Wikipedia:Orakelet/Arkiv/2008/mai
Ann på[rediger kilde]
Hvor kommer uttrykket "ann på" fra, og hvordan kan følgende uttrykk forklares for en engelskmann:
- Det kommer ann på
- Det ligger ann på
- Han la ann på
— Kagee 2. mai 2008 kl. 15:01 (CEST)
- Hvor det kommer fra skal jeg ikke ha sagt. Men «Det kommer ann på» blir vel «depend on/upon» og «han la ann på» blir vel «he was coming on to her». Den siste er jeg usikker på. Reinhard Heydt 2. mai 2008 kl. 18:36 (CEST)
- I USA ville jeg oversatt «la an på» med «hit on». --Kjetil_r 2. mai 2008 kl. 19:40 (CEST)
- Hm, «ligge an» kan ofte være så enkelt som «do». «Se hvordan de ligger an på dette området» = «Se how they do on this area». Eller tenker du uttrykket brukt på en annen måte, som at noe ligger mot noe? --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 09:56 (CEST)
Generelt: Det heter „an“, ikke „ann“. — H92 (d · b · @) 2. mai 2008 kl. 18:40 (CEST)
- For all del! du er på feil villspor Kagee. Ann er en kvinne - an som i på'an igjen er riktig. (Ligner litt på min barndoms store miss: «Skiftene skyder ikke» - neivel - men hvorfor meldte meterologene stadig vekk manglende salutter, da? Jeg følte meg dum, og spurte ingen, og fant ut noen år senere at det var skydekket som var skiftende.) «Det ligger an til at du skal ha en a-haopplevelse» med nøkkelen i samme begrepskrets som anlegg, og altså noe som nesten er slik. (gammelgermansk?)--Bjørn som tegner 2. mai 2008 kl. 19:26 (CEST)
- Her er en lenke til Bokmålsordboka. - Soulkeeper 3. mai 2008 kl. 09:22 (CEST)
- Har aldri skjønt at en side som bokmålsordboka sier boka i stedenfor boken, som er mye mer bokmål og ikke dialekt. Det burde hete bokmålsordboken. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jørgen88 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Dialekt er ikke synomnymt med nynorsk... Candyman777 4. mai 2008 kl. 14:34 (CEST)
- Candyman777s kommentar har jeg lengtet så lenge etter å få høre...
— Erik, 7. mai 2008 kl. 17:20 (CEST)
- Candyman777s kommentar har jeg lengtet så lenge etter å få høre...
Lillestrøm-ulykken 5. april 2000[rediger kilde]
Dette er ulykkesrapporten om tog-ulykken 5. april 2000. Det eneste jeg ikke fant ut av var: Hva var det som antente brannen? Jeg skjønner fint hvorfor lekkasjen startet, men hva antente lekkasjen? -- Hans-Petter 17. mai 2008 kl. 17:15 (CEST)
- Svaret var i kapittel 3.6.1, takk btd. -- Hans-Petter 17. mai 2008 kl. 17:36 (CEST)
Gastrolitter og andre godsaker[rediger kilde]
Jeg undres: I «gamle dager», for ikke så veldig mange år siden, var det ikke uvanlig for drankere å drikke politur eller skjellakk (tegnefiksativ, f.eks.) foruten etterbarberingsvann og lign, alt på grunn av alkoholinnholdet. Lakken ble da utfelt og herdet i magesekken i klumper som iflg. min medisinske hjemmelsperson kunne bli så store at de måtte fjernes kirurgisk. Bokstavelig talt «kalaskuler». Kan disse klassifiseres som gastrolitter? --Bjørn som tegner 21. mai 2008 kl. 13:00 (CEST)
- En liten nøtt dette her. Jeg husker fra tidligere at det var vanlig i visse deler av Oslo å skille skjellakkrestene fra alkoholen veed å tilsette salt, for senere å sitte igjen med sterkt konsentrert sprit som ble kalt for dunder (over 70-80% tror jeg). Det ble da dannet en klump som man lett kunne skille ut for å sitte igjen med den alkoholholdige væsken. Dersom skjellakken blir konsentrert bar, vil kanskje saltnivået i magen gjøre at klumpen dannes når væsken er inntatt. Mengdeinntaket vil selvsagt påvirke størrelsen på klumpen, slik at det bare kan ha vært de mest «hardbarka» drankerne som ble nødt til å foreta et kirurgisk inngrep, vil jeg anta. Så til spørsmålet: for å kunne fastslå dette, er vi nødt til å ha en korrekt definisjon på hva en gastrolitt er. Artikkelen på Wikipedia (som ble opprettet i dag) sier at disse magesteinene er forbeholdt dyr (pattedyr?). Jeg kan ikke skjønne at rammene for hva som er en gastrolitt er så strenge, men jeg er ingen medisinsk ekspert. Mvh Tpb 21. mai 2008 kl. 14:49 (CEST)
- Når jeg skrev artikkelen istad slo det meg ikke at dette kunne gjelde mennesker. Jeg tenkte kun på fenomenet at dyr svelger steiner for å hjelpe fordøyelsen, så derfor skrev jeg at det forekommer hos dyr. Mao. de «strenge rammene» for hva en gastrolitt er, ble dannet inne i hodet mitt
--Eivind (d) 21. mai 2008 kl. 14:55 (CEST)
- Når jeg skrev artikkelen istad slo det meg ikke at dette kunne gjelde mennesker. Jeg tenkte kun på fenomenet at dyr svelger steiner for å hjelpe fordøyelsen, så derfor skrev jeg at det forekommer hos dyr. Mao. de «strenge rammene» for hva en gastrolitt er, ble dannet inne i hodet mitt
- Hos menneske og vel også hos dyr kalles store klumper av materiale i mavesekken, som ikke passerer og ikke blir fordøyd, for Bezoar på engelsk og på norsk. Se den engelske artikkelen. Mvh.--Reodor 21. mai 2008 kl. 21:37 (CEST)
- Typisk ikke-universalisme. Legene har sitt navn (og veterinærene?), men det vet ikke paleontologene (og zoologene?). Jeg tror ikke småsteinene i kråsen hos hønsefugl teller som bezoarer, men det gjør kvistlakken, så minst to artikler er på sin plass. Ja - åsså redirect for kalaskule? --Bjørn som tegner 22. mai 2008 kl. 01:56 (CEST)
Dette minner meg på André Bjerkes vise om brannmannen og elefanten: «Nei tvert imot han tørstet så, at alle glass ble ham for små, og større glass var ei å få. Da kom som ved et under, en lys idé på lynvisitt, og straks derpå var Jumbo blitt, til snablen fylt med akevitt, og politur og dunder!» --Mollerup 22. mai 2008 kl. 08:17 (CEST)
Løv[e][biff|stek] vs Hamburger[rediger kilde]
Hva er «vanlige» hamburgere laget av / hvordan er de laget i motsetning til Løvbiff/stek? — Kagee 25. mai 2008 kl. 12:57 (CEST)
I/på Gibraltar[rediger kilde]
Er det riktig med «i Gibraltar» eller «på Gibraltar»? Holder en liten knapp på det første alternativet, men jeg hører ofte det andre bli brukt også. Alexanderkg 27. mai 2008 kl. 18:29 (CEST)
- Google har ca. 4600 norske treff på «i Gibraltar» og ca. 3200 på «på Gibraltar» (inkludert nynorsk Wikipedia), så det ser ikke ut til å være noe entydig svar. Språkrådet har ikke noe info spesielt om Gibraltar, men sier generelt at «i» brukes mest [1]. Et unntak er at «på» brukes for øyer og fjelltopper, og Gibraltar er jo både en halvøy og et fjell i tilleg til å være en by og et område. For sammenlignbare steder så heter det «på Kapp det gode håp» og «på Stad», men «i Ceuta» og «i Qatar». --Mollerup 28. mai 2008 kl. 09:48 (CEST)
Lengste artikel[rediger kilde]
Jeg lurer på om hvilken artikel som er den lengste? Hvilken artikel er det? --Jørgen Mathias 28. mai 2008 kl. 07:33 (CEST)