Avaldsnesprosjektet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Avaldsnes kongsgårdruin fra middelalderen under utgravning i 2017

Avaldsnesprosjektet, opprettet i 1993 av Karmøy kommune med Marit Synnøve Vea som leder, har i mange år arbeidet med forskning og formidling knyttet til historien i avaldsnesområdet. Initiativtakere til prosjektet var Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum i Stavanger

Hovedmålsettingen med prosjektet var å aktivisere Avaldsnes som kulturminneområde på grunnlag av det vi vet og gjennom nyvunnet kunnskap, slik at Avaldsnes får den sentrale plassen området bør ha i lokal og nasjonal sammenheng. Målet skulle oppnås ved å initiere undersøkelser og forskningsprosjekter, utvikle et levende kulturminnesenter, skjøtte kulturminner og landskap og gi informasjon til lokalbefolkning og turister. [1][2][3][4]

Arkeologisk museum, Stavanger finner ukjente graver på Kongshaugen, Avaldsnes under prøvesjaking i 2005.

Undersøkelser og forskning[rediger | rediger kilde]

Fra 1992 - 2006 gjennomførte Arkeologisk museum, UiS en rekke prøvegravninger og registreringer på Avaldsnes. Resultatet fra disse undersøkelsene var grunnlaget for etableringen av Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, underlagt Kulturhistorisk museum, UiO og ledet av professor Dagfinn Skre. Kongsgårdprosjektet som pågikk fra 2007 - 2019, har resultert i to publikasjoner.[5] [6]Denne nye kunnskapen skal også danne grunnlaget for nye utstillinger i Nordvegen Historiesenter.

Det mest synlige resultatet av Kongsgårdprosjektets undersøkelser er murene etter hovedbygningen i Avaldsnes kongsgård fra middelalderen. Den ble funnet i 2012 og avdekket i 2017. Kongsgårdanlegget ble trolig påbegynt av Håkon Håkonsson samtidig som han bygget Olavskirken og fullført av Håkon V Magnusson rundt 1300. Ruinene er nå under konservering. Murene skal etter planen være ferdig konservert i 2023.[7]

Stavanger maritime museum har siden 1998 samarbeidet med Avaldsnesprosjektet om undersøkelser i havneområdet.[8] [9]Dette arbeidet ble i 2019 videreført gjennom opprettelsen av prosjektet Avaldsnes - maktens havn, der også Arkeologisk museum, UiS og offshore miljøet i regionen er med.

Fra 1993 - 2004 organiserte Avaldsnesprosjektet en seminarserie kalt Karmøyseminarene. Ni seminarer ble gjennomført. Foredragsholdere fra hele Norden, samt internasjonale forskere, deltok. Foredragene er publisert i egne bøker. [10]

Av hensyn til middelalderkirken og det historiske landskapet er storparten av Nordvegen Historiesenter lagt under jorda.  

Utvikling av et kulturminnesenter[rediger | rediger kilde]

Vikinggarden Avaldsnes[11] ble bygget som del av et eksperimentelt arkeologisk forskningsprosjekt for å få ny kunnskap om vikingtidens byggeskikk. Dette skjedde i samarbeid med Arkeologisk museum i Stavanger. Gården har rekonstruerte bygninger fra flere steder i Rogaland. Langhuset stod ferdig i 1997, siden er det kommet til leidangsnaust, rundhus, grophus og flere mindre bygninger. Vikinggården brukes som historisk leirskole, men er åpen for turister i sommersesongen. Hvert år i juni arrangeres det en Vikingfestival her.

Nordvegen Historiesenter ble reist i 2005 for å markere at Avaldsnes er Tusenårssted i Rogaland fylke. Her formidles historien om Avaldsnes som maktsenter fra bronsealder til middelalder. Hovedvekten ligger på den tiden Avaldsnes var kongesete, fra ca. 200 – 1400 e. Kr. Harald Hårfagre er gjennomgangsfigur i utstillingene. Han forteller om herskere som bodde på Avaldsnes både før og etter hans egen tid. Historiene formidles ved hjelp av moderne virkemidler som film, lyd, lys, figurer og funn. Av hensyn til middelalderkirken og det historiske landskapet, er det meste av Nordvegen Historiesenter lagt under jorda.

Langhuset på Vikinggarden Avaldsnes stod ferdig i 1997.

Avaldsnes Leikvoll ligger like ved Nordvegen Historiesenter og stod ferdig i 2020. Dette er en aktivitetspark som inviterer barn til lek og læring om historien på Avaldsnes og om norrøn mytologi,

Det er laget flere kulturstier som går gjennom det historiske landskapet. Her er det også satt opp informasjonsskilt som forteller om kulturminnene i landskapet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]