Reichsgau Wartheland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Warthegau)
Hopp til navigering Hopp til søk
Reichsgau rundt 1941
Etniske tyskere fra det sovjetiske-okkuperte østlige Polen ankommer Wartheland for å bosette seg, mai 1940.

Reichsgau Wartheland (opprinnelig Reichsgau Posen, noen ganger referert til kun som Warthegau) var navnet den tyske regjering gav til den vestlige og største av de delene av Polen som ble innlemmet i det tyske riket etter okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig i 1939. Området var på 43905 km2.[1] Arthur Greiser var både gauleiter (partileder) og Reichsstatthalter til 1945.[2][3] Den delen av Polen som ikke ble innlemmet i det tyske riket ble styrt som det såkalte Generalguvernementet.

Navnet «Wartheland» refererer til det tyske navnet på elven Warta (Warthe). Territoriet tilsvarte i hovedsak den tidligere Posen-provinsen i Det tyske riket. Hoveddelene av området var under prøyssisk kontroll i årene 1793 til 1807. Deretter var store deler underlagt Hertugdømmet Warszawa, som var en fransk klientstat under Napoleon. Deretter var dette fram til 1848 en del av Kongress-Polen.[klargjør]

Polakkene oppnådde autonomi i området etter første verdenskrig.

Etter annektering av «Reichsgau Wartheland» begynte Tyskland en germanisering av området.[4] Wartheland skulle gjøres til et forbilde for andre deler av riket i administrativ, rasemessig og politisk forstand.[3] Innen mars 1941 hadde 490 000 etnisk tyske flyttet til Tyskland eller tysk-okkuperte områder, de fleste slo seg ned i Wartheland - den annekterte delen av Polen. De etniske tyske, Volksdeutsche, ble etter avtaler med de baltiske landene, Sovjetunionen og Romania overført derifra.[5] Flere tusen sivile (en stor del kvinner) ble rekruttert fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området blant annet ved arbeid i barnehager, grunnskole og sosialtjenester. Rekrutteringen var bare delvis frivillig og blant annet ble en del lærere ganske enkelt utplassert. Disse hadde blant annet i oppdrag å skape en sosial distanse mellom etnisk tyske og andre folkegrupper. I nazistenes propaganda skulle bosetterne fungere som en mur mot den «slaviske bølge». Bosettingen av etniske tyskere var blant annet mulig ved fordrivelse av eksisterende befolkning jøder og etniske polakker. Målet var blant annet å utslette den polske nasjon og kultur. Det var få tyske protester mot den brutalitet mot andre folkegrupper begått av tysk politi. I landsbyer og områder med overveiende etnisk tysk befolkning var målet å nazifisere befolkningen og konsolidere tysk kultur.[6] Wartheland hadde 9 millioner egentlig polske borgere, 1,5 eller 2 millioner av disse ble fordrevet østover, likevel var de annekterte området langt fra «germanisert».[5] Det var også planer om å tildele gårdsbruk til soldater som hadde gjort seg særlig fortjent.[7]

Ved Chełmno opprettet okkupasjonsmakten utryddelsesleiren Kulmhof i 1941.[8] Den tyske okkupanten gjennomførte viktig deler av holocaust i Wartheland. Den første stor gettoen, Ghetto Litzmannstadt, ble opprettet der, og sommeren 1941 vurderte okkupasjonsledelsen å utslette gettoene og drepe alle jødene der. I Kulmhof tok man i bruk gassvogner som avlivingsmetode i slutten av 1941.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. 
  2. ^ Enander, Bo (1945). Slik hersket herrefolket. Oslo: Gyldendal. 
  3. ^ a b Huener, J. (2014). Nazi Kirchenpolitik and Polish Catholicism in the Reichsgau Wartheland, 1939–1941. Central European History, 47(1), 105-137.
  4. ^ Harvey, E. (2012). Management and Manipulation: Nazi Settlement Planners and Ethnic German Settlers in Occupied Poland. In Settler Colonialism in the Twentieth Century (pp. 109-126). Routledge.
  5. ^ a b Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe. Foreign Affairs, 20(4), 705-718.
  6. ^ Harvey, E. (2001). ‘We Forgot All Jews and Poles’: German Women and the ‘Ethnic Struggle’in Nazi-occupied Poland. Contemporary European History, 10(3), 447-461.
  7. ^ Mogens, Victor (1944). Annen verdenskrig. Oslo: Utenriksforlaget. 
  8. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105238. 
  9. ^ Kershaw, I. (1992). Improvised genocide? The emergence of the ‘final solution’in the ‘Warthegau’. Transactions of the Royal Historical Society, 2, 51-78.