Besoar
En besoar eller enterolitt (også skrevet bezoar og enterolith) er steindannelse (calculus eller konkresjon) i form av en kuleformet og glatt hårball, som finnes i ulike slag og oppstår i magen hos visse drøvtyggere som slikker i seg pels og ikke har fordøyelsesenzymer som kan bryte ned slike proteinstrukturer.[1] Besoargeit er for eksempel navngitt etter dette fenomenet. Besoarer ble i tidligere tider tillagt magiske egenskaper. De ble regnet som motgift mot alle gifter og var ettertraktede gjenstander til wunderkammere.[2]
Besoar kan også forekomme hos mennesker. En tidligere kjent variant fantes hos de som i mangel på annen alkohol, drakk kvistlakk. Harpiksen kunne da legge seg rundt noe av innholdet i magesekken. Dersom denne «kalaskulen» ikke fulgte med ut fordøyelseskanalen, ville senere drinker gi avleiringer, og besoaret ville vokse.[3]
I populærkultur[rediger | rediger kilde]
Det finnes besoarer i bøkene om Harry Potter. I den 6. boka brukte Harry Potter en slik for å redde sin venn, Ronny Wiltersen. I boka er den framstilt som den beste form for motgift, slik som i de gamle forestillingene om besoarenes egenskaper.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ besoar i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. oktober 2020 fra https://snl.no/besoar
- ^ Stephen Paget (1897). Ambroise Paré and His Times, 1510–1590. G.P. Putnam's Sons. s. 186–187.
- ^ Inlow, Herbert H. (mai 1940). «Shellac Bezoars». Radiology. 34 (5): 618–625. doi:10.1148/34.5.618. Besøkt 25. desember 2021.
- ^ «Bezoar: Harry Potter's Magic Stone in The Real World». Steelmit. 2017. Besøkt 25. desember 2021.
