Viktor Emanuel av Napoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktor Emanuel av Napoli
Født12. feb. 1937[1][2][3]Rediger på Wikidata
Napoli (Kongedømmet Italia)
Død3. feb. 2024[4]Rediger på Wikidata (86 år)
Genève
BeskjeftigelseGründer Rediger på Wikidata
Embete
  • Head of the House of Savoy (1983–2024) Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstitut Florimont
Universitetet i Torino
EktefelleMarina Doria (19712024)[5]
FarUmberto II av Italia[6]
MorMarie José av Belgia[6]
SøskenPrinsesse Maria Pia av Bourbon-Parma (eldre søster)
Prinsesse Maria Gabriella av Savoia (yngre søster)
Maria Beatrice di Savoia (yngre søster)
BarnEmanuele Filiberto di Savoia[6]
NasjonalitetKongedømmet Italia (19371946)
Italia (19462024)
GravlagtSuperga-basilikaen[7]
Medlem avSankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Utmerkelser
6 oppføringer
Annunziataordenen
Savoies sivile fortjenstorden
Konstantinordenen
Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa
Order of Saint Peter of Cetinje
Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet
Våpenskjold
Viktor Emanuel av Napolis våpenskjold

Viktor Emanuel (it. Vittorio Emanuele Alberto Carlo Teodoro Umberto Bonifacio Amedeo Damiano Bernardino Gennaro Maria) (født 12. februar 1937, død 3. februar 2024) var prins av Napoli, overhode av huset Savoia og tronpretendent til Italia. Han var kjent blant italienske monarkister som Viktor Emanuel IV. Han var frem til sin død bosatt i Sveits.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Umberto II, den siste kongen av Italia, og prinsesse Marie José av Belgia. Den italienske kongefamilien ble bortvist fra Italia da han var ni år gammel.

I sin ungdom levde han et utsvevende liv, og hadde en lang rekke romanser, blant annet med Brigitte Bardot.

Livet som tronpretendent[rediger | rediger kilde]

Han bodde i Genève i Sveits, og noe i Portugal, besøkte Italia første gang i 2003. Han har tabbet seg ut flere ganger mens han prøvde, i løpet av hele sitt liv, å overbevise italienske politikere å avskaffe en setning i den italienske grunnloven som ikke tillot Savoia-tronarvingene å komme tilbake til Italia: da han ble intervjuet like før nasjonalforsamlingen skulle vedta reformen som ville gitt ham adgang til republikken, på et spørsmål om hva han syntes om raselovene som ble signert av hans bestefar i 1938 svarte han rolig at «de var vel ikke så fryktelige». Intervjuet forsinket reformen, som ble endelig vedtatt så sent som 2003.

I 1978 drepte han Dirk Hamer, en tysk turist, med et geværkule ment til en annen person (han var i beruset tilstand). Noen italienere spøkte at han endelig hadde fått med seg at Savoia-familien hadde blitt sendt i eksil fordi de ikke hadde skutt på tyskerne, men ikke ennå at verdenskrigen var over. Han ble frikjent av franske dommere, men han sa senere «jeg var skyldig [...] men jeg må si jeg lurte dem».

Han var medlem i Propaganda 2, en slags subversiv frimurerorganisasjon som hadde som mål å styrte demokratiet i Italia og innføre en autoritær stat, ledet av Licio Gelli. Han var også en god venn av den iranske sjahen Muhammed Reza Pahlavi, som han drev våpenhandel for.

På den 16. i juni 2006 ble han pågrepet på grunn av korrupsjon og hallikvirksomhet.

Han døde 3. februar 2024 i Genève i Sveits.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Kronprinz Victor Emanuel von Savoyen, Munzinger IBA 00000008116, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p8700.htm#i86995, oppført som Vittorio Emanuele IV di Savoia-Carignano, Crown Prince of Italy[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2070343, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ la Repubblica, «È morto a Ginevra Vittorio Emanuele di Savoia. Il figlio dell’ultimo re d’Italia aveva 86 anni», utgitt 3. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p8700.htm#i86995, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Vittorio Emanuele of Savoy has died. The funeral on Saturday 10th in Superga», utgitt 5. februar 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]