Wikipedia:Kandidatsider/Konsekvenser av global oppvarming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Konsekvenser av global oppvarming[rediger kilde]

Grundig og bredt om et viktig og komplisert tema. Vi har hatt en diskusjon om artikkellengde og strukturen på artikkelsuiten, slik at denne er forkortet, og stoff er flyttet til underartiklene Sosiale konsekvenser av global oppvarming og Fysiske konsekvenser av global oppvarming. Det kan kanskje fremdeles være rom for litt strukturjusteringer i stoffet, med en kortere og mer oppsummerende hovedartikkel? M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 22:53 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 22:53 (CET)
  2. For For Ranværing (d) 19. des. 2018 kl. 01:43 (CET)
  3. For For Haakon K (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 06:24 (CET)
  4. For For Sam Vimes (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 20:01 (CET)
  5. For For Utvik (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 20:29 (CET)
  6. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2018 kl. 13:49 (CET)
  7. For For Mewasul (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 09:17 (CET)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 22:53 (CET)
  2. For For Ranværing (d) 19. des. 2018 kl. 01:43 (CET)
  3. For For Haakon K (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 06:24 (CET)
  4. For For Utvik (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 20:29 (CET)
  5. For For Sam Vimes (diskusjon) 22. des. 2018 kl. 16:39 (CET)
  6. For For Ulf Larsen (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 23:28 (CET)
  7. For For Mewasul (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 09:17 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

Selv om artikkelen omhandler konsekvenser, bør kanskje klimaskepsis nevnes? Jeg har ikke lest hele artikkelen ennå, så kanskje står det noe der allerede? Jeg reagerte på dette i innledningen: "Mens det er utbredt enighet om årsakene til global oppvarming, som er hovedsakelig menneskelige utslipp av klimagasser". Det er vel opptil flere som mener at det ikke er enighet om årsakene. Det finnes jo t.o.m. kjente ledere på ulike nivåer som mener klimaproblemene ikke er menneskeskapte. Det bør vel nevnes, om det ikke alt er nevnt. Kjersti L. (diskusjon) 12. des. 2018 kl. 13:46 (CET)

@Kjersti Lie:, mor-artikkelen til denne (mener jeg) er Global oppvarming, den har flere avsnitt om Klimaskepsis. Jeg mener at det får holde. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 21:02 (CET)
@Kjersti Lie: jeg er enig med Frankemann i dette. Klimaskeptikerne har virkelig fått sine tilmålte 15 minutter i rampelyset. De trenger ikke mer. M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 22:31 (CET)
Min reaksjon kom av setningen om utbredt enighet. Jeg ville ha tatt med en leddsetning om skepsisen, ihvertfall. Jeg er m.a.o. fortsatt ikke enig, men sånn er livet. Kjersti L. (diskusjon) 14. des. 2018 kl. 12:32 (CET)
Hadde det vært en idé å bruke formuleringen Blant klimaforskere og andre vitenskapsfolk er det utbredt enighet. Det burde dekke den faktiske situasjonen, uten å gi utilbørlig vekt til meninger fra folk som ikke har studert emnet så dypt. Sam Vimes (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 22:00 (CET)
Sam Vimes: Se den tilsvarende engelske artikkelen der følgende ordlyd er brukt: «There is a scientific consensus that climate change is occurring...» Jeg foreslår at vi skriver Mens det er utbredt vitenskapelig enighet om årsakene til global oppvarming. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 20:20 (CET)
Enig. Sam Vimes (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 20:26 (CET)
Jeg ser nå at det så ut som jeg ikke er enig i hva som er årsakene til global oppvarming. Jeg mente selvsagt at jeg ikke var enig i å droppe info om skepsis. Jeg synes løsningen dere er kommet frem til høres saklig og bra ut! Kjersti L. (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 21:47 (CET)
Erik den yngres kommentarer

Artikkelen er lang og jeg har dessverre ikke fått lest alt, men anbefalt er klar konklusjon. Jeg er ikke mot «utmerket» men vil gjerne vite hva jeg stemmer for! Imponerende arbeid som vanlig. Thumbs up --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2018 kl. 13:52 (CET)

Takk for hyggelige ord Erik d.y. Denne gangen mener jeg at M O Haugen får sette av ekstra god tid til denne artikkelen slik at en god kollegakontroll blir utført. Litt synd å tenke på at når IPCC kommer med neste hovedrapport (i 2021) må sannsynligvis en ny artikkel skrives. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. des. 2018 kl. 15:21 (CET)
Artikkelens lengde

M O Haugen er lettere betenkt over lengden av artikkelen. Jeg lurer på om en del (mesteparten?) av teksten i de siste avsnittene Begrensning av klimaendringer og Klimatilpasning kunne vært overført til nye artikler med samme navn (eller lignende navn)? Dette etter mønster av de engelskspråklige Climate change adaptation og Climate change mitigation. Noen tanker om dette?

En annen ting; artikkelen er på 147 332 bytes, men da er jo all tekst i editoren kalkulert. Men for leseren er det jo antall ord og tidsforbruken ved lesning som teller, ikke tekst relatert til fotnoter, navn på media-filer, lenker, etc. Hvordan skal en kunne gjøre forskjell på «netto-» og «bruttotekst»? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 21:02 (CET)

Ja, det går an å flytte ut tekst til under-artikler, slik du foreslår. God idé.
Jeg tror at det er en feilvurdering å forsøke å skille mellom brutto og netto tekstlengde. Det er totalmengden bytes som utgjør tekstvolumet. Hvis artikkelen har urimelig mange referanser, dårlig tekstredigering mellom flere artikler i samme artikkelsuite, har lange fotnoter med oversettelse av sitater, eller rett og slett er for lang og detaljert, er det samme for leseren; teksten framstår i alle tilfeller som too much. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 22:31 (CET)
@Frankemann: Hvis det er antall ord for innholdssiden finnes det her. - Premeditated (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 22:54 (CET)
@Frankemann, Hogne, Jon Harald Søby: Jeg har skrevet dette en rekke ganger, og tror dette skal bli siste. Jeg antar (understreker antar) at de aller fleste av våre lesere leser ingressen, og kun den. Om jeg har rett i min antakelse er lengden på ingressen, at den dekker det underliggende og at den er velskrevet, det viktigste, og lengden på resten av artikkelen har mindre betydning.
Jeg tok tiden når jeg leste ingressen, og ved rolig lesing brukte jeg to minutter. Det bør være overkommelig for et såpass viktig emne. Gjenstår om ingressen dekker artikkelen (jeg er ikke ferdig med gjennomlesing). Dette spørsmålet er forøvrig såpass interessant at det hadde vært bra å vite om det var noe forsking på det, kanskje noen kan grave opp det?
Når det gjelder lengden på ingressen bør vi være nådeløse, alt som ikke absolutt bør være med, må fjernes. Jeg kuttet f.eks ut dette «en trend som er», da setningen både er kortere og meningsfull uten de fire ordene/20 bokstavene.
Tett knyttet til ingressen er selvfølgelig en god innholdfortegnelse, det gir leserne mulighet til å finne det de er særlig interessert i. En rask titt på innholdsfortegnelse for denne artikkelen mener jeg viser unødvendige gjentakelser. Etter overskriften Observerte endringer av fysiske systemer kommer det fire underpunkter (2.1.1 til 2.1.4) som alle begynner med Endringer.... Er det nødvendig, når overskriften disse ligger under sier nettopp det? Ett argument for å beholde Endringer... er at innholdfortegnelsen genereres av seksjonsoverskrifter. Så muligens bør dette gjentatte ordet uansett beholdes, ellers vil leseren miste oversikt. Det bør hovedbidragsyter vurdere, og mulig han allerede har sett på dette, men jeg synes uansett at det er et godt eksempel på hvordan vi bør saumfare innholdfortegnelsen, så den blir så beskrivende som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 22:17 (CET)
@Ulflarsen: ja du har nevnt dette noen ganger, og for min del må du gjerne gjenta dette flere ganger. Jeg tror også at mange leser kun ingressen, men leser litt rundt nedeover i artikkelen for å vurdere om dette er vert å lese grundig. Enig i at en god ingress er svært viktig. Bra at du bearbeider på den. Forøvrig støtter jeg forslagene til endringe av ingressen og de inngrepen du har gjort. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 22:13 (CET)


Kommentarer fra Sam Vimes

Jeg er ikke ferdig med å lese ennå, det trengs mye jobb for å sette seg inn i dette stoffet (og min personlige mening er at dette er svært trist lesestoff, at mennesker vet om dette og likevel nekter å forandre adferd er noe av det merkeligste ved det 21. århundret). To ting som slo meg ved første gjennomlesing var imidlertid at artikkelen lener seg tungt på IPCC-rapportene (i og for seg ikke galt, det er ment som meta-analyser av andre beregninger) og at artikkelen bærer preg av å være oversatt fra engelsk. Jeg skulle gjerne konkretisert og rettet opp i det siste ankepunktet (det går blant annet på overforbruk av adjektiver i stedet for verb, bruk av ord som 'lokasjoner' og 'medium'), men språksansen min er ikke helt hva den var etter fem år i utlandet. Jeg synes disse språkkonstruksjonene er såpass merkbare at jeg ikke vil stemme for utmerket riktig ennå.

Ellers: hadde det vært en tanke å flytte intervallene til fotnoter etter hvert kapittel? Det hemmer lesningen å konstant støte borti tall med konfidensintervall på 95 %-nivå - det er selvfølgelig riktig å oppgi intervallene, men i en slik artikkel kunne de kanskje vært mer sortert for seg (og noen tall er ikke satt opp med avvik heller) Sam Vimes (diskusjon) 17. des. 2018 kl. 22:04 (CET)

Hei Sam Vimes, takker for at du leser og engasjerer deg i artikkelen. Jeg mener at dette er noe av det viktigste jeg bedriver på Wikipedia, og har skrevet flere artikler om temaet så langt. Egentlig er dette veldig viktig for hele WP-prosjektet!
Jeg finner ingen annen løsning enn å lene meg tungt på IPCC, og det ser det ut som om de andre språkversjonene av WP også gjør. Synd om teksten bærer preg av oversettning, jeg trodde at mine runder med korrektur og kontroll av broren min hadde luket ut det meste. Overforbruk av adjektiver i stedet for verb tror jeg kan være et spor, men greier du å være mer konkret blir jeg takknemlig. En av utfordringene er at setningene ikke kan endres for mye når parentesen om vitenskapelig usikkerhet må være med (i alle fall mener jeg at den må være med).
På denne tiden av året tror jeg M O Haugen må la artikkelen få ekstra lang tid på seg. Knapt noen har lest på den så langt ser jeg. Heldigvis har Ulf Larsen lovet å se over den, og han bruker å finne en hel del som må rettes opp. Jeg skal selv også forsøke å få lest over, da med spesielt vekt på «norwinglish» setningsstrukturer.
Nå det gjelder intervallene skal jeg se på dette senere (i dag). Er enig i at dette ikke akkurat øker lesbarheten. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 17:42 (CET)
Her er er to forslag for intervallene:
Enten slik:
Globalt gjennomsnittlig kombinert land- og havoverflatetemperatur beregnet som en lineær trend viser en oppvarming på 0,85 °C (intervall 0,65 til 1,06 °C) i perioden 1880–2012.
Eller slik:
Globalt gjennomsnittlig kombinert land- og havoverflatetemperatur beregnet som en lineær trend viser en oppvarming på 0,85 °C[a] i perioden 1880–2012.
Vil gjerne diskutere dette før jeg går i gang, litt arbeid er det tross alt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 21:34 (CET)
Jeg støtter det siste. Men er det best med en gruppe noter på slutten (som da vil løpe opp til 30-40 noter) eller om de kan samles på slutten av hvert "kapittel":
2.4 Noter om endringer av fysiske systemer
4.3 Noter om forventede biologiske konsekvenser
5.3 Noter om forventede sosiopolitiske konsekvenser
osv.
Det er kanskje en uortodoks og litt forvirrende løsning, men kapitlene framstår ganske løsrevet fra hverandre. Sam Vimes (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 22:00 (CET)
Som Sam Vimes helt riktig påpeker hemmer teknikaliteter/teknisk sjargong lesingen for de som ikke er ikke i begreper som konfidensintervall. Vanskelig teknisk terminologi er fremmedgjørende. Samtidig kan det være nødvendig for å få frem det faglige grunnlaget. Fotnoter kan være en måte å gjøre det på. En annen måte er å samle det tekniske i et eget avsnitt/seksjon som følger etter en "u-teknisk" fremstilling. WP retter seg i utgangspunktet mot et allment publikum, men vi skal heller ikke være redd for det faglig avanserte. Her trengs en fin balansegang. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2018 kl. 01:01 (CET)

Jeg har gjort noen endringer nå i kveld, som kanskje tydeliggjør hva jeg mener var språkproblemet i hele artikkelen. Jeg står åpen for at dette kan være en for muntlig stil, men jeg mener det er viktig å være tydelig. Jeg har imidlertid ikke lest originaldokumentet IPCC5, og heller ikke artiklene IPCC5 bygger på, noe som gjør at jeg er redd for å introdusere feil eller misforståelser. Sam Vimes (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 23:33 (CET)

Hei Sam Vimes. Takker for dine korrigeringer! Kan være enig med mange av dem og at det er bedre norsk, men disse to stusset jeg på:
Forsøkt å google proksydata, så får du en del treff på norske sider, men det skal visstnok skrives «proxy». Jeg har inntrykk av at dette ordet er godt innarbeidet i norsk fagterminologi. Legg også merke til at naob.no har dette ordet.
Kan ikke helt forstå at denne setningen: «Det er «sannsynlig» at den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen på jordoverflaten for perioden 2016–2035 vil ligge i området 0,3 °C til 0,7 °C, referert til perioden 1986–2005 (medium konfidens)» kan omskrives til «Det er «sannsynlig» at den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen på jordoverflaten for perioden 2016–2035 vil ligge i området 0,3 °C til 0,7 °C, relativt til perioden 1951–1980 (middels konfidens).[b]» Det er altså fotnoten her jeg stusser på. Den sier vel noe som det originalt ikke står i teksten? Er den i det hele tatt nødvendig?
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 20:37 (CET)
Takk for påpakning, jeg mente å omskrive til «Det er «sannsynlig» at den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen på jordoverflaten for perioden 2016–2035 vil ligge i området 0,3 °C til 0,7 °C, relativt til perioden 1986–2005 (middels konfidens).[c]».
Grunnen til at jeg vil ha med fotnoten er at det er lettere å forholde seg til et konsekvent sammenlikningspunkt, spesielt siden artikkelen ofte ellers snakker om målene relativt til førindustriell tid og scenarioene som togradersmålet. Det er krevende under lesning å holde styr på alle forskjellige skalaer. Men siden jeg ikke klarer å finne de opprinnelige artiklene denne beregningen er basert på, så gjorde jeg en litt klumsete omregning.
Re proxy-data, du får ofte googletreff på slike anglisismer som andre har brukt. Det gjør det ikke riktigere. Her er treff hos Bjerknessenteret [1] [2], de fleste treffene på proxydata er på engelsk og de fleste treffene på indirekte data er på norsk. Men jeg ser at det blir flittig brukt av paleoklimatologer. [3]. NAOB lister også opp alle mulige godkjente ord og bøyninger, det betyr ikke at alle av dem er anbefalt. Sam Vimes (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 21:07 (CET)
Ok, da er jeg med på hva fotnoten viser. Meget bra. Forresten skal det ikke være vanskelig å finne disse rapportene fra klimapanelet. Du finner alle rapportene for femte hovedrapport her: Rapporter HR5
Det skal ikke være vanskelig, men hadde problemer tidligere. Men klarte å finne en annen stikkprøve. Har uansett lenket rett til IPCC-PDFen nå, det er mulig lenken blir død en gang i framtida men da ordner nok InternetArchiveBot opp. Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 20:23 (CET)
Ser at du satte proxy-data i parentes, så da blir dette også bra. Forresten litt usikker på når jeg får tid til å gå gjennom alle parantesene og sette dem i fotnoter, kanskje i kveld, kanskje først på lørdag eller senere. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 18:42 (CET)
Jeg har forresten glemt å takke for en uhorvelig stor oversettelsesjobb midt i all hakkinga. Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 20:23 (CET)
Symbol OK.svg Har endelig satt disse intervallene i fotnoter med en liten forklaring. Håper jeg fikk med alle. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. des. 2018 kl. 15:21 (CET)
Ulf Larsens kommentarer

Ser ut som det er en forskjell i teksten og tabellen i seksjonen Konfidens og sannsynlighet. I teksten står det f.eks veldig lav (hvit i tabellen), mens i tabellen står det Lav enighet både på hvit bakgrunn, lysegul og gul. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 19:46 (CET)

Det er litt forvirrende å uttrykke, men det er altså slik at veldig lav konfidens (hvit i tabellen) uttrykker en kombinasjon av lav enighet og begrenset belegg. Konfidens er da brukt som begrepet som kombinerer de to. Sam Vimes (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 19:58 (CET)
Takk Sam Vimes, for forklaringen, du har forstått tabellen og terminologien! Skal forsøke med et oppklarende ord i teksten. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 20:46 (CET)

Til Frankemann: Denne setningen: «Det er en vedvarende tendens til at isbreer i hele verden krymper, dette gjelder både i lengde, areal, volum og masse (veldig høy konfidens).». Jeg stusser over at det også nevnes masse, bør ikke de tre første være nok til å beskrive reduksjonen (lengde, areal og volum), for meg virker det å legge til "masse" som "smør på flesk". Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 21:45 (CET)

Hei Ulf Larsen, ja kan høres ut som smør på flesk, men det var nok en direkte oversettelse. Kan det være på grunn av at forholdet for isens volum og masse ikke er konstant over et stort temperaturintervall? Tror vi bør holde oss til orginalteksten. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 22:13 (CET)

Denne setningen: «Måleverdiene har gått ned fra en pH på 8,16 i 1750 til en pH på 8,05 i 2014 (høy konfidens).». Kjemi vet jeg lite om, så jeg sjekket med vår artikkel om pH. Den bekrefter hva jeg antok, at lavere pH betyr surere hav. Men. Den sier også følgende: « En nøytral løsning, rent vann, har en pH på 7. Løsninger med pH under 7 er sure, de som har pH over 7 er alkaliske.» Ut fra det, skulle en tro at en reduksjon ned mot 7 ville være en fordel, eller? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 22:17 (CET)

Hei Ulf! Ut fra bevegelsen fra basiskt nivå på 8,16 pH til 8,05 pH og videre antatt tendens til 7 pH, kunne en tenkt at uttrykket «havnøytralisering» hadde vært bedre. Men en forventer vel at det på lang lang tid vil oppstå nivåer under 7 pH. Det er nok helt aldeles katastrofalt for alt i havet som har kalkskal eller er avhengig av mat (dyreplankton) som har kalkskal. Har ikke skrevet artikkel om dette, så dette er litt utenfor min kunskapshorisont. Skal se på saken i 2019. --Frankemann (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 22:03 (CET)
Jeg har fått med meg fra flere gode kilder at forsuring av havet er en konsekvens av utslipp av CO2, så det betviles ikke. Men det virker som det er noe som skurrer her, og kan forklares bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 13:39 (CET)
Har nå forsøkt med en bisetning som forhåpentligvis oppklarer.(?) --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:11 (CET)

Et par røde lenker som hadde vært fint å få dekket er Grønlandsisen og pådriv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 13:38 (CET)

Ja, du sier noe, skal se hva jeg får gjort. For tiden er jeg helt oppslukt av dette: Kladd. --Frankemann (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 22:03 (CET)

Til Frankemann: Denne setningen: «Risikoer på grunn av klimaendringer er høye, til meget høye, ved en global gjennomsnittlig temperaturøkning på 4 °C eller mer over førindustrielle nivåer, innfor alle klimapanelets grunner til bekymring.». Det er et eller annet som skurrer her, spesielt mot slutten, innfor, hva? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 14:38 (CET)

Enig, har endret litt. Jeg syntes ikke dette innfor, var så merkelig, men korriger gjerne du rett inn i teksten om du ser en bedre formulering. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 22:03 (CET)
Har endret til noe jeg tror er bedre norsk. --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:11 (CET)

Til Frankemann: Denne setningen: «Klimaendringer forventes å ha stor uheldig innvirkning på økosystemer i ferskvann og i havet i andre halvdel av det 21. århundre.», med uheldig markert av meg. Jeg undres, uheldig for hvem? Det sentrale for oss må vel være å få frem fakta, i så stor grad som mulig, og at klimaendringer får stor innvirkning synes godt belagt, men uheldig? En kan tenke seg at det blir mindre av noe fisk, mer av noe annet, og de som liker sistnevnte, er da neppe uheldige... Det er en detalj, men litt i samme gate som at vi ikke skriver i biografi om Stalin og Hitler at de var forferdelige mennesker, kun hva de faktisk gjorde. Så godt som alle vil da plassere de i egnet kategori, og de som ikke gjør det, ville ikke endret syn uansett. Så jeg undres om vi ikke står oss best ved å tone ned så mye vi kan, og i det også fjerne ord som uheldig i setningen over. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 13:39 (CET)

Orginalen er som dette: «Climate change is projected to be a powerful stressor ...» Ordet «stressfaktor» brukes på norsk. Har satt inn dette uttrykket nå, håper det ble klarere. --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:11 (CET)

Side for revisjonshistorikk oppgir tre feil på siden (se nederst), bør fikses før artikkelen blir AA eller UA. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 17:09 (CET)

Tror at jeg greide å fikse de to nederste. Den øverste tror jeg har noe med Wikidata å gjøre, kan noen mer avanserte data-folk se på dette mon tro? --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:11 (CET)

Til Frankemann: Disse to setningene: «De fleste økonomiske sektorer påvirkes av endring av befolkningstall, aldersstruktur, inntekt, teknologi, relative priser, livsstil, samt regulering og styring. Disse faktorene forventes å være store i forhold til virkningen av klimaendringer (høy enighet, middels belegg).» Den første setningen er meget generell (kan dekke det meste), og hvordan henger den sammen med den andre setningen? Den andre setningen bør muligens omskrives for å klargjøre koblingen, f.eks slik: «De nevnte faktorene antas å påvirkes sterkt av klimaendringer (høy enighet, middels belegg).» Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 19:47 (CET)

Det som menes er at de påvirkningsfaktorene som er oppramset har større påvirkningskraft enn klimaendringer. Tror ikke dette trenger omskrivning, men mulig det ikke gir så interessant informasjon og heller kan fjernes? På den annen side er det jo ganske interessant at slik store sektorer blir mer påvirket av andre ting enn klimaendringer. Imidlertid har jeg ikke dykket dypt ned i teksten angående dette. --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:11 (CET)

Den siste lenken (US Navy Climate Change Roadmap (2010)) synes såpass spesialisert at den bør sløyfes, muligens også lenken med 25 Devastating Effects Of Climate Change, veldig innrettet på amerikanske forhold.
Symbol OK.svg Enig, har fjernet den. --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:11 (CET)

Det synes som Frankemann har lagt ned et svært solid stykke arbeid i utviklingen av denne viktige artikkelen, ære være han for det! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 20:51 (CET)

Jo, takk for fine ord! Det vannvittige er at jeg oversatte den engelske artikkelen, men fant ut at den ikke var så bra. Så oversatte jeg den tyske og ble misfornøyd med den også. Best å gå gjennom alt på nytt tenkte jeg da. Og noe som er litt nedslående er at når neste hovedrapport fra IPCC kommer, så finner jeg nok ut at alt må skrives helt på nytt.
Er du fornøyd med korrigeringene nå? Uansett, takk for gjennomgangen! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:11 (CET)
Til Frankemann: Jeg mener det er godt belegg for å si at global oppvarming er den største utfordring menneskeheten står overfor. Dessverre handler ikke verdens stater i henhold til utfordringen, men én viktig vei å gå er å få frem grunnleggende kunnskap, til så mange som mulig. Ved artikkelen om global oppvarming og denne, har du gitt et solid bidrag til spredning om kunnskap rundt denne utfordringen, for et publikum som leser norsk. Det har du all grunn til å være fornøyd med. Og NB, som alltid synes jeg at innspill til artikler du har utviklet blir konstruktivt tatt i mot, så jeg er absolutt fornøyd. At mine innspill ikke alltid er like gode er en annen sak, men jeg håper både du og andre klarer å skille de gode fra de dårlige. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 19:20 (CET)
Mewasuls kommentarer

Innledningsvis, på generelt grunnlag:

  • Jeg synes stort sett ikke oversettelser til (fra) engelsk er nødvendig, f.eks. i avsnittet om begrepsavklaring der det står «Begrensing (engelsk mitigation) [...]». Det er ikke nødvendig for videre forståelse i artikkelen (det norske ordet blir brukt) og det undergraver litt norsk som fagspråk (dette er på helt generelt grunnlag, også utenfor Wikipedia). Unntaket er kanskje begrep som er knyttet til én bestemt kilde (her klimapanelets rapport) – et annet alternativt her er å ha dette i fotnoter istedenfor i løpende tekst.
Hei Mewasul! Jeg kan være enig i at opplysningene om engelske termer ikke er nødvendig, men ser at etter Begrepsavklaringer er det bare to vanskelige/usikre termer som det er opplyst om engelsk ord. En annen ting, selve avsnittet Begrepsavklaringer har det noen mening egentlig? Ordene er jo ikke spesielt vanskelige, og artikkelen behandler jo begrepene i sin rette kontekst. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:18 (CET)
  • «Så godt som sikkert» fra tabellen over sannsynlighet brukes aldri, derimot er «nesten helt sikkert» brukt en del steder, jeg gjetter på at det er det samme? «Nesten helt sikkert» er forøvrig det som brukes innen statistikk for det engelske en:almost surely, så for å ikke blande de to kanskje det første (så godt som sikkert) er den beste formuleringen.
Symbol OK.svg Meget bra at du så dette, feilen er rettet opp! --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:18 (CET)
  • Jeg er litt usikker på om det er nødvendig med anførselstegn? Jeg tror det er tydelig hva som menes med hvilket uttrykk uansett. Her er ordet sannsynligvis godt definert og har ikke den uformelle betydningen det kan ha i andre sammenhenger, og det kommer tydelig frem. F.eks. synes jeg det er vel så tydelig med
    Noen viktige regionale endringer er at frekvensen og intensiteten av tørke sannsynligvis har økt i Middelhavsområdet og Vest-Afrika. Den har sannsynligvis blitt redusert i sentrale deler av Nord-Amerika og Nordvest-Australia siden 1950.
  • som
    Noen viktige regionale endringer er at frekvensen og intensiteten av tørke «sannsynligvis» har økt i Middelhavsområdet og Vest-Afrika. Den har «sannsynligvis» blitt redusert i sentrale deler av Nord-Amerika og Nordvest-Australia siden 1950.
  • og det kan være litt forstyrrende i teksten. Ingen stor ting, men bare et forslag fra min side. Mewasul (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 13:45 (CET)
Vel, altså jeg tenkte ganske nøye over dette og kom frem til at leseren kan forledes til å tro at det er forfatteren av WP-artikkelen som har laget disse vurderingene. Markeringen var altså ment for å rydde en hver tvil av veie. Jeg lurte på om jeg skulle bruke anførselstegn eller kursiv, så mange andre muligheter finnes jo ikke, så da falt jeg ned på anførselstegn. Jeg heller fortsatt mot den oppfatningen at en eller annen markør er nødvendig. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:18 (CET)
  • «[...] som kan undersøkes med for eksempel statistiske metoder for endringer i gjennomsnitt og/eller variabiliteten av egenskaper.» – er det egentlig varians som menes her? Variabilitet er uformelt og generelt, varians er presist matematisk definert. Ellers opererer man som regel både med gjennomsnitt og varians, slik at eller kanskje kan strykes? Mewasul (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 14:16 (CET)
Ja si det. Tipper det er det matematiske ordet varians. Imidlertid har jeg foreslått å fjerne helle dette avsnittet. Så da kan vi jo ta den beslutningen før jeg eventuelt finner frem kilden og presiserer. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:18 (CET)
  • «[...] som reduserer klimagasser i atmosfæren» – reduserer mengden av? andelen? Og der blir jeg også nysgjerrig på hvordan man kan redusere (mengde/andel) klimagasser i atmosfæren dersom de først er gjenstand for utslipp? Mewasul (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 14:26 (CET)
Her menes andelen eller konsentrasjonen, men samme overordnede kommentar som over. Altså at hele avsnittet fjernes. Lenger ned stå det litt om å fjerne karbondioksid fra atmosfæren. Dette er faktisk noe som IPCC mener er helt nødvendig om en skal unngå temperaturer over 1,5 °C. Det er altså slik at skogplanting i stor stil kan ta opp og lagre karbon, et annet konsept går ut på å hive masse jern i havet slik at det tar opp karbon når det oksiderer. (For komplisert kjemi til at jeg forstår det.) Et annet forsalg er at noen må finne opp effektive maskiner som tar karbon ut av atmosfæren, komprimerer den og lagrer den ett eller annet sted. Dette er et stort tema som krever en egen artikkel. Så langt har jeg bare overflatisk kjennskap til dette, men skal vurdere å skrive om dette til neste år. WP på norsk har en artikkel om temaet, men den blekner sammenlignet med denne: Carbon capture and storage.
Ellers er jeg veldig glad for at du ville bidra med kommentarer. Få har så skarpe øyne for artikkelvurdering som deg! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 19:18 (CET)
Tja, jo til dels enig med at avsnittet er litt unødvendig. Klimaendring er jo egentlig hovedartikkelen her og står på egne ben. Tilpasning, begrensning og motstandskraft er vanlige ord. Men «pådriv» er jeg ikke så vant med, og får heller ikke oppslag bl.a. i NAOB – er det kanskje andre ord som kan være mer dekkende? Engelsk en:radiative forcing er koblet til da:strålepåvirkning som virker som et godt ord på norsk også, men det fungerer antagelig ikke i alle setninger. Mewasul (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 21:48 (CET)
Ja, jeg ville brukt pådrag, men mener at jeg for over ett år siden fant ut at dette ordet pådriv brukes i norsk faglitteratur om emnet. Brukte nemlig mye tid på dette ordet. Kan sjekke dette ut til helgen, men nå skal jeg reise hjem til ho mor. Dermed blir jeg umulig å få kontakt med frem til lørdag. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 22:42 (CET)

Angående ordbruk, kan denne lenken være av interesse? Språkrådets termwiki: Kategori: Klima? Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 22:29 (CET)

Takk Sam Vimes, helt klart av interesse, og jeg er oppmerksom på denne termlisten fra tidligere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 22:42 (CET)
Og der bruker de klimapådriv / pådriv, ser jeg, og hvis du ellers har sett det Bruker:Frankemann, er jo det bare forsterkende. Hva om vi anser de andre som selvforklarende, men forklarer denne første gang det nevnes i teksten? Skal legge inn på Wiktionary også. Mewasul (diskusjon) 21. des. 2018 kl. 11:52 (CET)
Symbol OK.svg Nå er avsnitet med begrepsavklaring fjernet og begrepet pådriv forklart i en parentes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. des. 2018 kl. 15:21 (CET)
  • Delsetningen «dette i henhold til en artikkel publisert av Woods Hole Oceanographic Institution», er den nødvendig? Samme for et par andre steder. I en vitenskapelig artikkel er man nøye med å oppgi hvem som sier hva, men med mindre det er viktig hvem som sier det eller om det er flere motstridende kilder tror jeg ikke det trengs i en Wikipedia-artikkel (kilde er jo med uansett)? Mewasul (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 12:44 (CET)
Hei Mewasul, enig i at dette er uvanlig i en WP-artikkel, men det var noe jeg tenkte var nødvendig i denne teksten. Årsaken er at så å si alt er hentet fra klimapanelets rapporter. Når jeg noen få ganger drister meg til å dra inn andre kilder, mente jeg at det måtte komme tydelig frem kilden. For mange lesere er sannsynligvis ikke fotnotene som blir studert uansett. Dessuten er dette en måte å få frem at noen konfidensvurdering ikke finnes (for en enkeltpåstand), og at informasjonen isteden kommer fra en annen autorativ kilde. --Frankemann (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 22:44 (CET)
Ah det gir mening, da er jeg helt enig i at dette er en god vurdering. :) Mewasul (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 22:58 (CET)
  • Senere i samme avsnitt: «Imidlertid fører ulike virkninger til at havenes evne til å ta opp CO2 minker med stigende temperaturer og økende atmosfærisk CO2-konsentrasjon.» – dette virker for meg som en typisk likevektsrelasjon slik man finner i alle kjemiske løsninger. Her har den kjemiske løsningen (dvs havet) en viss evne til å gjøre om stoffer fra «den ene siden» (her karbon) og dette går saktere jo mer man har av dette stoffet. Er det dette som ligger i «ulike virkninger» eller er det andre årsaker også? (Temperatur etc har vel litt å si, men jeg gjetter på at det er marginalt?) Mewasul (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 12:44 (CET)
Dessverre, dette er altfor komplisert for meg. Har tenkt å skrive om virkninger i havet, så kanskje jeg kommer til å forstå dette i 2019. Tenker at det beste nå er å la dette stå slik som kilden har formulert det. --Frankemann (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 22:44 (CET)
Den er grei – jeg tror dette er en viktig årsak, men kjenner ikke til detaljene her. :) Mewasul (diskusjon) 27. des. 2018 kl. 22:58 (CET)
  • «Et annet bidrag er redusert vann i reservoarer og nedtapping av grunnvannsreservoarer.» – grunnvannsreservoarer er jo en type reservoar, så setningen er litt halvveis for meg. Min gjetning her er at du tenker på det som vi på Wikipedia har lagt på siden reguleringsmagasin og generelt at vannivået synker fordi mennesker bruker av vannet. Er det riktig? Kan vi isåfall skrive det om til noe slikt som En medvirkende faktor er at vannet i reguleringsmagasiner og grunnvannsreservoarer blir brukt i større grad enn tidligere, og dermed blir en større andel av vannet ført ut til havet ved ulike vannveier? Mewasul (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 12:58 (CET)
Ja, høres bedre ut. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 22:44 (CET)
  • «[...] oppdatert på grunnlag av litteraturstudier og ekspertvurderinger.» – her tenker du åpenbart på noe annet enn litteraturvitenskap. Litteraturstudier er noe jeg kanskje forbinder med bakgrunnslitteratur, hva andre har gjort på et område, før man presenterer egen forskning, men det passer ikke helt – kanskje «forskningsresultater» er mer presist? Min gjetning, men savner en liten presisjon her. Mewasul (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 13:42 (CET)
For meg høres litteraturstudier greit ut og noe jeg ville bruk i profesjonell sammenheng. Uansett enig i at andre med annen bakgrunn kan bli i tvil. Har endret til forskningsresultater. Takk så langt for gjennomlesningen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. des. 2018 kl. 22:44 (CET)
  • Jeg har litt lyst til å endre En rekke deler eller fenomener i jordsystemet har blitt foreslått som potensielt å ha kritiske terskelverdier eller vippepunkter, der brå eller ikke-lineære overganger til en annen tilstand følger. til f.eks. For mange naturlige fenomener er det mulig at de har kritiske terskelverdier, slik at en endring som kommer over denne verdien fører til brå overganger til en annen tilstand. men jeg vet ikke om det er riktig iht. kilde, og om det endrer ordlyden for mye? Et ikke-lineært system er ikke nødvendigvis preget av brå endringer (det kan f.eks. være periodisk), men det er en unøyaktighet man kan finne mange steder, så kan godt være det også står slik i originalkilden. Mewasul (diskusjon) 28. des. 2018 kl. 00:07 (CET)
Symbol OK.svg? Har endret. Takker for korrekturlesning så langt! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 09:25 (CET)
 :) Jeg vil nå fortsatt si at hvorvidt dette er lineært eller ikke ikke er relevant i denne sammenhengen. De aller fleste systemer, det være seg klima-relaterte eller andre, er ikke-lineære. Mewasul (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 10:30 (CET)
Mener at dette begrepet ikke-lineære har vært brukt i kommunikasjon om klimaendringer siden jeg begynte å interessere meg for temaet en gang i 1990-årene. Årsakene er nok at folk skal forstå at disse endringene ikke nødvendigvis kan forvente å komme sakte og gradvis. Folk er jo ellers i sitt dagligliv vant til gradvise endringer, og da høres det jo ikke så farlig ut. Men så er det altså slik at klimaendringene pga. global oppvarming kan gi nærmest «plutselige» endringer (i alle fall i et geologisk perspektiv). Skrekken er metan fra smeltene tundra eller metanklarat i havet, samt flere andre. Derfor tror jeg det er veldig pedagogisk riktig at begrepet «ikke-lineære» er nevnt i denne sammenhengen. --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)
Jo, den kan jeg se. Og det er ikke feil å kalle det ikke-lineært, er bare noe veldig generelt. :) Mewasul (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 19:03 (CET)
  • Tre ganger i teksten er ordene «halvtørt» eller «halvtørre» (klima) brukt. Er dette egentlig en oversettelse av en:semi-arid climate som er koblet til steppeklima? Hvis ja bør vi kanskje endre til dette, hvis ikke trengs en ekstra definisjon her. Mewasul (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 09:17 (CET)
Det er nok mitt forsøk på oversetting av semi-arid climate. Omskriver til steppeklima. --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)
  • Mange steder omtales «risiko» uten å spesifisere hva det egentlig går på, eksempelvis Tapt arbeidsevne, redusert produktivitet blant sårbare deler av befolkningen og økt risiko forårsaket av mat- og vannbårne sykdommer anslås også å inntreffe (veldig høy konfidens), samt andre smittsomme sykdommer (middels konfidens). Det burde være klart hva dette viser til i alle tilfeller, hva er risikoen relatert til? Mewasul (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 09:56 (CET)
Orginalsetnignen er som dette: «risks from lost work capacity and reduced labor productivity in vulnerable populations; and increased risks from food- and water-borne diseases (very high confidence) and vector-borne diseases (medium confidence).» Jeg tror at jeg ikke bestandig er en god nok oversetter av disse korte oppsummerende teksten. Tror det skal være slik: «økt risiko for mat- og vannbårne sykdommer». Her endret i teksten og forsøkt å se over alle de 33 stedene der formuleringen er gitt. Har endret til noe mer forståelig på noen andre steder også. Fint om du orker å se om det er noen flere uklare stedrer der «risiko» er bruk tvetydig, slik at jeg kan slå opp i kilden. --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)
Har sett igjennom, endret på noen (sjekk gjerne at disse er greie omskrivninger – dette gjelder selvfølgelig også generelt). Se på disse to på nytt kanskje:
  • «klimaendringer og andre påvirkninger utsetter disse områdene for risiko» – for?
  • «grunn av klimaendringer oppgir flere strategier for å håndtere risikoene» – kanskje heller å håndtere årsakene og/eller konsekvensene for de ulike områdene? En risiko kan ikke håndteres i seg selv, det er alltid indirekte.
Mewasul (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 19:03 (CET)
Symbol OK.svg Har sjekket og kontrollert, mener at dette er i orden nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 21:43 (CET)
  • Det er noe rart med referansene til bøkene tror jeg? Det er fire bøker som har ref satt til «TS», mens andre referanser, som f.eks. «FCB» mangler. Mewasul (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 10:11 (CET)
Uff, nesten det kjedeligste av alt å oppdage feil med. Tror det jeg greie å fikse dette nå. --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)

Jeg tenkte opprinnelig at denne kandidatprosessen skulle avsluttes i dag, og at dette skulle bli den siste UA i 2018. Nå ser det ut som om diskusjonen fremdeles pågår, så da blir den nok heller den første UA i 2019!? Godt nyttår, alle sammen! Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 18:59 (CET)

Takker M O Haugen og Godt nyttår til deg også! Ser at det er flere utfordrende nominasjoner på gang. Vi wikipedianere er neimen ikke late folk! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)
Ingen større innvendinger fra min side – bare småting her og der, og generelt er jeg imponert. For min del kan den avsluttes, men om du venter til i morgen blir jeg kanskje ferdig også. :) Mewasul (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 09:17 (CET)
Meget god innstilling Mewasul! Du er super på korrekturlesning. Takker enda en gang for din gode innsats! Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2019 kl. 21:46 (CET)
Takk igjen, for interessant lesning. :) Anser meg ferdig nå! Mewasul (diskusjon) 3. jan. 2019 kl. 19:03 (CET)

Noter[rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Usikkerhetsintervall for temperatur 0,65 til 1,06 °C
  2. ^ Dette tilsvarer 0,9 til 1,3 °C relativt til perioden 1850–1900, som blir brukt som en målestokk for temperaturen i førindustriell tid.
  3. ^ Dette tilsvarer 0,9 til 1,3 °C relativt til perioden 1850–1900, som blir brukt som en målestokk for temperaturen i førindustriell tid.



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 08:51 (CET)