Werner Romberg
| Werner Romberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1909[1] Berlin | ||
| Død | 5. feb. 2003[1] (93 år) Heidelberg[2] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer, fysiker | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (1930–1933)[2] Universitetet i Heidelberg (1928–1930)[2] | ||
| Far | Julius Romberg[2] | ||
| Parti | Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands[2] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Norge (1947–) | ||
Werner Romberg (født 16. mai 1909 i Berlin, død 5. februar 2003 i Heidelberg) var en tysk-norsk matematiker. Han gjorde seg kjent spesielt innen anvendt matematikk ved utvikling av en ny måte å beregne numeriske verdier til matematiske integraler. Denne metoden blir vanligvis kalt for Romberg-integrasjon.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Werner Romberg vokste opp i Berlin og begynte i 1928 å studere fysikk og matematikk ved Universitetet i Heidelberg. En av hans professorer der var Philipp Lenard som var blitt berømt for sine arbeider med katodestråler og den fotoelektriske effekt. Lenard ble senere kjent for sine sterke sympatier for den voksende nazismen i landet.
Romberg gjorde seg ferdig med første del av studiet i 1930 og begynte samme år med et videregående arbeid for en doktorgrad i München under ledelse av Arnold Sommerfeld.
Forsker[rediger | rediger kilde]
Han var på den tiden en av Tysklands ledende teoretiske fysikere. Doktorgradsarbeidet Zur Polarisation des Kanalstrahllichtes omhandlet polarisasjon av lyset som kanalstråler kunne produsere.[3]
Romberg, som hadde delvis jødisk bakgrunn, engasjert seg sterkt i kampen mot Hitler og nazistene. Etter den nazistiske maktovertagelsen i 1933 og fullføringen av doktorgraden tok Romberg samme år en stilling i Dnepropetrovsk i den ukrainske delen av Sovjetunionen. Men etter noen få år der fikk han som tysker ikke lenger oppholdstillatelse og reiste i 1937 til Praha hvor han livnærte seg som privatlærer. Der følte han seg heller ikke trygg på grunn av nazistenes planer om å overta landet.
[rediger | rediger kilde]
Gjennom sitt akademiske nettverk fikk han kontakt med Egil Hylleraas som hjalp ham med å komme til Oslo hvor han høsten 1938 ble ansatt i en assistentstilling.[4] Men da Tyskland okkuperte Norge i april 1940, måtte Romberg igjen flykte. Denne gangen til Uppsala hvor han ble til krigens slutt da han returnerte til Oslo og gruppen til Hylleraas.
I samme forskningsgruppe arbeidet Harald Wergeland som i 1946 ble utnevnt til professor ved NTH i Trondheim etter Johan Holtsmark. I sin nye stilling arbeidet Wergeland for å få Romberg med seg. Dette lyktes i 1949 da Romberg ble ansatt som dosent i fysikk. Han hadde da blitt norsk statsborger etter at hans tyske statsborgerskap var blitt tatt fra han fem år tidligere.[3] Det var i denne stillingen han i 1955 publiserte sitt viktigste arbeid Vereinfachte numerische Integration som inneholdt den mer presise algoritmen for numerisk integrasjon som skulle få hans navn.[5] I 1960 ble han utnevnt til professor i anvendt matematikk.[6]
Gjennom sine forelesninger styrket Romberg aktiviteten spesielt innen numerisk analyse. Han hadde tidlig fattet interesse for elektroniske regnemaskiner og var i Oslo med i planleggingen av den norskbygde datamaskinen NUSSE.[3] I 1962 tok NTH i bruk sin første, elektroniske regnemaskin GIER som la grunnlaget for en ny utvikling av faget.
Tilbake til hjemlandet[rediger | rediger kilde]
Romberg sa opp sin stilling ved NTH i 1968 da han ble ansatt som professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Heidelberg. Her ble han til han gikk av med pensjon i 1978. Han beholdt sitt norske statsborgerskap.
Han bidro med opplysninger til boken om spionen Paul Rosbauds besøk i Norge skrevet av Arnold Kramish.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c B. Owren, Kongelige Norske Videnskapers Selskap Skrifter 4, 149-155 (2011).
- ^ R. Siegmund-Schultze, Mathematicians Fleeing from Nazi Germany: Individual Fates and Global Impact, Princeton University Press, New Jersey (2009). ISBN 978-0-691-14041-4.
- ^ W. Romberg, Kongelige Norske Videnskapers Selskap Forhandlinger 28 (7), 30-36 (1955).
- ^ P.C. Hemmer og I. Svare, Linjen for Teknisk Fysikk 75 år, NTNU (2007). ISBN 978-82-303-0937-7.
- ^ Kramish, A. (1987). Griffen: den største spionhistorien. Oslo: Cappelen. ISBN 8202107431.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tore Håvie, Proceedings of the seminar held in honor of Werner Romberg at the University of Trondheim, Trondheim, December 8-10, 1988, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, (1989).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- J.J. O'Connor and E.F. Robertson, Werner Romberg biography, MacTutor, University of St. Andrews, Scotland.
- Wener Rombergs privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket