Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2007

← September 2007 | Oktober 2007 | November 2007 →

Oktober 2007

Slaget ved Alvøen

Jeg har jobbet med denne artikkelen en stund nå, i forbindelse med 200-årsjubileet for slaget neste år. Jeg har ikke så uhorvelig med kilder å støtte meg på, og jeg har ikke direkte tilgang til førstehåndskilder. Dette ligger stort sett gjemt i arkiver på Haakonsvern etc. Jeg har dog fått tak i Bielkes originalrapport, og lagt den ut på wikibooks, og brukt den aktivit i artikkelen. MHaugen foreslo (ganske overraskende for meg) den klar for nominasjon, så nå har jeg sett over den et par ganger, brukt sitatmalen der jeg mente det passet, og føyet til en del småplukk. Så, da ville jeg gjerne ha kommentarer til forbedringer og lignende. Sindre Skrede 28. sep 2007 kl. 22:16 (CEST)

Anbefalt

1. For --MHaugen 29. sep 2007 kl. 00:34 (CEST)
2. For Jon Harald Søby 29. sep 2007 kl. 18:01 (CEST)
3. For --Finn Bjørklid 29. sep 2007 kl. 18:50 (CEST)
4. For Ctande 1. okt 2007 kl. 01:00 (CEST)
5. For --Nina 2. okt 2007 kl. 20:04 (CEST)
6. For Finn Rindahl 3. okt 2007 kl. 23:34 (CEST)
7. For - TEMH 3. okt 2007 kl. 23:35 (CEST)
8. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 4. okt 2007 kl. 08:57 (CEST)
9. For 91 5. okt 2007 kl. 22:09 (CEST)

Kommentarer

Den er kanskje litt kort, men er utmerket disponert, vel dokumentert og godt presentert. --MHaugen 29. sep 2007 kl. 00:34 (CEST)

Ja, vi har kortere artikler som anbefalte, men de ble utnevnt i 2005, da vårt nivå var betraktelig lavere. — Snoddy 29. sep 2007 kl. 16:07 (CEST)

Det er da også grenser for hva en får ut av en 57 minutters batalje utenfor Alvøen uten å gjøre det dørgende kjedelig å pløye seg gjennom.

Artikkelen tar for seg ett slag, men favner likevel om ganske mye. Innledningsvis får man en god forklaring på hvorfor krigen i det hele tatt startet, med link til relevante artikler, først og fremst Slaget om København (1807), men også Napoleonskrigene. Videre fortsetter artikkelen med å forklare hvordan slaget kunne finne sted, i og med at man måtte samle inn penger og bygge de fartøyene (som der også eksiterer biartikler om) man kunne. Hoveddelen er referat og analyse av Bielkes oroginale rapport, som må sies å kunne være et interessant historisk dokument, av en type man ikke har så alt for mange av i andre artikler om slag i Norge på norsk (riksmål/bokmål, må jeg vel si her) wikipedia.

Endelig tar artikkelen også for seg etterspillet og hvilken betydning slaget fikk for strategien videre i krigen, og viser også til minnesmerker og markeringer som fremdeles finner sted/skal finne sted i fremtiden.

Kriteriene sier at en anbefalt artikkel må:

• • ha et feilfritt språk, og med god flyt

Såvidt jeg vet inneholder ikke artikkelen feil i språket nå.

• • ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig

Artikkelen er ikke spesielt superlang, men jeg mener den behandler sitt tema grundig.

• • være faglig holdbar

Etter kildene som er presentert, er artikkelen faglig holdbar. Artikkelen presenterer til og med førstehånds kildemateriale «rett fra leveren».

I tillegg viser artikkelen til relevant litteratur og videre lesing, og den har flere relevante bilder.

Til slutt må jeg si at dette ikke er ment som kritikk av personer som er negative til å anbefale artikkelen, men som et slags forsvar av nomineringen, som kom til på tross av at artikkelen er noe kort i lengde. Jeg håper dog ikke at den kommer til kort hva gjelder innhold, språk og nivå. Sindre Skrede 29. sep 2007 kl. 18:40 (CEST)

Artikkelen er anbefalesverdig. En fryd å endelig lese en god og faglig artikkel om et historisk slag når vi ellers har så mange middelmådige artikler om det samme. Det gir håp. --Finn Bjørklid 29. sep 2007 kl. 18:50 (CEST)

Bra artikkel. Men kart, kart... Kanskje Finn eller Bjørn som tegner kan ordne noe? Om de herrer ikke har tilgang til oversiktskart kan sikkert den godeste Sindre supplere med å skanne noen kart som de kan studere. Ellers enig med Finn, dette gir håp! mvh - Ulf Larsen 1. okt 2007 kl. 16:04 (CEST)

Takk for rettinger, Larsen. Kart, ja... jeg har faktisk ingen kart over området. Det vil si - jeg har sjøkart, turkart etc. men det er det jo kopirett på. En skulle vel hatt et oversiktskart over fregatten og Den Bergenske roflotiljes bevegelser denne dagen. Når man er lokalkjent tenker man ikke så mye over det. Dessverre forsvant også min kontakt på SKSK i dag, og han er borte en måneds tid - så jeg må hensille til Finn eller Bjørn her. Sindre Skrede 1. okt 2007 kl. 16:12 (CEST)

Vil tro at sjøkart 21 vil gjøre susen, dvs ha det som grunnlag og så på selvstendig grunnlag tegne inn fregattens seilas, roflotiljens manøvrering osv. Antar Finn/Bjørn som tegner ikke har tilgang til det, skal prøve å få en av mine kontakter til å skanne det og maile det til de. mvh - Ulf Larsen 2. okt 2007 kl. 13:27 (CEST)

En annen sak, ser at det er brukt en tegning av en dansk kanonsjalupp, kanskje det er mulig å finne en tegning av en norsk, fra Bergen, i Bergens Sjøfartsmuseum? Også en sak, tittelen Post Captain på skipssjefen Bettersworth, er det korrekt? Har aldri hørt om det før... mvh - Ulf Larsen 2. okt 2007 kl. 13:42 (CEST)

Jeg har en scan av originaltegningene til kanonskonnertene bygget i Bergen, nettopp den tegningen som ligger på Bergen Sjøfartsmuseum. Kan sikkert legge den ut. Tegningen av den danske kanonsjaluppen er med som illustrasjon - det å bare presentere byggetegninger synes jeg fort kan bli litt kjedelig. Men det kan selvsagt legges inn en tegning til?

Post Captain var en helt kurant grad i den britiske marinen, i dag er den avløst av (slått sammen med) «captain». Jeg fant graden til Bettesworth her: http://www.genuki.org.uk/big/Indexes/RN-1827.txt. Den godeste Mr. Hornblower blir da også Post Captain en gang i sin karriere.. hmh. Se også http://en.wikipedia.org/wiki/Post-Captain . Sindre Skrede 2. okt 2007 kl. 16:28 (CEST)

La ikke merke til kommentaren din om sjøkart 21 før nå. Har selv sjøkart 23 (er mest i de farvannene jeg farter), og tror at en mellomting mellom 21 og 23 ville vært bra, i og med at fregatten stakk av gjennom Hjeltefjorden. Såvidt jeg har skjønt kom den inn Korsfjorden/Bjørnefjorden. Men er det lovlig å scanne sjøkart og legge inn tegninger selv? Sindre Skrede 2. okt 2007 kl. 19:28 (CEST) (To nye bilder er kommet til artikkelen!)

Sjøkart er belagt med copyright, tanken var at en ut fra underliggende sjøkart kunne lage en enkel skisse som da illustrerer seilasen til fregatten og manøvreringen under slaget. Blir vel omtrent som å sitere en setning fra en bok... Ulf Larsen 3. okt 2007 kl. 14:05 (CEST)

Denne setningen:

«Ett av dem som bygget kanonfartøyer i 1807 eksisterer den dag i dag, i ytre Sandviken.»

Hvis mulig hadde det vel vært bra med en referanse her til verftet?

En helt annen sak, dette er jo en av de få artikler som eksisterer på bokmål/riksmålswikipedia og ikke på engelsspråklig wikipedia, hadde vært bra med en oversettelse til engelsk av en slik bra artikkel! mvh - Ulf Larsen 3. okt 2007 kl. 19:17 (CEST)

Aha, jeg er med. Om jeg hadde fått skaffet nr 21, kunne jeg overlevert dette til en av våre gode tegnere (Bjørn holder til i Bergen, såvidt jeg har forstått?), som så kunne fått tegnet en skisse, men da igjen er det vel litt vanskelig med to sjøkart, de er som kjent ganske store. Naja - en skisse burde være mulig å få laget. Tror du forresten at man hadde hatt gamle sjøkart over området på Marinemuseet eller Bergen Sjøfartsmuseum?

Setningen er endret litt, og referanser lagt til. Oversettelse kan jeg vel kanskje klare å fikse, men det blir ikke i dag i alle fall... Sindre Skrede 3. okt 2007 kl. 19:28 (CEST)

Takk for rettinger, forresten - både Larsen og Finnrind. --Sindre Skrede 3. okt 2007 kl. 19:30 (CEST)

Norsk eller Dansk-Norsk? Dette skjedde jo under unionstiden med Danmark, er det ikke mer korrekt å skrive Dansk-Norsk? I tilsvarende artikler som tildels har omhandlet danske forhold har jeg holdt meg til Dansk-Norsk, vil tro det er historisk mest korrekt. Dels var det betegnelsen på staten og dels var det vel heller ingen faktisk enighet om at Norge burde være en selvstendig stat på dette tidspnktet, det kom først siden. Ulf Larsen 4. okt 2007 kl. 09:35 (CEST)

Jeg vil tro du tenker på betegnelsen «norske kanonfatøyer» o.l.? Etter flåteranet i København 1807, hadde man ikke lenger noe stort felles sjøforsvar med Danmark, og jeg har derfor valgt betegnelsen norsk. Kystdefensjonen ble bygget for penger som fantes i Norge, kanonbåtene ble bygget for penger samlet inn fra private i Norge - men kommandoen var vel fremdeles formelt fra Danmark. Burde det endres? Sindre Skrede 4. okt 2007 kl. 10:30 (CEST)

Jeg vet ikke hva som er rett å bruke her. Ser ditt poeng mht at fellesflåten var vekk, men Danmark-Norge besto jo frem til 1814. Har vi ikke noen historielærde som kan se på dette mon tro? mvh - Ulf Larsen 4. okt 2007 kl. 22:12 (CEST)

Flotiljen var dessuten stort sett bemannet av nordmenn, men kommandert av en danske - nei, det var ikke så lett.. kanskje er det mest korrekte å angi dansk-norsk. Skal sjekke med Marineholmens Historie i morgen, og se hva han skriver der. Sindre Skrede 4. okt 2007 kl. 22:16 (CEST)

Etter mitt skjønn, har nok episoden bidradd til den allerede merkbare nasjonalismen - det var norske båter med norske kanoner og krutt osv. Men formelt tenker jeg norsk-dansk er rett, fram til 1814. Kart over farvannet er greit å ha, men vi bør få skipsplassering osv. fra ekstern kilde, for å unngå original forskning. Nå må vi nøye oss med stedsmnavn og piler ut fjorden. Gule sider leverer jo kart. Forstørrer vi opp, og tegner av deler av kartblad 21 (fjorårets katalog) og sammenholder med stedsnavn fra andre blad, ser vi at den første robåten må ha vært nord av Brattholmen for å bli synlig ved runding av Kvarven. Manowaren har lagt i det vide bassenget mellom Brattholmen og Bjorøy og hatt manøvrerom der. (De var heldige og fant ikke de etterhvert velkjente grunnene.) Lenger nordover ville kampen blitt anderledes, siden farvannet var merkbart trangere og vinden uteble. Men å tegne posisjoner krever en marinehistorikers mere velinformerte gjetninger. Hadde også vært interessant å få gjenskapt tidevannstabell (kan også antas å ha hatt betydning for skipssjefen om en var i ferd med å drive av - og glad for at vinden kom til hjelp) for den aktuelle perioden - strømmen er merkbar. Men igjen: Man bruker det man kan få, og lar resten bli et fromt ønske. Artikkelen er i ferd med å bli så god vi per i dag kan få den.--Bjørn som tegner 4. okt 2007 kl. 23:36 (CEST)

Litt «synsing»: kapteinen har nok merket seg problemer med den sørgående - egentlig en del av Golfstrømmen, men innaskjærs (Vatlestraumen går fortsatt), og vært lite fristet til å trekke seg samme vei han kom - det er nokså urent farvann, og «løypemerkingen» var ikke som i dag. Ankringen i relativt rolig (vidt og med mindre strøm) farvann var grei nok, men en fregatt for anker var lett mål. Ved å heise anker, ble den mere bevegelig, men også avhengig av buksering eller vind. Eventuell tidevannsstrømning kommer i tillegg til kyststrømmen i hele den delen av fjordpartiet (Sørgående elv i stedet for flod), og kunne raskt ha bragt skuta på et beleilig skjær. (Ikke så lenge siden sist katastrofe.) Å flykte nordover og ut Hjeltefjorden i et beleilig vindpust, har derfor stått som det minste av flere onder, hvor senkning, grunnstøting og/ eller overgivelse har vært de andre. --Bjørn som tegner 5. okt 2007 kl. 13:13 (CEST)

Jeg vil tro at uttrykket dansk-norsk egentlig er meget "snilt", et uttrykk oppfunnet i ettertid for å kanskje lette litt på nasjonalstoltheten. Norge var ikke noe annet enn et slags skattland for Danmark, et utarmet, fattig land i nord. Flåten var strengt tatt dansk og ikke noe «dansk-norsk marineflåte» eller sjøforsvar, selv om Danmark selvsagt også vernet om sine egne skattområder. Nuvel - det er litt satt på spissen, men poenget kommer forhåpentligvis frem.

Kart er under utredelse og tegning, men en viss fjott (meg) har vært borte hele dagen så jeg vet ikke om det har vært fremgang i tegning av piler og sånn i dag. Når det gjelder synlighet og hvor og sånn, så må en huske på at det var tåke den aktuelle dagen, og vindstille. At fregatten i det hele tatt kunne posisjonere seg der man egentlig ville er derfor svært usannsynlig. Bielke skriver at fregatten kom bukserende, og med det vil jeg anta han mener slept av egne lettbåter. Strøm er, som du sier, fremtredende i området, men jeg vet ikke hvilken betydning den hadde for dette slaget.

Marinehistorikeren jeg kjenner, som jeg har tenkt å skremme ut til å lese over artikkelen med tid og stunder, er dessverre borte for tiden. Men jeg skal forhøre meg med ham når det gjelder antagelser og posisjoner og så videre, regner også med at han har tilgang på en del materiale jeg ikke har.

Kapteinen var død på det tidspunktet det blåste opp - jeg regner med at kommanderende offiser har seilt den første og beste veien han fant med den vinden som var tilgjengelig. Fartøyet var sterkt skadet, og vinden var sør-sørvest - en fin vind for å seile nordover og ut Hjeltefjorden. Nå er det heller ikke lenge siden sist katastrofe ut av Hjeltefjorden, så... vel, jeg regner med at CO valgte det eneste alternativet han faktisk hadde, annet enn å overgi seg. Som artikkelen sier er det også noen som hevder at fregatten strøk flagget, men dette kan like gjerne ha vært å stryke flagget for å heise det britiske, og så har fortellingen ballet litt på seg opp gjennom årene. Sindre Skrede 5. okt 2007 kl. 23:22 (CEST)

Artikkelen er nå utnevnt til anbefalt. Jeg foreslår at videre diskusjon/kommentarer gjøres på artikkelens diskusjonsside: Diskusjon:Slaget_ved_Alvøen. Sindre Skrede 6. okt 2007 kl. 19:45 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Frankfurtparlamentet

En artikkel jeg har skrevet selv i forbindelse med at jeg tok et universitetskurs i nyere tysk historie. Jeg vil hevde at alt som står der er faglig korrekt, men jeg har sikkert noen skrivefeil og muligens noe dårlig språk her og der (slikt er veldig vanskelig å se selv).

Jeg skulle tro at artikkelen holder til anbefalt. --Kjetil r 3. okt 2007 kl. 13:32 (CEST)

Anbefalt

1. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 4. okt 2007 kl. 08:58 (CEST)
2. For --MHaugen 4. okt 2007 kl. 15:55 (CEST)
3. For --Finn Bjørklid 6. okt 2007 kl. 19:10 (CEST) (uten forbehold)
4. For Jeg liker artikler som ikke bare er oversettelser.Johannes Kaasa 8. okt 2007 kl. 16:25 (CEST)
5. For mali 8. okt 2007 kl. 20:18 (CEST)

Kommentarer

Skal se på artikkelen nå, men fint om du skriver artikkelen om Pauluskirken, ser ikke så bra ut med en «rød lenke» i innledningen. mvh - Ulf Larsen 3. okt 2007 kl. 14:08 (CEST)

Skal prøve å skrive om Pauluskirken i kveld. --Kjetil r 3. okt 2007 kl. 14:26 (CEST)

Har gjort det nå, selv om den kom en dag for sent. Fint at Frankfurter Paulskirche kom på plass, det var faktisk ni artikler som refererte til den. --Kjetil r 6. okt 2007 kl. 19:33 (CEST)

Jeg synes vår er nest best av de andre WP-artiklene jeg har forutsetninger for å vurdere. Tysk Wikipedia er bedre enn oss (kanskje ikke så uventet), men jeg synes den engelske er skuffende dårlig på et såpass viktig emne i tysk historie. --Kjetil r 8. okt 2007 kl. 20:53 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liste over Norges statsministre

Da er det kommet på plass artikler om alle statsministre, «statsministre i Stockholm» (som altså er noe annet enn svenske statsministre), regjeringer, førsteministre, stattholdere og visestattholdere. Litt pirkearbeid med å holde orden på danske grever, norske embetsmenn-slash-politikere, grensehoppende ministre, og så videre. Det svake leddet på lista nå er trolig noen av statsministerbiografiene mellom 1880 og 1980, men jeg skal ta en tur innom dem de første dagene. --MHaugen 4. okt 2007 kl. 18:44 (CEST)

Utmerket liste

1. For MHaugen 4. okt 2007 kl. 18:44 (CEST)
2. For --Finn Bjørklid 6. okt 2007 kl. 00:32 (CEST)
3. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 22:16 (CEST)
4. For Meget bra liste, liker at listen har godt med brødtekst. mali 7. okt 2007 kl. 14:57 (CEST)
5. For Et grundig og bra arbeid.Johannes Kaasa 8. okt 2007 kl. 16:22 (CEST)
6. For En flott og oversiktlig liste. --Harry Wad (HTM) 10. okt 2007 kl. 22:21 (CEST)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold.--PaulVIF 11. okt 2007 kl. 08:14 (CEST)
8. For --Christoffer 11. okt 2007 kl. 14:56 (CEST)

Kommentarer

Viktig at vesentlige lister ikke bare er riktige, men også ser bra ut. Det gjør denne. --Finn Bjørklid 6. okt 2007 kl. 00:32 (CEST)

Just Høeg døde i 1694 og Frederik Gabel tiltrådte ikke før i 1699, burde ikke det nevnes i teksten? På tross av dødsfall i tjenesten var det jo et relativt langt avbrudd. Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 19:09 (CEST)

Høeg var visestattholder under Gyldenløve, og embetet var derfor formelt sett ivaretatt. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at dette var en tid da man ikke tenkte at et embete skulle ha en kontinuerlig «jourhavende». Dessuten kunne Kongen avvente utnevnelse, eller nedlegge embetet, dersom han han syntes det tjente ham bedre å ikke ha en aktiv samlende aktør i Norge. Noen av disse poengene bør kanskje inn i det aktuelle avsnittet. --MHaugen 6. okt 2007 kl. 22:14 (CEST)

Denne formuleringen: «I Svensketiden var det norske riksstyret delt på flere hender.» syns jeg er lite leksikalsk og lite presis. Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 19:15 (CEST)

Jeg har skrevet om denne setningen. --MHaugen 6. okt 2007 kl. 22:14 (CEST)

Under statsministre i Stockholm er Christian Bretteville listet parallellt med Sibbern, sikkert god grunn for det men bør det ikke stå i teksten? En annen sak, under Statsministre 1873-1945 står Frederik Stang og han er listet som statsminister fra 1861, dekkes ikke det av listen over? Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 19:23 (CEST)

Bretteville er nå flyttet til en fotnote, på samme måte som de andre konstituerte: Bachke, Rye og Braadland. Fotnoten forklarer mer om omstendighetene rundt hans posisjon.
Hvorvidt det skal stå 1861 eller 1873 som startår for Stang i det aktuelle avsnittet er ikke så viktig, min intensjon var å vise at han ikke var nykommer. --MHaugen 6. okt 2007 kl. 22:14 (CEST)

Jeg undres over Quisling på listen? Han var jo hverken de facto eller de jure statsminister, fra tyskland invaderte 9. april 1940 var Norge delvis og etterhvert helt okkupert, men det er jo noe helt annet enn lovformelig valgte statsledere. Eventuelt bør det kun stå at Nygardsvold var statsminister men at han 1940-45 var i eksil. Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 19:33 (CEST)

Jeg er delvis enig med deg, Ulf. Synes forsåvidt at begge løsninger har noe for seg. Mht konsekvens, så er denne lista satt opp i tråd med Liste over Norges regjeringer og artikkelen Vidkun Quislings andre regjering. Jeg har ikke veldig sterke meninger mht om det skal utgå, men vi bør vel erkjenne at Quislings andre regjering de facto var ledere av den norske statsforvaltningen!? --MHaugen 6. okt 2007 kl. 22:14 (CEST)

Jeg har som mitt grunnlag at vi bør følge det som er gjengs, og her kommer vi vel om vi forholder oss til det offisielle Norge, nettsiden regjeringen.no har en liste over statsministere og der er ikke Quisling listet. Derimot er både Lie og Torp listet under krigen, antar Nygardsvold var indisponert da, så vi bør vel vurdere å følge de på det, samme for Anne Enger Lahnstein under Bondeviks sykdom. mvh - Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 22:21 (CEST)

Jeg finner som sagt argumenter i begge retninger. Men jeg er ikke uten videre sikker på om det er regjeringen som til enhver tid har fasiten til landets politiske historie. (Vi har egne navn på slikt, når det skjer i andre regimer enn vårt... Til sammenligning kan vi se hvordan kongehuset.no favoriserer Hårfagreætten i sin versjon av kongerekka, selv om Eirik Blodøks også på sitt vis var under dansk innflytelse i like stor grad som Håkon jarl. (FinnB og jeg drøfter akkurat dét her.)) Jeg synes det er en grei løsning slik den står i dag: både eksilregjeringen og de to okkupantregimene nevnes, side ved side.
Når det gjelder konstitueringer som Torps, Lies og Lahnsteins hører nok de hjemme i fotnoter, på samme måte som Braadland. Mvh --MHaugen 6. okt 2007 kl. 23:43 (CEST)

Den er god, vi trenger absolutt ikke gå slavisk etter regjeringen.no - og ellers er det fornuftig som Orland sier at vi legger inn konstituerte statsministre i fotnoter. Listen bør vel være klar for stjerne og arkivering nå. mvh - Ulf Larsen 8. okt 2007 kl. 17:16 (CEST)

Hadde likt å sett at alle hadde en infoboks, enkelte bør nok også forlenges, men de viktigste har høvelig grei lengde (men få som rekker til anbefalt isolert sett) Mvh Røed (d · en) 10. okt 2007 kl. 23:28 (CEST)

Enig i at flere bør utvides. Torp, Syse, Nygaardsvold og Nordli er blant de som absolutt bør forlenges, og Gerhardsen trenger en grundig gjennomgang. Jeg leker med tanken på at neste runde i Artikkelkonkurransen kunne vært over «oppgitt tema», med artikler hentet fra {{viktig opprydning}} eller {{viktig stubb}}. Mvh --MHaugen 10. okt 2007 kl. 23:38 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Latinsk litteratur

Jeg blir fremdeles, etter over to år, forbløffet over FinnBs evne til å tilsynelatende trylle nye, solide artikler opp av hatten uten forvarsel. I en enkelt redigering fornyet han hele artikkelen og gjorde den grundig, god og informativ. Jeg har skrytt av Finn før, så denne gang siterer jeg en annen wikipedianer som har sett på artikkelen: «Dette er kjempemessig. Utrolig bra, og viktig artikkel. Jeg ser ingen store mangler eller feiltakelser, så dette er et godt gjennomført arbeid.» --MHaugen 6. okt 2007 kl. 18:11 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 6. okt 2007 kl. 18:11 (CEST)
2. For -- Marius 7. okt 2007 kl. 16:10 (CEST)
3. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 18:34 (CEST)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. PaulVIF 13. okt 2007 kl. 21:53 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen i innledningen:

«Latinsk litteratur er således en litteratur som har vart i mer enn 2000 år; fra år rundt 200 f.Kr. og fram til 1800-tallet, fra å være et levende tale- og skriftspråk - til å være et ikke-levende talespråk, men fortsatt fungerende skriftspråk.»

-er i overkant lang og jeg tror både at Finn kan formulere den bedre og eventuelt dele den opp. Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 10:41 (CEST)

Jeg tar selvsagt et venlig hint. Setningen er delt og skrevet om. --Finn Bjørklid 11. okt 2007 kl. 01:44 (CEST)

Byttet om på Referanser og Se også ihht hvordan skrive bedre artikler. Et spørsmål rundt referanser, ser det er brukt en egen formattering der. Er litt skeptisk til det, det er jo en stor fordel med maler at en kan endre de universelt, om man formatterer det spesielt så fjernes deler av denne funksjonaliteten. mvh - Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 10:48 (CEST)

Bilder, ser det noen steder er brukt faste størrelser. Det bør, hvis mulig, unngåes da det overstyrer brukernes preferanser. Overlater imidlertid til artikkelforfatteren å vurdere det. Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 10:56 (CEST)

Jeg er enig med Ulf mht bildeformat, og har derfor tittet på bildene. Det er to som har særformattering. Ett er gjort mindre, og ett er gjort større. Jeg forsøkte å fjerne krympingen av Plautus, men bildet har lav oppløsning og ble tåkete av å forstørres, så jeg tror det er best tjent med å være mindre. Det andre er et stort maleri i breddeformat, og det vil tape seg vesentlig hvis det settes til standard bredde. --MHaugen 7. okt 2007 kl. 12:42 (CEST)

Den er god, som nevt i diskusjonen om dette så må det tilpasses den enkelte artikkel, brede bilder eller bilder som blir kornet hvis det blir større er selvfølgelig kurante unntak. Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 16:55 (CEST)

Denne setningen:

«Romerrikets litteratur ble dannet i kjølvannet av den greske litteraturen som romerne lærte mye av, og fra å etterligne og låne oppsto det etterhvert også en selvstendig originalitet.»

-selvstendig originalitet? Gjør man noe originalt så er man vel pr. def. selvstendig? Eller er det uttrykk blant litteraturvitere? På meg virker det litt smør på flesk. mvh - Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 17:17 (CEST)

Litt kanskje, jeg har endret den.

Denne setningen:

«En dikter fra den italiske halvøya,»

Jeg antar det skal være den italienske halvøya, men var ikke sikker, derfor rettet jeg det ikke direkte. Men om det er så, blir det ikke feil å snakke om Italia i den perioden? Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 17:28 (CEST)

Begrepet er nok korrekt, er jeg redd, jfr UiO og UiO (PDF). --Finn Bjørklid 11. okt 2007 kl. 01:39 (CEST)

Denne setningen:

«Sølvalderen som strekker seg inn i det andre århundre e.Kr.»

-syns jeg henger litt i luften. Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 18:04 (CEST)

Enig. Fikset.

Under sølvalderen, er Juvenalis samme person som Juvental? Ulf Larsen 7. okt 2007 kl. 18:13 (CEST)

Jepp, fikset og gjort konsekvent. På engelske finner de på «nye» navn, noe som gjør at vi Norge roter eller blir inkonsekvent. Vi bruker den engelske varianten på noen, den romerske varianten på andre. Ytterligere inkonsekvent blir det ved at romerske forfattere har tre navn, men man henviser til ett av dem, vanligvis det midterste ettersom det siste er vanligvis et tilnavn for familien. Eksempelvis er Ovids fulle navn Publius Ovidius Naso. Første navn er hans personlig navn, andre hans slektsnavn, og siste hans families kallenavn, sannsynligvis etter en oldefar som hadde lang nese. Vi burde i tillegg ha kalt ham Ovidius, og ikke Ovid. But I digress. --Finn Bjørklid 11. okt 2007 kl. 01:39 (CEST)

Ellers vil jeg bare nevne at artikkelen står utmerket til anbefalt, men av beskjedenhet, jeg bør være det etter innledningens superlativer, unnlater jeg å stemme på egen artikkel. --Finn Bjørklid 11. okt 2007 kl. 01:46 (CEST)

Syns det er ryddig, jeg stemmer heller ikke på artikler hvor jeg selv har vært hovedbidragsyter. mvh - Ulf Larsen 11. okt 2007 kl. 13:50 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jan Smuts

Overveldende interessant og grundig artikkel fra Bruker:Shauni om en person som er ukjent for de fleste av oss, men som likevel var en nøkkelperson i Sør-Afrikansk historie, og forsåvidt også i det britiske imperiets historie. Det er slike artikler som gjør at noen av oss blir sittende på wp og lese lenge etter at vi burde lagt oss. Mvh MHaugen 2. okt 2007 kl. 12:56 (CEST)

Anbefalt artikkel

1. For MHaugen 2. okt 2007 kl. 12:56 (CEST)
2. For Johannes Kaasa 2. okt 2007 kl. 13:05 (CEST)
3. For Christoffer 2. okt 2007 kl. 13:51 (CEST)
4. For — Snoddy 2. okt 2007 kl. 14:41 (CEST)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 4. okt 2007 kl. 08:59 (CEST)
6. For Kissmad 4. okt 2007 kl. 14:42 (CEST)
7. For --Jarvin 7. okt 2007 kl. 11:39 (CEST)

Utmerket artikkel

1. For MHaugen 2. okt 2007 kl. 12:56 (CEST)
2. For Johannes Kaasa 2. okt 2007 kl. 13:05 (CEST)
3. For Christoffer 2. okt 2007 kl. 13:51 (CEST)
4. For — Snoddy 2. okt 2007 kl. 14:41 (CEST)
5. For Kissmad 4. okt 2007 kl. 14:41 (CEST)

Kommentarer

Veldig fin artikkel, det eneste jeg har å utsette er at den er vel knapp når det gjelder Jan Smuts virke under og etter andre verdenskrig, sammenlignet med den brede omtalen av hans unge liv.Johannes Kaasa 2. okt 2007 kl. 13:08 (CEST)

Har bare såvidt begynt å se på denne, jeg stusser imidlertid på at infoboks militær person er brukt, de fleste vil vel mene at rangen som statsminister i Sør-Afrika var viktigere enn rangen som feltmarskalk? Finn Rindahl 2. okt 2007 kl. 13:29 (CEST)

Det er nå smak og behag, før jeg leste denne artikkelen har jeg alltid tenkt på Jan Smuts som en offiser i samveldestyrkene, ikke som en sør-afrikansk politiker. Johannes Kaasa 2. okt 2007 kl. 14:14 (CEST)

Artikkelen ser fin og innholdsrik ut, kanskje litt for lang og detaljert, men jeg har ingen mulighet til å vurdere om den er «faglig holdbar», ei heller om den er av av «fremragende faglig kvalitet» som det heter i kravene til utmerket. --PaulVIF 2. okt 2007 kl. 15:39 (CEST)

Hva med å lage en hovedartikkel for hvert avsnitt, slik den engelske versjonen har gjort? — Snoddy 3. okt 2007 kl. 15:28 (CEST)

Jeg har helt bevisst gjort det motsatt av den engelske da jeg ikke syntes det funket noe særlig. Shauni 3. okt 2007 kl. 16:01 (CEST)

Kan du utdype? Jeg mener alt som står her er vel ikke av allmenn interesse? Da kan man jo gjemme det litt vekk for de som vil lese enda mer om et bestemt emne. — Snoddy 3. okt 2007 kl. 16:41 (CEST)

Dersom jeg hadde ønsket å gjemme Smuts vekk, hadde jeg ikke skrevet om ham. Shauni 3. okt 2007 kl. 19:32 (CEST)

Jeg er enig med Shauni. --MHaugen 3. okt 2007 kl. 18:49 (CEST)

Det er ikke slik jeg mener det. Hva om de viktige poengene drukner i detaljene, for ikke å snakke om hvis noen med dårlig linje vil redigere. — Snoddy 3. okt 2007 kl. 22:49 (CEST)

Jeg hadde opprinnelig samme kommentar som Snoddy, dvs så at artikkelen var satt sammen av ulike enkeltartikler fra enwiki. Tror imidlertid vi står oss på å ha biografiske artikler som hele artikler. Når det gjelder emner som er større er det selvfølgelig nødvendig å dele opp, men her tror jeg altså det er best med en samlende artikkel. Syns ellers Shauni har gjort en formidabel innsats her, all ære for det! mvh - Ulf Larsen 6. okt 2007 kl. 12:33 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Claus von Stauffenberg

Det er sikkert flere av dere som lurer «Hva slags fyr er dette?», og som etter en rask gjennomlesing av ingress får aha-opplevelsen «Åh, er det han, ja!». Den godeste Claus var født 15.11.07, og er foreslått som Ukens artikkel i uke 45. Vår iherdige PålG har nok en gang skrevet en interessant artikkel fra randsonene av Det Tredje Rike. Anbefales! --MHaugen 10. okt 2007 kl. 21:43 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 10. okt 2007 kl. 21:43 (CEST)
2. For I dette tilfellet kan jeg gå god for artikkelens faglige innhold, både når det gjelder egne og andres bidrag.--PaulVIF 11. okt 2007 kl. 09:03 (CEST)
3. For Johannes Kaasa 11. okt 2007 kl. 09:54 (CEST)
4. For --Finn Bjørklid 11. okt 2007 kl. 10:34 (CEST)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 11. okt 2007 kl. 13:48 (CEST)
6. For mali 13. okt 2007 kl. 18:59 (CEST)
7. For endelig ble denne nominert. — Snoddy 13. okt 2007 kl. 19:37 (CEST)
8. For Ctande 13. okt 2007 kl. 23:47 (CEST)
9. For --Jarvin 15. okt 2007 kl. 12:22 (CEST)

Kommentarer

Innledningen og artikkelen ellers er vell litt kort? ---Fredrifj 10. okt 2007 kl. 21:47 (CEST)

Innledningen er videreutviklet etter denne kommentaren. Det er med hensikt å prøve å unngå at artikkelen blir for lang. Da er alternativet å utvikle flere underartikler, som Wehrmacht, ref Ulfs kommentar, og eventuelt en mer generell artikkel om motstandsarbeidet både i Wehrmacht og i hele perioden 1933-45. --PaulVIF 11. okt 2007 kl. 08:20 (CEST)

Til å bli anbefalt er lengden slik jeg ser det helt adekvat. I rettferdighetens navn må sies at denne og beslektede artikler har flere forfattere. Kph 10. okt 2007 kl. 21:50 (CEST)

Kph har selvsagt helt rett, det er mange - også Kph - som har vært innom denne artikkelen, og den har vært arbeidet med over lang tid, slik gode wp-artikler ofte vokser fram. Når jeg nevnte Pål er det fordi det er han som har gjort det siste, avgjørende løftet. --MHaugen 10. okt 2007 kl. 22:08 (CEST)

Til opplysning: Bilde:Stauffenberg.jpg blir sikkert slettet en eller annen gang, da det er dette bildet satt på en ny bakgrunn. --Kjetil r 10. okt 2007 kl. 21:55 (CEST)

På tysk står hans fulle navn som: Claus Philipp Maria Schenk Graf von Stauffenberg, mens hos oss er det Claus Philip Maria Schenk greve von Stauffenberg, er det korrekt å oversette Graf til greve? Ulf Larsen 11. okt 2007 kl. 05:10 (CEST)

Det er (som vanlig) et godt spørsmål Ulf stiller her. Graf er ikke et navn, men en indikasjon på grevetittelen. Da Weimar-republikken avskaffet adelskapet, ble disse titlene, graf, friherr, baron, ritter, etc innarbeidet i navnene, med tilsvarende hunnkjønnform for kvinnene. Jeg oversatte dette i sin tid, rett og slett fordi det ga mer informasjonsverdi, men jeg ser at andre språk forklarer dette i en fotnote. Her ville det være fint med filologisk spisskompetanse om hva som er korrekt på norsk. Ingen sterke følelser på dette. --PaulVIF 11. okt 2007 kl. 08:11 (CEST)

Artikkelen om Wehrmacht er sørgelig knapp, det er ikke noe kritikk mot denne artikkelen, men det hadde vært bra å få utvidet artikkelen om Wehrmacht siden den er tett knyttet til denne. Ulf Larsen 11. okt 2007 kl. 05:35 (CEST)

Jeg har lest en tysk bok om Stauffenberg(Wolfgang Venohr, Stauffenberg, Symbol des Widerstands), og den bekrefter også det faglige innholdet i artikkelen. Det eneste jeg har å utsette er at sproget tidvis er tungt og bærer preg av oversettelse, jeg har prøvd å rydde litt opp i det.Johannes Kaasa 11. okt 2007 kl. 09:58 (CEST)

Denne setningen:

«Ettertiden ga kanskje dette resonnementet rett, siden flere mennesker ble drept i de ni månedene krigen varte etter 20. juli-attentatet enn i de foregående fem årene.»

-kan det stemme? Jeg er skeptisk, eventuelt kan jeg strekke meg til at det kanskje kan ha noe for seg mht tyske tap, men østfronten hadde allerede sett enorme tap, samme i fjerne østen om man ser utsagnet knyttet til hele verdenskrigen. Ulf Larsen 11. okt 2007 kl. 12:30 (CEST)

Jeg tror dette bare gjelder tyske liv.Johannes Kaasa 11. okt 2007 kl. 13:48 (CEST)

Det gjelder i hvert fall tyske liv. Jeg endrer til det til jeg får sjekket kildene igjen. --PaulVIF 11. okt 2007 kl. 15:05 (CEST)

Hva med en noe lenger innledning? En eller to setninger om betydningen av Stauffenbergs aksjon, følger for familien osv.? Ellers hadde det vært bra å fremskaffe et fritt bilde, om mulig, det som er forsvinner vel raskt... mvh - Ulf Larsen 11. okt 2007 kl. 13:47 (CEST)

Lagt til litt mer i innledningen. --PaulVIF 13. okt 2007 kl. 18:09 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside