Vesterbygd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over Vesterbygd i Grønland. De røde prikkene markerer kjente gårdsrester.

Vesterbygd (norrønt Vestribygð) er ett av to hovedområder for norrøn bosetting på Grønland etter år 985.

Området dekker det meste av nåværende Nuuk kommune. Det er funnet rester etter nesten 95 gårdsbruk. På det meste kan bosettingen ha omfattet 1 000 innbyggere totalt. Den største gården i Vesterbygd var Sandnes.[1]

Befolkningen innvandret fra Island og Norge. Omkring år 1350 forsvant de siste menneskene derfra. Fra rundt år 1200 ble vinteren kaldere, med mer havis som gjorde det tiltagende vanskelig å landsette livsnødvendige varer.[2] Varebyttet var basert på blant annet hvalfangst ved Diskobukta, siden narhvaltann var etterspurt i Europa. I starten av 1800-tallet iverksatte Det kongelige nordiske oldskriftselskab registreringer av norrøne ruiner. I dag kjenner man til rundt 95 ruingrupper etter gårdsanlegg og to kirker.[3]

Det er få skriftlige referanser til Vesterbygd, men i Flatøybok nevnes tre kirker i Vesterbygd: Sandnes kirke i Lysefjord, Hop kirke i Agnefjord og Aanevig kirke i Rangefjord. Knokler, særlig reinsdyrgevir, ble i større grad brukt til redskaper enn i Østerbygd, tolket som tegn på at folk i Vesterbygd hadde dårligere tilgang på jern.[4]

Bosetningen i Vesterbygd er sist beskrevet en gang mellom 1341 og 1360, da presten Ivar Bardarson i 1341 ble sendt til Grønland av biskop Håkon i Bergen, trolig som hjelp til biskop Árni den gamle i Garðar. I annaler og gamle brev fremkommer at Ivar prest lenge hadde vært rådmann i Garðar og på vegne av bispestolen reiste rundt og tilså kirkegodset på Grønland. I Vesterbygd fant han bare forlatte gårder[5] da han ankom for å undersøke forholdene og «bringe innbyggerne støtte mot eskimoenes angrep». Men der var «ingen Mand, endten christenn eller heden, uden noget villdt Fæ og Faaer».[6]

På den ene gården kunne arkeologene rekonstruere beboernes siste måneder. De flyttet ut i fjøset, trolig for å holde varmen. Så ble husdyrene slaktet og spist, hundene aller sist. Deretter spiste de ryper, trolig fanget i snarer. Endelig tyder insektfaunaen på at det har ligget døde i fjøset. Noen har fjernet og begravet dem, kanskje av Ivar Bardarsons folk.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Greenland History». Arkivert fra originalen 7. mai 2012. Besøkt 13. februar 2011. 
  2. ^ Kristian Sjøgren: «Derfor forsvant vikingenes etterkommere fra Grønland», Forskning 22. juni 2014[død lenke]
  3. ^ Barr, Susan: «Vesterbygd» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. januar 2022 fra [1]
  4. ^ Øyvind Fuglestved Bakkevig: «Jakt og jordbruk i Eirik Raudes land», masteravhandling, UiO 2009
  5. ^ «Om islendingers og nordmenns bosetning på Grønland midt i det 14 århundre, og om skjebnen der til de islandske nybyggerne.»
  6. ^ «Ivar Bårdsson» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. januar 2022 fra [2]
  7. ^ Christian Keller: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?», P2-akademiet bind XXXVI (s. 111), ISBN 9788275961608