Vikinggarden Avaldsnes

Vikinggarden Avaldsnes er en samling rekonstruerte bygninger på Avaldsnes, nord på Karmøy i Rogaland. Gården ligger på en liten skogkledd øy i Karmsundet, ca. 10 minutters gange fra Avaldsnes kirke og Nordvegen Historiesenter.

Kongene som holdt til på Avaldsnes kongsgård, hadde sine bygninger oppe på selve kirkeplatået. Vikinggården Avaldsnes er ikke en rekonstruksjon av kongsgården, men av en vanlig bondegård. Her formidles historien om hvordan vanlige bønder bodde og levde i vikingtiden.

Vikinggården er en del av Avaldsnesprosjektet. Den ble utviklet i samarbeid med Arkeologisk museum i Stavanger som del av et eksperimentelt arkeologisk forskningsprosjekt for å få ny kunnskap om vikingtidens byggeskikk.

Vikinggården har rekonstruerte bygninger fra flere steder i Rogaland. Gården brukes som historisk leirskole, men er åpen for turister i sommersesongen. Hvert år i juni arrangeres det en Vikingfestival her.

Langhus[rediger | rediger kilde]

Langhuset er en rekonstruksjon fra en tuft av et langhus funnet på gården Oma i Time kommune. Det ca. 24 m lange grindbygde huset stod ferdig i 1997.

Bygget er et ”treskipet langhus” med parvis plasserte stolper som bærer takets vekt. Det er i hovedsak bygget av eik og furu. De buede langveggene er et typisk trekk ved byggeskikken i vikingtiden. Taket er dobbeltkrummet og tekket med spon. Selve formen på taket får bygget til å ligne et hvelvet skip og gir en stabil konstruksjon. Som vindusruter er det brukt glimmer.

Omkring huset var det opprinnelig en steinmur som skulle beskytte mot vær og vind. Den er nå tatt ned i forbindelse med vedlikehold. Det er uvisst om den settes opp igjen. Innvendig er huset inndelt i flere rom. Det største rommet har et ildsted i midten, der røyken går ut gjennom en ljore i taket. Pallene langs veggene fungerer som sittebenker om dagen og senger om nettene. Et hus som dette kunne være et hjem for en storfamilie med foreldre, barn, besteforeldre, tjenestefolk og treller.

Som grunnlag for rekonstruksjon er det i tillegg til den arkeologiske tomten, brukt husformede gravsteiner (hogbacks) fra vikinggraver i Storbritannia, relikvieskrin formet som hus og broderte hus på veggtepper fra vikingtiden.^[1]

Naust[rediger | rediger kilde]

Naustet er en rekonstruksjon av et naust fra vikingtid funnet i 1991 på Nordbø i Rennesøy kommune. Det er ca. 32 m langt, 15 m bredt på det videste og 7,5 m høyt på det høyeste. Naustet stod ferdig i 2004.^[2]

Naustet er bygget av eik og furu. Taket har sperrer som går heilt ned til bakken. Denne skjelkonstruksjonen er selvbærende. Man slipper å ha tverrgående bjelker, og et skip med høy stavn kan derfor få plass i naustet. I forbindelse med byggetillatelse og ferdigattest måtte dimensjonering av bærekonstruksjon dokumenteres. Takets krumme utforming gjorde det vanskelig å dokumentere bæreevnen, derfor ble det likevel lagt inn tverrbjelker.

Åpningen mot sjøen har et dørsystem som kan fjernes slik at et skip kan trekkes inn og ut.^[3]

Naustet på Rennesøy er tolket som et leidangsnaust. Leidangen var en sjømilitær forsvarsordning utviklet i vikingtiden. Leidangen var inndelt i skipreider, der et bestemt antall gårder hadde ansvaret for å bidra med skip, utstyr og mannskap. Leidangen var derfor en form for skattlegging og verneplikt.

Vi vet også at leidangsnaust ble brukt til store gilder. Håkon Håkonsson, som bygde Olavskirken på Avaldsnes, ble blant annet kronet i et leidangsnaust.

Rundhus[rediger | rediger kilde]

Rundhuset er en rekonstruksjon av funn gjort ved arkeologiske utgravninger på Hundvåg i Stavanger kommune. Der ble det avdekket fire stolpehull etter takbærende stolper, og rundt disse var det en sirkelformet voll som markerte en vegg. Rundhuset ble bygget høsten 2001.

Lenge trodde man at slike runde hus ikke var en del av skandinavisk byggeskikk, men etter hvert har arkeologiske utgravninger avdekket runde tufter som ikke kan tolkes som annet enn bygninger. Siden det bærende systemet er firkantet, var hovedutfordringen å finne ut hvordan de runde veggene kunne føyes sammen med taket. Konstruksjoner i stavkirker var en viktig ledetråd for å løse problemet.

Rundhuset er bygget av furu og eik med stående veggbord i en syllstokk. I midten er det et ildsted. Røyken går ut gjennom en åpning med luke øverst i taket. Taket er av vertikale over- og underliggende furubord.

Hvilken funksjon rundhusene hadde i vikingtiden, vet vi ikke. Det er spekulert på om de kan ha vært brukt som gudehov, og at slike runde hus er en slags ”missing link” mellom gudehov og stavkirker.

Grophus[rediger | rediger kilde]

Grophusene er rekonstruksjoner av funn fra islandske og norske grophus. Slike hus var vanlige i vikingtiden. Siden vikinggården ble etablert, har vi restaurert og bygget nye grophus flere ganger. En finner gjerne flere grophus på et gårdsanlegg.

Grophusene er gravd ½ m ned i bakken slik at gulvet er under bakkenivå. Dette gjør dem kjølige om sommeren og varme om vinteren. De buede veggene er laget av flettverk og klint med en blanding av leire, mold, kumøkk og vann.

Grophus ble brukt til ulike sysler. Det er gjort funn av spinnehjul, vevtyngder og synåler som tyder på at husene kan ha vært brukt til vevstuer og annet tekstilarbeid. Inne i et av grophusene på Vikinggarden er det en steinovn. Her kan kjøtt og fisk røykes, og urter henges til tørk i taket.

Servicebygg[rediger | rediger kilde]

Bygget ligger like ovenfor kaien. Huset er utvendig bygd på grunnlag av arkeologiske funn fra Ytre Moa i Sogn på 1960-talet. Huset ble da datert til å være fra vikingtid.^[4] Etter at bygget vårt stod ferdig i 1998, viste nye arkeologisk undersøkelser i 2002 at huset opprinnelige hadde vært lengre. ^[5]

Det vesle, torvtekte huset på Vikinggarden ligner dermed mer på et hus fra middelalderen enn fra vikingtid. Byggematerialet er eik og furu, og taket er tekket med torv. Under torven ligg det never. Innvendig rommer bygningen moderne fasiliteter som WC, dusj, garderobe og kjøkkenkrok.

Administrasjonsbygg[rediger | rediger kilde]

Huset er bygget som et tradisjonelt grindbygd hus, men siden det blir brukt som kontorbygg, har det fått vindusruter i gavlen.

Overnattingsbygg[rediger | rediger kilde]

Huset er bygget som et tradisjonelt grindbygd hus. Det blir benyttet til overnatting for leirskoleelever. Huset har små vinduer med glimmerruter i gavlene. Det er funnet flere lignende hus med rette vegger under utgravninger av «vikingbyer». Slike hus var i midlertid ikke vanlige på norske gårdsanlegg i vikingtiden. Så langt man vet ut fra et funnfattig materiale, var de buede langveggene dominerende her.

Gårdstun med skjul og boder[rediger | rediger kilde]

Gamle inngjerdingsmetoder som skigard og flettverksgjerder er brukte for å gjerde inn tunet. Flere steder på gården finnes også større og mindre skjul og boder som blir brukte til ulike formål. Noen er redskapsskjul, verksteder og lager. Andre blir benyttet når det er dyr på gården. Vikinggården har også en egen urtehage.