Waldemar von Knoeringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Waldemar von Knoeringen
Født6. oktober 1906[1][2]
Huglfing
Død2. juli 1971[2] (64 år)
Bernried am Starnberger See
Gravlagt Waldfriedhof München
Beskjeftigelse Politiker[3]
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Den bayerske fortjenstorden, Bayerische Verfassungsmedaille in Gold, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Großes Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich

Waldemar Freiherr von Knoeringen (født 6. oktober 1906 i Rechetsberg (Kreis Weilheim), død 2. juli 1971 i Bernried am Starnberger See) var en tysk politiker (SPD).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Knoeringen tilhørte en gammel tysk adelsslekt, hvis deltagelse i korstogene er dokumentert. Flere medlemmer av familien var biskoper og abbeder i den katolske kirke i Bayern. Hans familievåpen befinner seg på en avbildning av konsilet i Konstanz.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1926 ble han medlem av SPD. For ham var det bare dette partiet som stod for både rettferdighet og frihet. Da det var sjelden at adelige var sosialdemokrater på denne tiden, gikk han tidvis under navnet Den røde baron (et navn Manfred von Richthofen er bedre kjent under).

Landflyktig under nasjonalsosialismens tid[rediger | rediger kilde]

I 1933 ventet han med maskingevær sammen med sine venner fra Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold på signalet til opprør, men signalet kom aldri, og Knoeringen flyktet til Østerrike. Gestapo fengslet hans forlovede Juliane og truet med å kun løslate henne hvis Knoeringen meldte seg frivillig. Av redsel for at Knoeringen ville gjøre dette innledet Juliane en sultestreik, ble løslatt og flyktet til Tirol.

Fra 1933 var han medlem av den antinazistiske gruppen Neu Beginnen. Knoeringen levet av å holde foredrag, hovedsakelig for det østerrikske sosialdemokratiske partiet.

Etter at Engelbert Dollfuß grep makten i Østerrike flyktet han til Tsjekkoslovakia. Der møtte han Léon Blum, som hjalp ham og andre sosialdemokrater å få innreisevisa til Frankrike. Her åpnet han et fotoatelier, men forretningen gikk dårlig.

Ved krigsutbruddet var han i England. Fra 1940 til 1943 arbeidet han for den tyskspråklige redaksjonen i BBC. Han sluttet i BBC etter at han ikke lenger fikk arbeide selvstendig med programmene og han heller ikke hadde fått gjennomslag for sitt krav om å få sendemanuscripter på forhånd.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1946 reiste Knoeringen tilbake til Tyskland. På grunn av sin emigrasjon og sitt «arbeide for fienden» ble han sterkt fiendtlig mottatt av mange. Han engasjerte seg i gjenoppbyggelsen av SPD i Bayern, og var fra 1947 til 1963 formann for SPD i Bayern. Fra 1958 til 1962 var han også viseformann i SPD. Han var medlem av den bayerske landdagen fra 1946 til 1970 (frem til 1962 som SPDs fraksjonsformann), og fra 1949 til 1951 var han også medlem av Forbundsdagen.

1954 oppnådde Knoeringen i koalisjonsforhandlinger med Bayernpartei, FDP og GB/BHE dannelsen av den såkalter Firerkoalisjonen under Wilhelm Hoegner og dermed den frem til idag eneste avløsning av CSU som regjeringsparti i Bayern.

I sin tale ved partikongressen i 1959 gikk han inn for Godesberger-programmet, SPDs nye partiprogram som markerte den for lengst fullførte forvandlingen fra sosialistisk arbeiderparti til pragmatisk (og sentrumsorientert) folkeparti. Han hadde vært en av de viktigste personene i utarbeidelsen av dette programmet. I 1965 tilhørte han SPDs skyggekabinett i tilfelle en valgseier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, 122603852, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122603852
  2. ^ a b grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, 13. apr. 2018, 11001142
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]