fra Wikipedia:GNU FDL til share alike versjonen av Creative Commons. Se også Resolution:License_update. — Jeblad 14. des 2007 kl. 00:17 (CET)

Se også saken #Styret i Wikimedia Foundation vurderer å omlisensiere Wikipedia til en Creative Commons-lisens litt lengre opp på Tinget. Kjetil r 14. des 2007 kl. 00:23 (CET)

For å få til overgangen er planen å få FSF til å endre eller svekke den eksisterende lisensen slik at den blir tilnærmet lik den aktuelle CC-lisensen og tillater et bytte av lisenser. Deretter er planen at et tillitsvotum fra prosjektene skal gjøre det mulig å endre lisensen. Lisensen er antakelig langt bedre egnet enn dagens versjon av GFDL. Problemet slik jeg ser det er at lisensen er tosidig og bindende, og Foundation kan derfor ikke ensidig endre kontrakten uten å forholde seg til hver eneste bidragsyter. Dernest hvis en velger å svekke lisensen så må de svekkede klausulene tas med videre i den nye lisensen. Jeg tror ikke dette er en fornuftig vei å gå, og jeg tror det vil gå ut over tiltroen til Wikipedia. Selv har jeg brukt den aktuelle CC-lisensen på bilder i flere år, så dette er ikke en motstand mot lisensen som sådan, jeg er imot at en skal forholde seg slik til en inngått «kontrakt». Dette er standpunktet jeg har tatt på Foundations mailingliste, men det er min egen personlige oppfatning. — Jeblad 14. des 2007 kl. 00:32 (CET)

Jeg er vist trøtt ikveld. — Jeblad 14. des 2007 kl. 00:34 (CET)

Hvis styret i Wikimedia Foundation står bak det, og Jimmy Wales, og det har vært vurdert av vår advokat, og godtatt av FSF, så er det godt nok for meg. Jeg har vanskelig for å se at dette vil ha noen praktiske negative konsekvenser, med mindre noen vil bruke det for å forlate prosjektet med brask og bram. Slik jeg forstår endringen så vil det bli lettere å gjenbruke det stoffet vi lager her, og det må være positivt både for oss som bidrar og for de nye brukere som får tilgang til vårt stoff. Så dette støtter jeg! mvh - Ulf Larsen 14. des 2007 kl. 09:19 (CET)

Personlig er jeg meget betenkt, og jeg regner med at det vil komme tildels sterke reaksjoner fra flere. Noe av problemet er at det argumenteres med at prosjektene ikke oppfyller GFDL så derfor kan en omskrive GFDL for å tilfredstille en alternativ lisens og så skifte den ut. Det essensielle er ikke hva en skifter fra og til, men prinsippet som ligger bak. For meg virker dette veldig kreativt. Bidragsytere vil, slik de aktuelle tekster står eller er annonsert omarbeidet, måtte godta enhver ensidig endring av lisensene, inkludert en full kommersialisering. Mitt standpunkt er at bidrag under en lisens ikke kan ensidig relisensieres fra Foundation, selv etter avstemming og selv om det ensidig hevdes fra Foundation at prosjektene som sådan ikke oppfyller lisensbetingelsene. — Jeblad 14. des 2007 kl. 13:46 (CET)

Hva er viktig for meg vedrørende Wikipedia? Jo, at det stoffet jeg legger inn blir brukt så mye som mulig - gjenbruk av stoffet er altså veldig bra (andre nettsteder, aviser osv), så lenge det enkelt vises til hvor det kommer fra (kilde Wikipedia) så holder det for meg. Og det er viktig for meg at det IKKE kommer reklame her. Ikke fordi jeg er mot reklame ellers - men fordi vi har nok av det på andre nettsteder og i resten av samfunnet, slik sett er Wikipedia et velsignet pustehull.

Jeg kan ikke se at nevnte endring av lisens er negativt for de to punktene, tvertimot er det positivt i forhold til det første og i høyden nøytralt i forhold til det andre. Jeg velger derfor helhjertet å støtte det. Hva er Jeblads alternativ til å gå mot forslaget? Hvis det er store ulemper med gjenbruk av det stoffet vi har (som andre har påpekt, mener blant annet KjetilR skrev det), hvordan vil han i såfall løse det problemet? Eller vil han ignorere det? Det er ikke noe i denne verden som er perfekt, og for å løse et problem må man noen ganger inngå kompromisser og velge løsninger som har bivirkninger. For meg virker ulempene her ubetydelige sammenlignet med det vi kan vinne.

Vi bør vel uansett avvente videre diskusjon til det kommer et forslag fra stiftelsen, og jeg vil anta vi da også får vite i detalj fordeler/ulemper ved forslaget og dagens situasjon mht viderebruk og hvordan det kan forbedres med den nye lisensen. Ulf Larsen 14. des 2007 kl. 14:59 (CET)

Blant annet overlater cc-by-sa til den som gjenbruker hvordan kreditering skal skje. Det eneste den garanterer er at hvis kreditering brukes av den som gjenbruker stoffet så skal kreditering skje, men da av enkeltbrukere. Forutsetningen for endring av lisens er at det skjer en kollektiv kreditering, dette er implisitt gitt i endringsforslaget ved at kravene i GFDL ikke er opprettholdt, og cc-by-sa sier ingenting om kollektiv kreditering. I sum er det et meget svakt krav om kreditering, og det er tvilsomt om det er mulig å hindre for eksempel NTB å gjenbruke stoffet da de ikke bruker kreditering av enkeltforfattere. Det betyr at om de bruker stoff fra oss så kan de vise til at de ikke krediterer forfattere, og dermed dropper kreditering. Ikke at jeg tror de ville gjøre noe slikt. Legg merke til at vi ikke bruker PD som lisens, lisensen skal sikre at stoffet er fritt, forblir fritt og at videre utvidelser av stoffet også forblir fritt tilgjengelig. — Jeblad 14. des 2007 kl. 16:53 (CET)

Dette er jeg ganske betenkt over hvis de effektene (spesiellt "måtte godta enhver ensidig endring av lisensene, inkludert en full kommersialisering.") som Jeblad viser til etablerer presedens (jammen var ikke den rød). Denne endringen kan vel med tilpasninger (f.eks alltid kreditere wikipedia) alltids godtas. Men hva spesiellt amerikanske advokater kan få seg til å gjøre hvis det noen gang skulle komme til et "kupp" av kommersielle interesser, har jeg ingen tillit til. Hvis det først er etabelert en føring på dette prinsippet vil nok en jury av herr og fru pensjonist i Florida få forklart at viktig informasjon for amerikanske interesser er truet. Med fare for å få fullstendig polsk riksdag er det vel slik at folk også innen prosjektet må ha vært døde i 70 år før materialet kan omlisensieres uten aksept? se åndsverksloven §39 39a hd 14. des 2007 kl. 17:26 (CET)

Bidragsytere til wp har fraskrevet seg et hvert eierskap til artiklene og vil måtte godta en full kommersialisering. Gjenbruk av stoffet og selve grunnprinsippet bak prosjektet blir da undergravet siden den eller de som kontrollerer lisensene, kan bruke de etter eget ønske. --SOA 14. des 2007 kl. 19:07 (CET)

Har vi det ? Wikipedia:Opphavsrett sier at man gir 'samtykke til at ditt materiale utgis under GFDL', ikke at man 'har fraskrevet seg et hvert eierskap til artiklene' Det betyr vel at §39a gir et visst vern?hd 14. des 2007 kl. 19:34 (CET)

Poenget er jo nettop at Foundation nå endrer lisensene slik at bidragsyterne mister sitt vern iht Åndsverksloven. --SOA 14. des 2007 kl. 19:48 (CET)

Da har du nok misforstått fullstendig. Se på endringen som noe rent teknisk, som bare vil gjøre ting lettere for alle parter. --Kjetil r 14. des 2007 kl. 20:09 (CET)

Leser man GFDL ser man at andre har muligheter til å bestemme hvilken versjon av GFDL de vil følge (se seksjonen «10. FUTURE REVISIONS OF THIS LICENSE»). Når man slipper materiale under GFDL har man dermed gitt fra seg en del kontroll til de som utgir lisensen (Free Software Foundation). Nå er riktignok disse ideologiske «hardlinere», så de kommer neppe noen gang opp med noe som truer ideen om fri kunnskap. --Kjetil r 14. des 2007 kl. 20:07 (CET)

Det er en bitteliten forskjell (!) på å oppdatere en lisens og å erstatte den med en annen. En bidragsyter på bokmålsutgaven gir aldri fra seg opphavsretten, den kan han ikke gi fra seg, han gir andre tillatelse til å bygge videre på det han har skapt hvis disse følger de krav som er gitt i lisensen. For eksempel er det krav i GFDL at hovedbidragsyterne skal krediteres, mens det er blitt en aksept for å kreditere Wikipedia. Dette brukes av forkjempere for en endring som et argument for noe de kaller kollektiv kreditering. — Jeblad 14. des 2007 kl. 20:27 (CET)

1. Dette er noe som ikke vil gjennomføres med mindre det er massiv støtte fra miljøet.
2. Det vil eventuelt bli gjennomført - slik jeg forstår det, for å gjøre det vi produserer lettere tilgjengelig, for meg er det altså en positiv endring.
3. Vi har ennå ikke noe ferdig forslag å forholde oss til, så uavhengig av punkt 1 og 2 foreslår jeg at vi lar dette ligge inntil vi kan forholde oss til et forslag fra styret i Wikimedia Foundation. Ulf Larsen 14. des 2007 kl. 21:33 (CET)

og 4) - de som bruker stoffet vårt videre kan uansett velge å gjøre det under CC-by-sa dersom lisensene blir kompatible, uansett om vi velger å skrive «GFDL» eller «CC-by-sa» i Wikipedia:Opphavsrett. Kjetil r 14. des 2007 kl. 21:36 (CET)

Nei de kan ikke endre lisensen, like lite som vi nå har anledning til å bytte frem og tilbake mellom lisenser inne på Commons. Lisensen er en kontrakt mellom de enkelte bidragsyterne og de som ønsker å bruke stoffet, i første omgang Foundation på sine prosjekter. Selv om Foundation gjør en flertallsavstemming om lisenser så kan de ikke endre inngåtte kontrakter, dvs lisenser. Tilsvarende kan ikke jeg ta bilder jeg har publisert på Commons å omlisensiere dem, for deretter å kreve de fjernet. — Jeblad 14. des 2007 kl. 22:32 (CET)

Her diskuterer vi vel to spørsmål? Teknisk kan sikkert det som er lagt inn under GDFL gis videre som CC by SA 3.0 om GDFL justeres. Og dette kan nok forsvares som ikke å "gjøre det på andre måter". Men det andre spørsmålet er som Jeblad sier over omlisensiering. For meg er i allefall ønsket om hård beskyttelse nok sterkere enn troen på det gode i organisasjoner som CC og ikoner som Jimmy Wales (en svakhet ved mennesker, selv idealister og hardline ideologer, er jo f.eks at de dør en gang i blant). Og man har fått til mye (dårlig) ved å dytte litt nå og da 'for vårt alles beste'. Så hvordan hindres erosjon på sikt om man åpner for omlisensiering? hd 14. des 2007 kl. 22:59 (CET)

Jo, det kan de dersom lisensene åpner for det. Lisensen er en kontrakt mellom de enkelte bidragsyterne, og om denne kontrakten åpner for dette er det ikke noe problem. Tror du virkelig ikke styrene i FSF, Wikimedia og Creative Commons har tenkt på dette? Kjetil r 15. des 2007 kl. 00:45 (CET)

Jeg mener det blir totalt poengløst å diskutere om de kan eller ikke kan gjøre noe slikt og slikt. Det viktige spørsmålet er vel "støtter vi dem i dette?", mitt svar er ihvertfall et rungende "JA!". Og da får vi jo bare håpe at dem finner ut hvordan de løser de tekniske utfordringene. -- Hans-Petter 15. des 2007 kl. 02:12 (CET)

Jeg støtter ikke den foreslåtte måten, og nei, det er ingen tekniske problemer. Det er bare å endre litt tekst på en side. Og akseptere at en vinker farvel til respekten for bindende kontrakter. — Jeblad 15. des 2007 kl. 02:59 (CET)

Jeg syns det strider mot grunnleggende prinsipper at man forandrer forutsetningene for det vi allerede har publisert. Dette strider mot en del prinsipper, vi har bidratt med ting under en lisens og forutsetning, derfor er det galt å forandre dette på det som allerede er publisert. Her tar jeg ikke stilling til om den nye lisensen er bedre eller ikke, man forandrer bare ikke teksten i en kontrakt uten at alle parter er enige. --Harry Wad (HTM) 15. des 2007 kl. 11:32 (CET)

De som har bidratt har så vidt jeg skjønner godt med på at lisensen kan oppdrageres og endres på. Det er vel nettopp dette som gjøres. Jeg mener dette er til det beste for Wikipedia som et fritt encyclopedi, og det prioriterer jeg ganske høyt i denne saken. At folk mener de ikke har rett til å gjøre noe slikt er for meg lisens-tekniske utfordringer, og jeg stoler på at Wikimedia foundations, som har sammarbeidet ganske hardt med EFF.org, finner en løsning som lisens-teknisk er godkjent. -- Hans-Petter 15. des 2007 kl. 12:27 (CET)

Det er mange tilhengere av ideologier og regimer som er blitt skuffet når komfortsonen med ønske om makt og rikdom sniker seg inn bakveien i løpet av et langt liv. Så nei: jeg «tror virkelig ikke at styrene i FSF, Wikimedia og Creative Commons» er nok, jeg «stoler» ikke ubetinget på «Wikimedia foundations» og selv om «styret i Wikimedia Foundation står bak det, og Jimmy Wales, og det har vært vurdert av vår advokat, og godtatt av FSF» så er det ikke nødvendigvis godt nok. For å hindre at vår ideelle innsats finansierer Mercedeser i Florida om 20 år er det viktig, som for alle samfunn, at de grunnleggende prinsipper og rettigheter bevares i et formell 'grunnlov' som ikke kan endres sporadisk 'til vårt alles beste'. Like lite som jeg ubetinget ville stole på Stoltenberg, Putin, Bush,Mugabe eller Mao som garantist. (uten sammeligning forøvrig). Jeg har ikke noe imot at folk tjener penger og det åpner jo også GDFL for, men det skal være under eget flagg og med blanke våpen, ellers blir 'alltid noen dyr likere ann andre dyr'. Og det er en klassisk strategi å dele opp store endringer slik at kritikk av enkeltforslagene kan avfeies med flisespikkeri.

Vi har gitt GDFL (som den var på lisensieringstidpunktet) og det innebærer ikke at vi har 'godt med på at lisensen kan oppdrageres og endres på'. Det innebærer ikke ubetinget at vi 'støtter vi dem i dette', og det er slett ikke slik at 'de som bruker stoffet vårt videre kan uansett velge'. Så får vi se hva som er forslaget, for som man skjønner synes jeg ikke det er selve lisensen som er problemet; Det er at en omlisensiering uten samtykke faktisk er i strid med Norsk lov og jeg tror også vårt ønske om å beskytte prinsippene bak Wikipedia. Man kan be folk om å omlisensiere, man kan kreve nye artikler på CC by SA og man kan endre til CC by SA når artiklene er vesentlig endret, men man kan neppe uten videre endre lisensen (på bokmålwikipedia).hd 15. des 2007 kl. 13:55 (CET)

I resolusjonen fra styret i Wikimedia Foundation står det da følgende:

• The Foundation requests that the GNU Free Documentation License be modified in the fashion proposed by the FSF to allow migration by mass collaborative projects to the Creative Commons CC-BY-SA license;
• Upon the announcement of that relicensing, the Foundation will initiate a process of community discussion and voting before making a final decision on relicensing.

Det er altså ikke noe som er avgjort. Det styret har gjort er vel nettopp det et styre bør gjøre, forkusere på viktige strategiske forhold ved det vi driver med og komme med initiativ som kan fremme vårt arbeid og vår målsetning.

Jeg deler absolutt bruker hds holdning i å være forsiktig med å stole for mye på andre, selv om jeg syns det har lite mening i å fokusere på problemene og at noen eventuelt kan berike seg på dette. Jeg oppfordrer igjen til at vi avventer dette inntil stiftelsen kommer med et utspill til diskusjon som angitt i resolusjonen over. Ulf Larsen 15. des 2007 kl. 14:19 (CET)

Det resolusjonen sier er at først når relisensieringen foretas (Upon the announcement of that relicensing) så vil det åpnes for debatt. Dette er ikke helt i tråd med det en kunne forvente av styret. — Jeblad 15. des 2007 kl. 18:08 (CET)

Foundation endrer tilkoblingen

Foundation har valgt å endre måten den amerikanske deler er koblet sammen med den europeiske delen. Dette er rimelig tekniske saker, men det er kort oppsummert. Om du er teknisk guru og vil lese mer står det mer på [1] -- Hans-Petter 15. des 2007 kl. 01:17 (CET)

Wikimedia får nå en feit gigabit internett-linje for det nederlandske datasenteret, donert av en:AMS-IX (tilkoblingsinfo). Spørsmålet folk nå bør stille til sine ISP'er er "Peerer dere med Wikimedia Foundation på AMS-IX?" ZorroIII 15. des 2007 kl. 09:54 (CET)

Noen som vet hva Telenor gjør med dette? Er vi nå blitt en innholdsleverandør som de må gjøre peering mot, noe som plasserer oss på lik linje med andre innholdsleverandører som NRK og Aftenposten, eller kan de gjøre (eventuelt gjør de) peering via andre? Tidligere har de gjort en del merkelige krumspring i forbindelse med slik peering. Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-38#Nettnøytralitet og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-28#Telenor eller dø med referanser [2] [3] [4]. — Jeblad 15. des 2007 kl. 17:47 (CET)

Magasinet (TV-program)

Kaller ikke TV2 Magasinet for Lørdagsmagasinet nå da? Marius2 15. des 2007 kl. 13:20 (CET)

Hva med å holde diskusjonen om temaet til diskusjonssiden? Grrahnbahr 15. des 2007 kl. 18:01 (CET)

Spoken wikipedia

Hvordan lager man koblinger til «Spoken Wikipedia» ? I en artikkel om Milgram-eksperimentet forsøkte jeg å lage en kobling til en opplest historie for wikipedia med kobling til Mal:Spoken Wikipedia (i likhet med en:wikipedia). Koblingen virker imidlertid ikke. Hvorfor ikke? --Friman 16. des 2007 kl. 05:31 (CET)

Det er opprettet et eget prosjekt for slike artikler, Wikipedia:Underprosjekter/Lydartikler. Se også Wikipedia:Tinget/Arkiv_12#Spoken articles, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-48#Snakkede artikler (Spoken articles). — Jeblad 16. des 2007 kl. 13:45 (CET)

Lenking til egen profil under bilde

Noen av de som legger ut bilder skriver navnet sitt under bildet (greit det) og så lenker de navnet til sin egen brukerprofil, f.eks. Bruker:Chell Hill. Jeg ser også at det er noen som begynner å fjerne disse lenkene … for min del må de gjerne være der, men er det noen regel mot dette? --EivindJ 14. des 2007 kl. 15:35 (CET)

Under bruk på mal:byline står følgende: «Den skal kun brukes om fotografen oppgi navnet sitt på billedsiden eller brukersiden på Commons. Den skal ikke benyttes med brukernavn». Mvh Beagle84 14. des 2007 kl. 15:42 (CET)

Vi tillater ikke lenking fra artikkelrommet til brukerrommet. Btd 14. des 2007 kl. 15:44 (CET)

Det at vi ikke tillater lenking fra artikkelrommet til brukerrommet var nytt for meg, men egentlig ganske logisk. Er dette noe som det er blitt enighet om, eller er det bare ingen som gjør det pga det ikke er noen grunn til det? -- Hans-Petter 14. des 2007 kl. 16:24 (CET)

Lenking til brukernavnerommet har hele tiden vært fy-fy. Det samme gjelder egentlig all lenking mellom navnerom, hvilket er grunnen til at vi har Spesial:CrossNamespaceLinks. I noen tilfeller kan det være greit å lenke til kategorier, men generelt bør man være forsiktig også med det. Cnyborg 14. des 2007 kl. 18:27 (CET)

For å si det enda mer presist: Lenking fra artikkelnavnerommet til andre navnerom bør unngås, spesielt når det gjelder bruker-, prosjekt- og diskusjonsnavnerom (kategorier, som er en del av det redaksjonelle produktet (på samme måte som bilder, som også er i et annet navnerom), mener jeg unntaksvis må kunne gå an hvis særlige grunner taler for det). Lenking fra navnerom som ikke er en del av det redaksjonelle produktet (f.eks. Wikipedia-, bruker- og diskusjonsnavnerommene) til andre navnerom er derimot ikke noe problem. Kph 14. des 2007 kl. 18:38 (CET)

Den listen var overraskende full av linker til Bruker:. Noe er galt med meldingen også, da tallene ligger i anførselstegn. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 14. des 2007 kl. 20:25 (CET)

Er det ønskelig eller konstruktivt å ha en bot som går gjennom og sier ifra til brukere som har slike krysslenker til sitt brukerområde, og eventuelt fjerner disse dersom ikke annet avtales etter diskusjon? I hvilke tilfeller er slik krysslenking akseptabelt? -- Hans-Petter 14. des 2007 kl. 20:15 (CET)

Høres bra ut. Jeg synes det skal være lov å signere i {{under utvikling}}/{{arbeid pågår}}, men ikke noe mer (sikkert flere unntak som må taes høyde for). Lenker til brukernavnerommet i bildekrediteringer bør, i og med at det er fy-fy, fjernes omgående, og boten bør si ifra til bruker(en/ne). — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 14. des 2007 kl. 20:25 (CET)

Hva med å fjerne artikkelkonkurransetagene med det samme vi er i gang? Btd 14. des 2007 kl. 20:28 (CET)

Det kan jeg gjøre, de er jo „ikke med lenger“ … — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 14. des 2007 kl. 20:32 (CET)

Jeg var ikke klar over denne fy-fy-reglen. Jeg skal selvsagt rette det opp, men jeg håper jeg får litt tid på meg siden jeg har rundt 170 bildebidrag (kommer dere over et av bildene er det fritt frem for å fjerne lenken :). mvh Mr. Hill 14. des 2007 kl. 20:59 (CET)

Syntes det er bra at du er våken, og føler for å rett opp selv. Det værste som kan skje er vel at du får hjelp med jobben. :) -- Hans-Petter 15. des 2007 kl. 01:20 (CET)

Muligens burde noen sette opp et søk gjennom lenker til brukersider for å se om det finnes slike i hovedrommet. I utgangspunktet skal ikke slike finnes, men det kan sikkert ha sneket seg inn noen her og der. Forøvrig synes jeg Mr. Hill har vært helt eksemplarisk med å rydde opp! — Jeblad 15. des 2007 kl. 18:20 (CET)

Det er en del gjenstående lenker, og disse står først i lista på Spesial:Lenker mellom navnerom. — Jeblad 15. des 2007 kl. 18:42 (CET)

Hva er grunnen til at Spesial:Lenker mellom navnerom og andre spesialsider ikke blir oppdatert? —Helland 15. des 2007 kl. 19:31 (CET)

Jeg antar dette er en batchjobb som kjører på faste tidspunkt. Slike søk er generelt ganske tunge jobber. — Jeblad 15. des 2007 kl. 20:28 (CET)

Det står følgende på den nevnte siden: "Følgende data er en lagret kopi, og ble sist oppdatert 3. sep 2007 kl. 10:39. Oppdateringer for denne siden er slått av. Data her vil ikke bli gjenoppfrisket."

Kanskje dette er noe vi bør skru på igjen dersom vi vil rydde litt opp i lenkingen mellom navnerom? — Galar71 17. des 2007 kl. 16:29 (CET)

Første samling for estiskspråklig Wikipedia, med intervju

I dag fra klokken 12-18 var første samling (seminar) for estiskspråklig Wikipedia på Tallinns universitet. Jeg ble bedt om å holde et foredrag, og ble etter foredraget spurt om et intervju av estisk TV - nyhetssendingen på estisk kan sees på nett og innslaget om Wikipedia er ca. 2/3 ut i programmet (fra 6:50 etter start klipp). ETV er vel tilsvarende NRK i Norge, så det må vel sies at de fikk bra uttelling PR-messig på sin første samling.

I foredraget på ca. 20 minutter fokuserte jeg generelt på Wikipedias vekst, at vi i løpet av et par år sannsynligvis vil være blant de 3 mest besøkte (Google, Wikipedia og X), blant annet fordi vi har store språkområder som ennå er dårlig dekket, men som er i ferd med å bli det, derav kuttet med meg om arabisk-språklig versjon. Ellers drev jeg reklame for vårt kvalitetsarbeidet (anbefalt/utmerket) og artikkelkonkurransen, og donerte også et kamera + en bærepose med bøker for å legge grunnlag for en tilsvarende konkurranse for estisk-språklig Wikipedia. Det virket som foredraget ble tatt vel imot, og nyhetsinnslaget kan dere dømme selv, men en estisk venn av meg som tilfeldigvis så meg på nyhetene mente det var positivt. Ulf Larsen 15. des 2007 kl. 17:50 (CET)

Gratulerer! Flere wikicelebriteter! — Jeblad 15. des 2007 kl. 17:54 (CET)

• trampeklapp* Bra levert!--Harry Wad (HTM) 15. des 2007 kl. 18:00 (CET)

Dette var artig! Flott levert! Mvh Tpb 15. des 2007 kl. 22:30 (CET)

Ja, dette høres ille bra ut. Flott tiltak. (Jeg får ikke sett videoen på Ubuntu, er det noen som har noen løsninger på det? Vil gjerne se den.) Jon Harald Søby 15. des 2007 kl. 22:51 (CET)

Estisk Wikipedia? Norske wikifanter er alle steder. :-) Dette er bra, og jeg fikk sett innslaget. Det fungerte i IE, men ikke i Opera eller Firefox. Nå gjenstår det bare å lære seg estisk... (Har ordbok, trenger språklærer.) Blue Elf 16. des 2007 kl. 01:40 (CET)

Desverre ser det ut som videoen fra ETV kun fungerer under MSIE, jeg bruker selv Firefox men var nødt til å bite i gresset for å se den... Har fått e-post fra min kontakt Andres Luures, han virket meget fornøyd med seminaret og pressedekningen, selv om han ennå ikke vet hvordan pressen fikk tak i det, morsomt. Det var ganske uventet for meg med intervju, men syns ikke godt jeg kunne si nei og jeg håper jeg ikke gjorde skam på vårt store prosjekt. For ordens skyld vil jeg ellers si at jeg understreket overfor TV-teamet at jeg uttalte meg som privatperson og at jeg kun var en menig bidragsyter, for det meste på bokmål/riksmålswikipedia. Når det gjelder å lære estisk så holder min samboer på med det, i følge en guidebok for Estland så er det et «fantastically difficult language to learn», og det kan hun skrive under på... :-) mvh - Ulf Larsen 16. des 2007 kl. 10:42 (CET)

Morsomt. Det fungerte i Firefox. Kjetil (D : B) 16. des 2007 kl. 10:45 (CET)

Jeg har lastet ned videoen da fungerer den. --Harry Wad (HTM) 16. des 2007 kl. 23:13 (CET)

Kjempebra, Ulf! Jeg har forresten vært i Estland, og det språket er etter én uke nesten til å ble tullete av — Erik (d · b · @) 17. des 2007 kl. 15:39 (CET)

Digitale lesebrett

En av vinterens «hotte» gadgets i skoleverket er digitale lesebrett. Flere er nå på markedet, rangerende fra hjelpesløse til tullete. Hjelpesløse fordi de mangler oppkobling til internett, tullete fordi de mangler utvidelsesmuligheter. En gjenganger er lukkede proprietære systemer, uten mulighet for å utvide med selv enkle tilleggsfunksjoner. Et eksempel i så måte kan være Amazons påståtte lesebrett som omtales i Dagbladet: Digital bokrevolusjon? Ikke riktig ennå. Selv ikke med Amazons utrolig stygge ebok-leser. Det er faktisk Dagbladet tittel og stikktittel. Aftenposten er nokså entusiastisk om versjonen de omtaler Aftenposten: Millioner å spare på e-bøker. Sony sin modell PRS-505 er det i henhold til reklamen til og med mulig å koble til en Linux-maskin. Sjekk omtalen på Engadget: Sony Reader PRS-505 (second gen) hands-on: we're in love. Så midt blant alt skrotet (min mening) dukker det opp en, som dessverre er uten det mest nødvendige, men likevel har den noe de andre mangler, et åpent OS som kan utvides, – Bookeen med Linux 2.4.18. Kanskje viser denne veien videre, selv om jeg synes tablet-pc med mobildata og Linux er langt mer spennende og selv om det hele da veier noen hundre gram mer. En digital lærebok som ikke kan brukes til å lese CNN, Klassekampen, Wikipedia, og Store Norske? Eller Fakta-seksjonen til Aftenposten? Hvorfor skal en amputere hverdagen til skoleelever og kun gi dem pdf'er av allerede utgåtte skolebøker, når nettet flyter over av store mengder fri informasjon? Må vi levere SD Wikipedia fordi innkjøpsansvarlige i skoleverket ikke skjønner de grunnleggende kravene til moderne verktøy? — Jeblad 16. des 2007 kl. 21:32 (CET)

Årsaken til miséren er at forlagene ikke tjener så mye penger på digitalt læreverk og andre former for erstatning til lærebøkene. Portalen Utdanning er nærmest ubrukelig på tross av at dette var skryteprosjektet til Djupedal. --SOA 16. des 2007 kl. 21:37 (CET)

Dette er ikke et diskusjonsforum. Hva er poenget med dette? Btd 16. des 2007 kl. 22:35 (CET)

Dette er Wikipedia, og er et av prosjektene under Wikimedia Foundation. «ARTICLE II - STATEMENT OF PURPOSE The mission of the Wikimedia Foundation is to empower and engage people around the world to collect and develop educational content under a free license or in the public domain, and to disseminate it effectively and globally.» [5] Jeg vil tro at å ha en mening om grunnleggende infrastruktur knyttet til bruk av E-bøker i skoleverket er dekket av dette. — Jeblad 16. des 2007 kl. 23:03 (CET)

Enig med Btd, selv om det er et meget interessant tema så mener jeg det er på siden av det Tinget bør dekke. mvh - Ulf Larsen 17. des 2007 kl. 04:45 (CET)

Jeg er ca. like enig med begge parter her, noe som igjen leder tankene inn på en oppdeling av Tinget. - Soulkeeper 17. des 2007 kl. 10:06 (CET)

Jeg finner Jeblads kommentarer innsiktsfulle og med perspektiv utover den daglige praten her. Og så stor plass tar det da heller ikke. --Finn Bjørklid 17. des 2007 kl. 10:20 (CET)

Jeg skjønner det, men at det er svakt relatert til stiftelsens mål betyr ikke at det passer på diskusjonssiden for bokmålswikipedia. Hvis vi skal åpne for så løse innlegg som dette (som også inviterer til debatt), bør vi dele Tinget eller starte en oppslagstavle/chitchat-rom. Btd 17. des 2007 kl. 10:42 (CET)

Jeg tror den typiske bruker på Wikipedia har svært sterke meninger om tilgang til fri informasjon, og derav sterke meninger om slike systemer for lukking og kontroll av informasjonstilgang. Jeg tror også at mangelen på bevisthet om slike forhold baserer seg på en allmenn misforståelse blant enkelte av våre brukere om at vi lager et «nettsted» for Wikimedia Foundation. Det vi lager er en fri encyklopedia, som skal kunne republiseres på et stort antall plattformer. Wikimedia Foundation skal kun legge forholdene til rette for at prosjektet kan gjennomføres og Mediawikimotoren som skaper disse nettsidene er bare en publikasjonsplattform av mange mulige. — Jeblad 17. des 2007 kl. 10:57 (CET)

Poenget med disse kommentarene er at wikipedia med søsterorganisasjoner lykkes i et arbeid som blir sterkt motarbeidet fra etablerte næringer. Utdanningsdirektoratet har brukt 75 millioner kroner siste år på å etablere gratis læremidler uten å lykkes, mens wikipedia vokser i kvalitet og kvantitet. Det har betydning for arbeidet at medspillere står sammen og at vi vet hvem som motarbeider bruk av åpen kildekode. --SOA 17. des 2007 kl. 13:49 (CET)

Alle vet jo at Nasjonal Digital Læringsarena skal «produseres etter Wikipedia-prinsippet». Se også Eirik Newths kommentar. Kjetil r 17. des 2007 kl. 16:40 (CET)

NDLA kaller sitt prosjekt en fagwiki - de håper at lærere skal jobbe gratis. Ennå har de ikke fått inn noen bidrag. --SOA 17. des 2007 kl. 17:46 (CET)

Google goes 'pedia – knol

Some critics said that shift could compromise Google’s objectivity in presenting search results.

Miguel Helft, The New York Times

Google lager noe som minner sterkt om Wikipedia, ved å starte et prosjekt de kaller knol. Navnet er avledet fra det engelske «knowledge». Se også Encouraging people to contribute knowledge — Jeblad 14. des 2007 kl. 14:01 (CET)

Ifølge hva jeg har lest så tror jeg dette kan øke tilliten til hvor bra kvalitet wikipedia egentlig har... Knol skal vel ikke kvalitetssikres på samme måte, om jeg skjønte det riktig. -- Hans-Petter 14. des 2007 kl. 17:40 (CET)

Se også Dagbladet: Google tester Wikipedia-konkurrent og The New York Times: Wikipedia Competitor Being Tested by Google. — Jeblad 15. des 2007 kl. 20:07 (CET)

Hardware.no har også skrevet om dette. Kommentarene der er litt mer gjennomtenkte enn kommentarene til Dagblad-artikkelen. Jeg har kommentert begge steder, uten at det kanskje hever diskusjonene så mye... Blue Elf 16. des 2007 kl. 01:30 (CET)

Navnet fungerer dårlig på norsk; Knol, minner om «knøl», og som verb enda verre, «å knolle...» --Finn Bjørklid 17. des 2007 kl. 10:17 (CET)

Ja, det ville jo bli ein rechtiges Knüller i det norske skoleverket. :D - Soulkeeper 17. des 2007 kl. 11:38 (CET)

Motley Fool har en meget kritisk artikkel til Googles forsøk her, og jeg syns de har noen gode argumenter. Det tyngste er at det eneste Google virkelig har fått helt rett og tjener penger på er søk. Ulf Larsen 18. des 2007 kl. 14:46 (CET)

Vintersport

Det er vinter og skiene skal frem, og hva ser jeg? Jo Kategori:Alpinanlegg er sørgelig tom! Bare fire – 4 – lusne artikler og Kategori:Norske skianlegg er nesten like ille med 10 – 10 – lusne artikler. Er det på tide at godtfolket lar internett få hvile noen timer og kommer seg ut og trekker litt frisk luft, med kamera? Så kan afterski tas ved PC'en og de nærliggende herligheter beskrives i tekst og bilder. En meget omtrentlig liste over aktuelle anlegg ligger på Liste over norske alpinanlegg. I tillegg mangler Liste over norske hoppbakker og Liste over norske merkede skiløyper. Den siste er en stor utfordring! — Jeblad 17. des 2007 kl. 22:04 (CET)

For hoppbakker kan den tyske nettsiden Skisprungschanzen-Archiv være et greit sted å begynne for å finne informasjon, hvis man forstår det språket. Der er det iallfall informasjon om mange norske hoppbakker som jeg knapt har hørt om ellers. Blue Elf 18. des 2007 kl. 11:54 (CET)

Endre namnet på ein kategori: NAV kontra Nav

Dette drøfta me på nynorsk wikipedia. Det er ikkje høve å lage nyord som må stavast med (kun) store bokstavar. Nav sjølv og Språkradet er samde om at Nav ikkje er ei forkorting, men eit eigenamn. Det er såleis ikkje korrekt å skrive ordet «NAV», det må verte Nav.

Utdrag frå diskusjonen på nynorsk wikipedia:

Artikkel i Aftenposten

....

Og då fekk eg faktisk likelydande svar frå Nav og Språkrådet. Ettersom avsendarane ikkje er informert om at eg legg ut meldingane her, fjernar eg signaturane:

Nav: Hei, som det kjem fram i artikkelen du visar til, er det ikkje ei forkorting, men skal sjåast på som eit eigenamn.

Språkrådet: I Statsspråk, bladet for godt språk i staten, hadde me mykje om dette Nav-namnet i fjor. Ut frå det dei sjølve seier, er namnet inga forkorting, og då er "Nav" den einaste rette skrivemåten.

Kategorinamnet NAV bør endrast til Nav. Korleis?

--Hordaland 16. des 2007 kl. 15:02 (CET)

Man knipser fram en bot. Utført. ZorroIII 16. des 2007 kl. 15:25 (CET)

Flott. Og så så utruleg raskt! Hordaland 16. des 2007 kl. 15:40 (CET)

Et apropos: Men hvorfor "HIV" og "aids"?

Jeg har ikke tenkt å foreslå noen endringer hos oss, for vi følger det som er vanlig. Både H.I.V. og A.I.D.S. er forkortelser. Man burde altså skrevet dem stort, som NATO? Siden dette er stavemåter (HIV og Aids - stor også inne i setning?) som er innarbeidet vel innenfor Språkrådets maktbryndes tid, finnes det noen begrunnelse for staveraritetene? Ctande 17. des 2007 kl. 05:24 (CET)

Både aids og hiv (med bare små bokstaver) er oppslagsord i bokmålsordboka. Antar at dette er fordi de etter hvert har antatt karakter av vanlige substantiv. Ellers er det vel ingen regel som sier at forkortelser skal være med store bokstaver, om de ikke er egennavn. Og mer ellers: NATO og Nato er sidestilt. Dette gjelder forbokstavsforkorteleser som gjerne leses som et ord, i motsetning til dem som leses bokstav for bokstav (NRK). Hilsen GAD 17. des 2007 kl. 07:47 (CET)

Og derfor HIV (som vi uttaler hå-i-ve), men aids (som vi uttaler eids). Så skriftbildet gir faktisk et hint om uttalen. (Og derfor blei NAV så håpløst, om det ikke skulle uttales bokstav for bokstav). --Ekko 17. des 2007 kl. 19:21 (CET)

Tja, jeg har faktisk bare hørt at folk har uttalt HIV som hiv, altså rett frem. — Erik (d · b · @) 18. des 2007 kl. 23:46 (CET)

Ifølge Korrekturavdelingen om aids og Korrekturavdelingen om hiv er HIV og AIDS helt feil, man skal alltid skrive hiv og aids. --EivindJ 19. des 2007 kl. 00:02 (CET)

Ja, jeg sjekker med Bokmålsordboka, og ser jeg må rulle meg lynsnart tilbake på HIV. Uttalen bokstav for bokstav er imidlertid reell nok. Kanskje det har noe med at på avdelinga hvor jeg jobber har de fleste vært helsevesenansatte siden viruset blei oppdaga? --Ekko 19. des 2007 kl. 08:20 (CET)

Jeg sjekka Språkrådet, kortversjonen er at små bokstaver aldri er feil (husk stor forbokstav hvis det dreier seg om et egennavn som Nato), store kan (men ikke nødvendigvis) brukes hvis det er boksta-for-bokstav-uttale. Ja, jeg får sitere T. Øgrim som siterte Mao en gang på åtti-tallet: Du skal undersøke fakta og ikke snakke tull. Ekko 19. des 2007 kl. 08:26 (CET)

Skal vi kanskje begynne konsekvent å skrive LASER også kanskje? Eller enda bedre, L.A.S.E.R. Kjidel 19. des 2007 kl. 09:01 (CET)

I hvert fall de siste 40 åra er laser blitt uttalt som ett ord, ikke bokstav for bokstav. Og da er det små bokstaver, som det står over. --Ekko 20. des 2007 kl. 11:38 (CET)