Tucker – En mann og hans drøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tucker - En mann og hans drøm
orig. Tucker: The Man and His Dream
Generell informasjon
SjangerBiografisk drama
Prod.landUSA
Utgivelsesår12. desember 1988 (USA)
6. oktober 1988 (Norge)
Lengde110 min.
Aldersgrense5 år (1988) (Norge)
Bak kamera
RegissørFrancis Ford Coppola
ManusforfatterArnold Schulman
David Seidler
ProdusentFred Fuchs
Fred Roos
KomponistJoe Jackson
SjeffotografVittorio Storaro
KlipperPriscilla Nedd-Friendly
Foran kamera
MedvirkendeJeff Bridges
Joan Allen
Martin Landau
Elias Koteas
Frederic Forrest
Christian Slater
Annen informasjon
FilmselskapParamount Pictures
Lucasfilm
Budsjett$24 millioner
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata
En 1948-modell Tucker Sedan

Tucker – En mann og hans drøm (originaltittel: Tucker: The Man and His Dream) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1988 som handler om den amerikanske oppfinneren og bilprodusenten Preston Tucker. Regi er ved Francis Ford Coppola. Hovedrollen som Tucker spilles av Jeff Bridges.

Filmen ble jevnt over godt mottatt av anmelderne, men ble til tross for det ingen publikumssuksess.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler om Preston Tucker, som var en bildesigner som like etter andre verdenskrig startet på sitt livs drøm: Å bygge en fremtidsbil som kunne selges til kundene for en rimelig penge. Tuckers bil var utstyrt med flere moderne nyvinninger, blant annet direkte innsprøyting, skivebremser, setebelter og andre finesser som skulle bli standard på biler flere år senere. De store bilprodusentene gjør imidlertid hva de kan for å motarbeide Tucker og han møter også motgang fra enkelte politikere. Etterhvert blir han utsatt for grove beskyldninger om korrupsjon og trukket for retten.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne

Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes[1] og 74% på Metacritic.[2] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Ebert mente at filmen ikke gikk tett nok innpå Tucker.[3]

Aftenpostens anmelder gav den middels god omtale.[4]

Kostnader og inntekter

Filmen innbrakte kun $19,6 millioner på amerikanske kinoer.[5] Produksjonskostnadene var på ca $23 millioner.[6] Filmen ble ansett som en kommersiell fiasko siden den ikke greide å dekke kostnadene.[7]

Priser

Martin Landau vant en Golden Globe for sin rolle i filmen, og ble i tillegg nominert til Oscar for beste birolle. Den ble nominert i ytterligere to Oscar-kategorier. Dean Tavoularis vant en BAFTA for beste produksjons design. Filmen ble i tillegg tildelt en rekke mindre filmpriser.[8]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]