Vasilij Abajev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vasilij Ivanovitsj Abajev (ossetisk Абайты Васо, russisk Василий Иванович Абаев, født 15. desember 1900 i Kobi, dengang i Russland, nå i Georgia, død 18. mars 2001) var en etnisk ossetisk sovjetisk språkforsker som studerte ossetisk og andre iranske språk.

Abajev var elev ved gymnaset i Tiblisi fra 1910 til 1918 og gikk ut av universitetet i Leningrad i 1925. Han studerte iranistikk under Friedman, og kom i likhet med mange andre unge språkforskere under innflytelse av Nikolaj Marr. I 1928 sluttet han seg til Marrs jafetiske institutt. Etter Marrs død konsentrerte han seg om iranske studier og feltarbeider i Ossetia. I 1945 flyttet han tilbake til Leningrad, hvor han offentliggjorde et arbeid om Nart-sagaene, samt en ordbok og en grammatikk over ossetisk. Da Stalin fordømte Marrs språkvitenskapelige teorier ble det jafetiske instituttet utrensket, men Abajev gikk klar.

Fra 1950-årene var Abajev anerkjent som verdens ledende autoritet når det gjaldt skytisk og sarmatisk språkforskning. Sammen med sin venn Georges Dumézil viste han sammenhengen mellom skytisk og moderne ossetisk. Han påviste også enkelte påfallende likheter mellom ossetisk og keltisk mytologi. Hans hovedverk, en etymologisk ordbok for ossetisk, ble utgitt i fire bind mellom 1959 og 1989.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]